Du er her:

Klima- og miljørådgiver Bo Eide i Tromsø kommune rydder nok en strand fri for søppel. Han finner mye søppel fra fiskeriene og forskjellige typer forbruksplast. Foto: Bo Eide

Klima- og miljørådgiver Bo Eide i Tromsø kommune rydder nok en strand fri for søppel. Han finner mye søppel fra fiskeriene og forskjellige typer forbruksplast. Foto: Bo Eide.

Plastverstingene blant oss

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Du kjenner dem godt fra før. Det er plasten som finnes i eller rundt produkter vi bruker daglig, og du må neppe bevege deg særlig langt før du finner dem. Det er i havet mye av søppelet vårt ender. Noe tas med av vær og vind, noe går ut gjennom avløpet, noe kastes direkte på sjøen og noe kommer med havstrømmene fra andre land. Summen av dette blir en formidabel mengde plast som driver rundt, skylles opp på strender eller synker til bunnen. Marinbiolog Per-Erik Schulze. Foto: Tor Bjarne Christensen.
Marinbiolog Per-Erik Schulze. Foto: Tor Bjarne Christensen.

De 12 plastverstingene
Natur & miljø har sammenstilt tallene fra strandryddinger i Telemark med tall fra Østfold og Troms og Strandrydderapporten 2017. Resultatet er ei liste med den mest forsøplende forbruksplasten. Øverst på lista finner vi korker, drikkeflasker/bokser og Q-tips. Deretter følger ballonger, snacksemballasje, småposer, engangsbestikk og sugerør, annen matemballasje, handleposer, plastkopper, plastleker og lightere.
– Det er på høy tid at vi får gjort noe med forbruksplasten. Slik det er nå, kan det ikke fortsette. Noen typer plast må forbys, det må innføres avgift på andre typer og man bør innføre pant på langt flere typer emballasje, sier Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet.

Nesten halvparten fra forbruk
Det strandrydderne finner mest av er isopor, istykkerrevne små og store plastbiter og taustumper i ulike størrelser. Men det er også store mengder emballasje og forbruksplast. Ifølge Strandrydderapporten 2017, som Hold Norge Rent gir ut, stammer hele 45 prosent av avfallet fra personlig forbruk.
– Når du står der med sjokoladepapiret har du alltid et valg. Skal du kaste det i naturen, eller skal du ta det med og hive det i ei søppelkasse? Til syvende og sist er dette forbrukernes ansvar, sier Schulze.
– Samtidig er det mye produsenter og myndigheter kan gjøre for å gjøre det enklere for folk å la være å forsøple, sier Schulze.
Schulze har jobbet lenge med strandrydding og ble nylig tildelt Gullklypa 2018 av Hold Norge Rent for sin innsats. I flere år har han vært med og organisert mye av arbeidet med strandryddinger langs kysten av Telemark, hvor 6 strender har blitt overvåket spesielt. All plast som driver i land der blir registrert, til alle årstider.

Ryddejobben har så vidt begynt
I løpet av 2017 ble det samlet inn nærmere 77 145 drikkeflasker og bokser, 23 867 korker, 17 852 plastposer og 16 457 Q-tips på norske strender, ifølge Strandrydderapporten 2017. I alt 1374 tonn søppel ble samlet inn fra 2207 kilometer.

Selv om antall strandryddinger øker for hvert år, har ryddejobben bare så vidt begynt. Norge har en strandlinje på 100 000 kilometer, og mesteparten av søppelet som spres i naturen blir ikke samlet inn. Her er et eksempel: Hvert år er det 86 millioner plastflasker og bokser som ikke blir levert til pant, ifølge Infinitum AS som drifter pantesystemet i Norge. Infinitum anslår at 80 prosent av disse flaskene havner i restavfallet. Da gjenstår 20 millioner flasker som ingen vet hvor blir av. Det betyr at godt over 50 000 flasker forsvinner hver eneste dag, og det er god grunn til å tro at svært mange av dem havner i naturen. Til sammenligning ble snaue 50 000 flasker samlet inn på alle ryddeaksjonene i hele 2017.

Skader dyr
– Forbruksplasten er farlig for dyrelivet langs kysten og i havet. Korker og lightere har en form og en størrelse som gjør at de lett kan bli spist av sjøfugler og fisk. Poser og flasker som flyter i sjøen ligner på maneter og blir spist av hvaler og andre sjøpattedyr. Det har vi flere eksempler på fra den siste tiden. Q-tips, sugerør og biter av engangsbestikk har ofte skarpe, stikkende kanter som skader dyr når de forsøker å spise dem. I tillegg er det mange sjøfugler, seler og andre dyr som surrer seg inn i tau, liner fra ballonger og annet plastavfall. Vi ser også at vilt og husdyr får i seg emballasjeplast fordi de tror det er mat, sier Schulze.

