Du er her:

Klima- og miljørådgiver Bo Eide i Tromsø kommune rydder nok en strand fri for søppel. Han finner mye søppel fra fiskeriene og forskjellige typer forbruksplast. Foto: Bo Eide

Klima- og miljørådgiver Bo Eide i Tromsø kommune rydder nok en strand fri for søppel. Han finner mye søppel fra fiskeriene og forskjellige typer forbruksplast. Foto: Bo Eide.

Plastverstingene blant oss

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Du kjenner dem godt fra før. Det er plasten som finnes i eller rundt produkter vi bruker daglig, og du må neppe bevege deg særlig langt før du finner dem. Det er i havet mye av søppelet vårt ender. Noe tas med av vær og vind, noe går ut gjennom avløpet, noe kastes direkte på sjøen og noe kommer med havstrømmene fra andre land. Summen av dette blir en formidabel mengde plast som driver rundt, skylles opp på strender eller synker til bunnen. Marinbiolog Per-Erik Schulze. Foto: Tor Bjarne Christensen.
Marinbiolog Per-Erik Schulze. Foto: Tor Bjarne Christensen.

De 12 plastverstingene
Natur & miljø har sammenstilt tallene fra strandryddinger i Telemark med tall fra Østfold og Troms og Strandrydderapporten 2017. Resultatet er ei liste med den mest forsøplende forbruksplasten. Øverst på lista finner vi korker, drikkeflasker/bokser og Q-tips. Deretter følger ballonger, snacksemballasje, småposer, engangsbestikk og sugerør, annen matemballasje, handleposer, plastkopper, plastleker og lightere.
– Det er på høy tid at vi får gjort noe med forbruksplasten. Slik det er nå, kan det ikke fortsette. Noen typer plast må forbys, det må innføres avgift på andre typer og man bør innføre pant på langt flere typer emballasje, sier Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet.

Nesten halvparten fra forbruk
Det strandrydderne finner mest av er isopor, istykkerrevne små og store plastbiter og taustumper i ulike størrelser. Men det er også store mengder emballasje og forbruksplast. Ifølge Strandrydderapporten 2017, som Hold Norge Rent gir ut, stammer hele 45 prosent av avfallet fra personlig forbruk.
– Når du står der med sjokoladepapiret har du alltid et valg. Skal du kaste det i naturen, eller skal du ta det med og hive det i ei søppelkasse? Til syvende og sist er dette forbrukernes ansvar, sier Schulze.
– Samtidig er det mye produsenter og myndigheter kan gjøre for å gjøre det enklere for folk å la være å forsøple, sier Schulze.
Schulze har jobbet lenge med strandrydding og ble nylig tildelt Gullklypa 2018 av Hold Norge Rent for sin innsats. I flere år har han vært med og organisert mye av arbeidet med strandryddinger langs kysten av Telemark, hvor 6 strender har blitt overvåket spesielt. All plast som driver i land der blir registrert, til alle årstider.

Ryddejobben har så vidt begynt
I løpet av 2017 ble det samlet inn nærmere 77 145 drikkeflasker og bokser, 23 867 korker, 17 852 plastposer og 16 457 Q-tips på norske strender, ifølge Strandrydderapporten 2017. I alt 1374 tonn søppel ble samlet inn fra 2207 kilometer.

Selv om antall strandryddinger øker for hvert år, har ryddejobben bare så vidt begynt. Norge har en strandlinje på 100 000 kilometer, og mesteparten av søppelet som spres i naturen blir ikke samlet inn. Her er et eksempel: Hvert år er det 86 millioner plastflasker og bokser som ikke blir levert til pant, ifølge Infinitum AS som drifter pantesystemet i Norge. Infinitum anslår at 80 prosent av disse flaskene havner i restavfallet. Da gjenstår 20 millioner flasker som ingen vet hvor blir av. Det betyr at godt over 50 000 flasker forsvinner hver eneste dag, og det er god grunn til å tro at svært mange av dem havner i naturen. Til sammenligning ble snaue 50 000 flasker samlet inn på alle ryddeaksjonene i hele 2017.

