Naturtyper under press
11.08.2020
Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?
Plukk plast og hold deg varm med Kjersti Albums plastplukkevanter. Foto: Tor Bjarne Christensen.
Plukk plast!
Oppskrift på plastplukkevanter med Naturvernforbundet-logo
Hendene er et godt sted å vise at man er naturverner, derfor har jeg tidligere designet votter med Naturvernforbundet-logo (Natur og Miljø 2/2017). Siden vottesesongen ikke varer hele året, har jeg gjort om naturvernvottene til pulsvanter, som også har med oppfordring om å plukke plast. Når man plukker plast og annen søppel kan det være greit å ha fingrene fri, men samtidig ha litt varme på resten av hånden. Husk at pulsvanter er mye raskere å strikke enn hele votter!
Jeg har brukt pinne 2 ½ til damevantene og pinne 3 til herrevantene, men hva som passer vil avhenge av type garn og hvor fast du strikker. Damevantene mine er strikket i Ask fra Hillesvåg og Rauma finull, herrevantene i Rauma Tumi. Bruk gjerne rester du har liggende, det er ikke store mengdene garn som trengs!
Her finner du strikkediagrammet til plastplukkevanter.
Vrangbord (håndledd)
Begynn med vrangbord eller mansjett slik: Legg opp 48 masker i grønt. Strikk vrangbord 2 rett og 2 vrang rundt til du synes mansjetten er passe lang. Hvis du vil kan du selvfølgelig lage en mer avansert vrangbord eller mansjett.
Selve pulsvanten (hånden opp til fingrene)
Strikk to omganger med hvit/lys grå mens du øker jevnt til 52 masker. Deretter begynner du på mønsterarket for den første vanten. Mønsteret leses fra høyre mot venstre, samme vei som du strikker. Du skal altså begynne nederst til høyre, i ruten som er markert lilla. En rute er en maske.
Når du begynner, har du 52 masker på pinnene, 26 til håndflaten og 26 til innsiden. På andre omgang øker du 1 maske til tommelen og 1 maske til sidestolpe. Sett gjerne maskemarkører før og etter tommelmasken, så det er lettere å se hvor du skal øke til tommel. Sidestolpen fortsetter å være 1 maske, mens tommelen øker på hver side av den første masken, til den er 19 masker. Da settes disse 19 m på en tråd til seinere, og du legger opp 1 ny maske i stedet, som en sidemaske.
Husk å feste trådene i hverandre på baksiden når du strikker mer enn 4-5 masker i samme farge. De små plastbitene kan du plassere hvor du vil, eller droppe dem for et ryddigere utseende.
Når mønsteret er strikket ferdig, avslutter du med noen omganger vrangbord, for eksempel 2 rett, 2 vrang omtrent 5-6 omganger.
Tommelen
Tilslutt strikkes tommelen over disse 19 m + 3 som plukkes opp bak, til sammen 22 masker. Strikk disse i bunnfargen 1 rett 1 vrang i 4-5 omganger.
Strikk den andre pulsvanten på samme måte, men ved å følge det andre mønsterdiagrammet. Siden tommelen er på siden, kan vantene brukes om hverandre på hvilken som helst hånd.
Fest trådene. Vask, skyll og tørk flatt. Plukk plast!
Hvis du deler plastplukkevantene dine på instagram, blir jeg veldig glad om du tagger meg (@kjerstialbum) eller bruker emneknaggene #plastplukkevanter og #naturvernvotter
Nyheter
Forbrukerspalten
Verdensmestre i oppussing
07.08.2020
Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.
KRONIKK
Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?
29.07.2020
Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.
Atten elver reddet fra utbygging
- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde
20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020
Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.
Dokkadeltaet
Fuglenes veikro gir levebrød for mange
13.07.2020
Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.
En oppvekst i plast
26.06.2020
Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden
Før de siste skogene faller
02.06.2020
Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.
LEDER
Ingen drøm
29.05.2020
«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?
Levende eller nedslammet fjord
Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.
Hjalp Norge å bli oljefri
27.05.2020
Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.
Naturen kommer først
18.05.2020
Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.
Bokomtale og kampskrift:
Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?
13.05.2020
Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.