Plukk plast og hold deg varm med Kjersti Albums plastplukkevanter. Foto: Tor Bjarne Christensen.
Hendene er et godt sted å vise at man er naturverner, derfor har jeg tidligere designet votter med Naturvernforbundet-logo (Natur og Miljø 2/2017). Siden vottesesongen ikke varer hele året, har jeg gjort om naturvernvottene til pulsvanter, som også har med oppfordring om å plukke plast. Når man plukker plast og annen søppel kan det være greit å ha fingrene fri, men samtidig ha litt varme på resten av hånden. Husk at pulsvanter er mye raskere å strikke enn hele votter!
Jeg har brukt pinne 2 ½ til damevantene og pinne 3 til herrevantene, men hva som passer vil avhenge av type garn og hvor fast du strikker. Damevantene mine er strikket i Ask fra Hillesvåg og Rauma finull, herrevantene i Rauma Tumi. Bruk gjerne rester du har liggende, det er ikke store mengdene garn som trengs!
Her finner du strikkediagrammet til plastplukkevanter.
Vrangbord (håndledd)
Begynn med vrangbord eller mansjett slik: Legg opp 48 masker i grønt. Strikk vrangbord 2 rett og 2 vrang rundt til du synes mansjetten er passe lang. Hvis du vil kan du selvfølgelig lage en mer avansert vrangbord eller mansjett.
Selve pulsvanten (hånden opp til fingrene)
Strikk to omganger med hvit/lys grå mens du øker jevnt til 52 masker. Deretter begynner du på mønsterarket for den første vanten. Mønsteret leses fra høyre mot venstre, samme vei som du strikker. Du skal altså begynne nederst til høyre, i ruten som er markert lilla. En rute er en maske.
Når du begynner, har du 52 masker på pinnene, 26 til håndflaten og 26 til innsiden. På andre omgang øker du 1 maske til tommelen og 1 maske til sidestolpe. Sett gjerne maskemarkører før og etter tommelmasken, så det er lettere å se hvor du skal øke til tommel. Sidestolpen fortsetter å være 1 maske, mens tommelen øker på hver side av den første masken, til den er 19 masker. Da settes disse 19 m på en tråd til seinere, og du legger opp 1 ny maske i stedet, som en sidemaske.
Husk å feste trådene i hverandre på baksiden når du strikker mer enn 4-5 masker i samme farge. De små plastbitene kan du plassere hvor du vil, eller droppe dem for et ryddigere utseende.
Når mønsteret er strikket ferdig, avslutter du med noen omganger vrangbord, for eksempel 2 rett, 2 vrang omtrent 5-6 omganger.
Tommelen
Tilslutt strikkes tommelen over disse 19 m + 3 som plukkes opp bak, til sammen 22 masker. Strikk disse i bunnfargen 1 rett 1 vrang i 4-5 omganger.
Strikk den andre pulsvanten på samme måte, men ved å følge det andre mønsterdiagrammet. Siden tommelen er på siden, kan vantene brukes om hverandre på hvilken som helst hånd.
Fest trådene. Vask, skyll og tørk flatt. Plukk plast!
Hvis du deler plastplukkevantene dine på instagram, blir jeg veldig glad om du tagger meg (@kjerstialbum) eller bruker emneknaggene #plastplukkevanter og #naturvernvotter
25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021
Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.
16.06.2021
Hvem skal du stemme på ved høstens stortingsvalg? Natur & miljø har utfordret partiene på Stortinget til å gi klare svar om de viktigste miljøsakene i vår tid. Vi kan her presentere en guide til partienes miljøpolitikk.
16.06.2021
SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.
16.06.2021
Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.
16.06.2021
Naturvernforbundets partiguide viser partienes miljøpolitikk innen en lang rekke temaer. Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling.
19.04.2021
— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt, her og nå.
29.03.2021 | Sist oppdatert: 29.03.2021
Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.
15.03.2021
Laksen er en av Norges internasjonale superstjerner. Men det er skjær i sjøen for den planlagte veksten i lakseproduksjonen. Miljøproblemene er store, og enkelte kommuner har ytret ønsker om utslippsfrie anlegg.
02.03.2021 | Sist oppdatert: 02.03.2021
Kan Åfjord være Europas største vindkraftkommune? I den vidstrakte men lite folkerike trønderkommunen med rundt 3200 innbyggere finnes det nå 237 vindturbiner.
19.02.2021
Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.
29.01.2021 | Sist oppdatert: 29.01.2021
Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?
18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021
Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.
