De betaler prisen for vindkraften
12.08.2019
Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.
Plukk plast og hold deg varm med Kjersti Albums plastplukkevanter. Foto: Tor Bjarne Christensen.
Plukk plast!
Oppskrift på plastplukkevanter med Naturvernforbundet-logo
Hendene er et godt sted å vise at man er naturverner, derfor har jeg tidligere designet votter med Naturvernforbundet-logo (Natur og Miljø 2/2017). Siden vottesesongen ikke varer hele året, har jeg gjort om naturvernvottene til pulsvanter, som også har med oppfordring om å plukke plast. Når man plukker plast og annen søppel kan det være greit å ha fingrene fri, men samtidig ha litt varme på resten av hånden. Husk at pulsvanter er mye raskere å strikke enn hele votter!
Jeg har brukt pinne 2 ½ til damevantene og pinne 3 til herrevantene, men hva som passer vil avhenge av type garn og hvor fast du strikker. Damevantene mine er strikket i Ask fra Hillesvåg og Rauma finull, herrevantene i Rauma Tumi. Bruk gjerne rester du har liggende, det er ikke store mengdene garn som trengs!
Her finner du strikkediagrammet til plastplukkevanter.
Vrangbord (håndledd)
Begynn med vrangbord eller mansjett slik: Legg opp 48 masker i grønt. Strikk vrangbord 2 rett og 2 vrang rundt til du synes mansjetten er passe lang. Hvis du vil kan du selvfølgelig lage en mer avansert vrangbord eller mansjett.
Selve pulsvanten (hånden opp til fingrene)
Strikk to omganger med hvit/lys grå mens du øker jevnt til 52 masker. Deretter begynner du på mønsterarket for den første vanten. Mønsteret leses fra høyre mot venstre, samme vei som du strikker. Du skal altså begynne nederst til høyre, i ruten som er markert lilla. En rute er en maske.
Når du begynner, har du 52 masker på pinnene, 26 til håndflaten og 26 til innsiden. På andre omgang øker du 1 maske til tommelen og 1 maske til sidestolpe. Sett gjerne maskemarkører før og etter tommelmasken, så det er lettere å se hvor du skal øke til tommel. Sidestolpen fortsetter å være 1 maske, mens tommelen øker på hver side av den første masken, til den er 19 masker. Da settes disse 19 m på en tråd til seinere, og du legger opp 1 ny maske i stedet, som en sidemaske.
Husk å feste trådene i hverandre på baksiden når du strikker mer enn 4-5 masker i samme farge. De små plastbitene kan du plassere hvor du vil, eller droppe dem for et ryddigere utseende.
Når mønsteret er strikket ferdig, avslutter du med noen omganger vrangbord, for eksempel 2 rett, 2 vrang omtrent 5-6 omganger.
Tommelen
Tilslutt strikkes tommelen over disse 19 m + 3 som plukkes opp bak, til sammen 22 masker. Strikk disse i bunnfargen 1 rett 1 vrang i 4-5 omganger.
Strikk den andre pulsvanten på samme måte, men ved å følge det andre mønsterdiagrammet. Siden tommelen er på siden, kan vantene brukes om hverandre på hvilken som helst hånd.
Fest trådene. Vask, skyll og tørk flatt. Plukk plast!
Hvis du deler plastplukkevantene dine på instagram, blir jeg veldig glad om du tagger meg (@kjerstialbum) eller bruker emneknaggene #plastplukkevanter og #naturvernvotter
Nyheter
Vil åpne villmarka for vindkraft
02.08.2019
Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.
Kampen om Sørmarkfjellet
01.06.2019
Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.
Fôrer villfisk med lusegift og medisiner
01.06.2019
Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr
Gaupa - skogens lydløse jeger
31.01.2019
– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.
2018 -
Når det ekstreme blir vanlig
28.01.2019
2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?
Nøkkelen til å lykkes
06.12.2018
Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?
Dagen klimaendringene kom til Flåm
30.11.2018
Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen
Styrer mot voldsomme klimaendringer
16.11.2018
Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)
Vil styre mot 1,5 grader
16.11.2018
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.
Tre leksjoner i klimatallmagi
13.11.2018
Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.
Øystein Dahle
Gleden i å klare seg med mindre
09.11.2018
– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.