Skader dyr
– Forbruksplasten er farlig for dyrelivet langs kysten og i havet. Korker og lightere har en form og en størrelse som gjør at de lett kan bli spist av sjøfugler og fisk. Poser og flasker som flyter i sjøen ligner på maneter og blir spist av hvaler og andre sjøpattedyr. Det har vi flere eksempler på fra den siste tiden. Q-tips, sugerør og biter av engangsbestikk har ofte skarpe, stikkende kanter som skader dyr når de forsøker å spise dem. I tillegg er det mange sjøfugler, seler og andre dyr som surrer seg inn i tau, liner fra ballonger og annet plastavfall. Vi ser også at vilt og husdyr får i seg emballasjeplast fordi de tror det er mat, sier Schulze.

Mye fiskeriplast i nord
Klima- og miljørådgiver Bo Eide i Tromsø kommune har jobbet med strandrydding i Tromsø fra 2010. Siden da er rundt hundre tonn søppel blitt ryddet bort fra om lag like mange strender i området.
– Jo lenger nord man kommer, jo mer fiskerirelatert avfall finner man. Det er mest taubiter i alle former, farger og størrelser, alt fra småbiter til store rester av tråler og nøter på noen hundre kilo, forteller Eide.

Rekvika i Troms er blant strendene i Norge som overvåkes jevnlig. I tillegg til avfallet fra fiskeriene, finnes det også her store mengder plastbiter i ulike størrelser og forbruksplast som korker, småposer, drikkeemballasje og Q-tips.

Søppelberg på havbunnen
Eide får snart et nytt våpen i kampen mot forsøplingen. Til sommeren ankommer en splitter ny ROV. Det er en undervannsbåt med kamera og lys, som vil gjøre det enklere å kartlegge hva som finnes på havbunnen.
– Selv om vi finner store mengder søppel på strendene, vet vi at det er mye mer ute i havet, sier Eide.

Ifølge tall Miljødirektoratet opererer med havner cirka 15 prosent av søppelet i havet på strendene. 15 prosent driver rundt i sjøen, mens 70 prosent ligger på bunnen.
– Jeg tror mengden søppel på havbunnen varierer veldig. Noen steder er det veldig mye, andre steder er det lite. Ting hoper seg opp på grunn av topografi og strømforhold. Og så vet vi at det finnes steder hvor folk har dumpet søppel i lange tider, sier Eide.
Dermed starter en ny og stor ryddejobb. Søppelberget på havets bunn.

Nyheter

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Erna og Jonas
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Hvem er grønnest - Erna eller Jonas?

27.07.2017

Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.

Partilederne samlet uten logo 7 2

Hvor dyrt vil de selge seg?

27.07.2017

Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?

Jonas Gahr Støre
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet

27.07.2017

Vil Jonas Gahr Støre lede Norge inn i det grønne skiftet om han blir statsminister? I Natur & miljøs statsministerduell svarer han selv. – Jonas Gahr Støre forsøker å fremstå som en grønn politiker, men overbeviser oss ikke, skriver Naturvernforbundets miljøpanel i sin bedømmelse av Støres svar.

Erna Solberg
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Erna Solberg, Høyre

27.07.2017

Hva kommer Erna Solberg til å gjøre med miljøet, hvis hun fortsetter som statsminister etter valget? Natur & miljø har utfordret henne til å svare på akkurat det. – Erna Solberg bruker mange fine ord, men kommer med få konkrete tiltak og lite forpliktende politikk, sier Naturvernforbundets miljøpanel i sin bedømmelse av Solbergs svar.

Rasmus Hansson
Natur & miljøs partilederutspørring

Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønne

27.07.2017

Vil Miljøpartiet De Grønne støtte Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre som statsminister, hvis de får sjansen etter valget 2017? Og hvilke miljøsaker vil de kreve gjennomslag for? Vi har spurt Rasmus Hansson.

Trine Skei Grande
Natur & miljøs partilederutspørring

Trine Skei Grande, Venstre

27.07.2017

Her er miljøkravene Trine Skei Grande og Venstre vil stille for å støtte Erna Solberg som statsminister etter valget 2017.

Knut Arild Hareide
Natur & miljøs partilederutspørring

Knut Arild Hareide, Kristelig Folkeparti

27.07.2017

Hvilken regjering vil egentlig Knut Arild Hareide fra KrF støtte etter valget 2017, og hvilke miljøsaker vil han kreve gjennomslag for? Svarene finner du her.

Viser fra 73 til 84 av totalt 387 artikler