Mye fiskeriplast i nord
Klima- og miljørådgiver Bo Eide i Tromsø kommune har jobbet med strandrydding i Tromsø fra 2010. Siden da er rundt hundre tonn søppel blitt ryddet bort fra om lag like mange strender i området.
– Jo lenger nord man kommer, jo mer fiskerirelatert avfall finner man. Det er mest taubiter i alle former, farger og størrelser, alt fra småbiter til store rester av tråler og nøter på noen hundre kilo, forteller Eide.

Rekvika i Troms er blant strendene i Norge som overvåkes jevnlig. I tillegg til avfallet fra fiskeriene, finnes det også her store mengder plastbiter i ulike størrelser og forbruksplast som korker, småposer, drikkeemballasje og Q-tips.

Søppelberg på havbunnen
Eide får snart et nytt våpen i kampen mot forsøplingen. Til sommeren ankommer en splitter ny ROV. Det er en undervannsbåt med kamera og lys, som vil gjøre det enklere å kartlegge hva som finnes på havbunnen.
– Selv om vi finner store mengder søppel på strendene, vet vi at det er mye mer ute i havet, sier Eide.

Ifølge tall Miljødirektoratet opererer med havner cirka 15 prosent av søppelet i havet på strendene. 15 prosent driver rundt i sjøen, mens 70 prosent ligger på bunnen.
– Jeg tror mengden søppel på havbunnen varierer veldig. Noen steder er det veldig mye, andre steder er det lite. Ting hoper seg opp på grunn av topografi og strømforhold. Og så vet vi at det finnes steder hvor folk har dumpet søppel i lange tider, sier Eide.
Dermed starter en ny og stor ryddejobb. Søppelberget på havets bunn.

Nyheter

Bjørnar Moxnes
Natur & miljøs partilederutspørring

Bjørnar Moxnes, Rødt

27.07.2017

Hva vil Bjørnar Moxnes fra Rødt kreve for å støtte en regjering, og vil han støtte Jonas Gahr Støre som statsminister om partiet kommer på Stortinget etter valget 2017? Vi har bedt Moxnes svare.

Trygve Slagsvold Vedum
Natur & miljøs partilederutspørring

Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiet

27.07.2017

Les Trygve Slagsvold Vedums og Senterpartiets viktigste miljøkrav for å støtte Jonas Gahr Støre som statsminister etter valget 2017.

Siv Jensen
Natur & miljøs partilederutspørring

Siv Jensen, Fremskrittspartiet

27.07.2017

Hvilken miljøpolitikk står Siv Jensen og Fremskrittspartiet for, og vil hun stille miljøkrav for å støtte Erna Solberg som statsminister etter valget 2017? Her finner du Jensens svar.

Tema Grønt skifte nett

Åtte trinn til et grønt skifte

27.07.2017

En. To. Tre. Fire. Fem. Seks. Sju. Åtte. Det grønne skiftet er bare noen trinn unna. Helga Lerkelund har selv tvilt, men nå er hun overbevist. – Det grønne skiftet er mulig, og det skjer nå!

Puddiken
KUTT BILREISER

Vår store dårlige samvittighet

27.07.2017

Bilen er vår største, dårlige miljøsamvittighet. Alle vet at bilkjøring fører med seg miljøproblemer. Men hva kan vi gjøre med det?

Maria
KUTT BILREISER

Jeg sykler, så klart!

27.07.2017

Maria Andersen smiler der hun sitter med kaffekoppen i hendene. Det er en helt vanlig dag på jobb i midten av januar, og på Sagene i Oslo er gatene dekket av snø og is. Det er skikkelig holkeføre, og folk går i pingvingange bortover fortauene. Men Maria sykler.

Ulvestad
ENERGISMART BOLIG

Tre ulike familier, tre ulike energiløsninger

27.07.2017

Familien Thorsheim har fått boret et 120 meter dypt hull utenfor huset sitt. Siden har strømforbruket sunket så kraftig at strømleverandøren BKK mistenker dem for å jukse med strømmåleren.

Sokk til nettside
TA VARE PÅ DET DU HAR

Stopp den ullsokken!

27.07.2017

Det gjorde nemlig alltid bestemor. Hun strikket jo for så vidt sokkene selv også, og fikk nok et litt nærmere forhold til dem enn hva mange av dagens forbrukere gjør. Og kanskje det er der problemet ligger. Mangel på nærhet; å sette pris på det man har og ta vare på det.

Slagbor, TommL Istockphoto m logo
LEIE HELLER ENN Å EIE

Et slagbor til overs

27.07.2017

Har du tenkt på alle de tingene du eier som du egentlig bare har bruk for en gang i blant? Gir det for eksempel mening at alle familiene i et borettslag eier en gressklipper hver, en trillebår hver, hver sin verktøykasse og hver sin rake? Hva med bil? Trenger man egentlig det hvis man ikke bruker den så ofte?

Gammelhatt davidd flickr

En gammel hatt – en forlatt skatt

27.07.2017

Er boden din stappfull av ting du aldri bruker? Er klesskapet ditt sprengferdig og hyllene overlesset med klær? Er det litt sånn at du aldri finner noe, fordi det ikke er mulig å komme til i alt kaoset?

Viser fra 85 til 96 av totalt 387 artikler