Du er her:

Lupiner er blitt solgt i enorme antall fra hagesentre og planteskoler. Fortsatt kan den skadelige og invaderende planten kjøpes over disk i Norge. Foto: Mette Christensen

Lupiner er blitt solgt i enorme antall fra hagesentre og planteskoler. Fortsatt kan den skadelige og invaderende planten kjøpes over disk i Norge. Foto: Mette Christensen.

Invaderende fremmede planter selges uten advarsel

Pøbelplanter kan bli forbudt

En fersk undersøkelse Natur & miljø har foretatt viser at 25 av de 71 aller verste fremmede plantene fortsatt selges i Norge. En rekke av dem er nå foreslått forbudt.

Planter som er direkte skadelige for naturen har i årevis blitt solgt fritt i Norge, selv om det lenge har blitt advart mot dem. Men nå må hagesentre og planteskoler forberede seg på å rydde i hyllene sine. En ny forskrift om fremmede organismer er foreslått, og i begynnelsen av mars kom Miljødirektoratet med sin tilrådning. Blir den vedtatt, vil det bli forbudt å selge 31 landlevende planter. Sjeldne og ukjente vekster, tenker kanskje du. Sannheten er at mange av dem er helt vanlige. Så vanlige at du får kjøpt dem over hele landet. Trolig har du én eller flere i hagen din.

Se listen over versting-planter hos norske hagesentre!

«Svært høy risiko»
I fjor gjennomsøkte Natur & miljø nettsidene til fjorten hagesentre, gartnerier og planteskoler på jakt etter fremmede planter av den verste sorten. Det vil si de plantene som utgjør en «svært høy risiko», ifølge Artsdatabankens vurdering. Av de 71 plantene i denne kategorien, fant vi at hele 29 selges i Norge. I mars i år oppdaterte vi undersøkelsen og fant 25 av verstingene. 15 av dem står på listen over arter som kan bli forbudt å selge. Hagelupin, rynkerose, høstberberis og platanlønn står på den foreslåtte forbudslisten. Det samme gjør den vanlige hekkplanten blankmispel, gravbergknapp og blåhegg, alle planter som svært mange hagesentre fører.

Ønsker lengre forbudsliste
Naturvernforbundet hilser forslaget til forskrift velkommen, men skulle gjerne sett flere fremmede arter på forbudslisten.
– Fremmede arter, som for eksempel sitkagran, lerk, buskfuru, vestamerikansk hemlokk og noen sorter lupiner er ikke tatt med, til tross for at disse sprer seg voldsomt og utkonkurrerer vår naturlige flora. Disse artene selges på de fleste hagesentre i landet. Naturvernforbundet mener at de fleste artene på svartelisten må forbys, sier Honorata Gajda, rådgiver for biologisk mangfold i Naturvernforbundet.

Her finner du forhandlerne og hvilke høyrisikoplanter vi fant hos dem.

Kan invadere nabolaget
De fleste fremmede planter, det vil si planter som hører hjemme i annen natur enn den vi har i Norge, er harmløse og kan plantes ut uten problemer. Men noen av dem sprer seg lett. Slike planter kan invadere naturområder i nærheten og presse ut de naturlige artene. På sikt blir naturen endret, og konsekvensene kan bli store, ikke bare økologisk, men også økonomisk. Likevel står det ingen advarsel på frøposen eller blomsterpotten. Flere av dem er tvert imot omtalt og anbefalt på forhandlernes nettsider, uten at risikoen er nevnt.

Se oversikt over fylkene med flest pøbelplanter!

Forskriften om fremmede organismer er en oppfølging av naturmangfoldloven fra 2009. Den ble lagt ut på høring i juli i fjor. Hele 100 høringsuttalelser kom inn.

– De fleste høringsinstansene er positive til at det kommer på plass et tydelig regelverk. Det kom samtidig fram en del innvendinger som Miljødirektoratet har tatt hensyn til, blant annet på bakgrunn av samfunnsøkonomiske vurderinger, skriver Miljødirektoratet i sin presentasjon av saken.

Etter innspillene ble fem planter tatt bort fra forbudslisten.

 – Det er her snakk om planter som utgjør miljørisiko i begrensede deler av landet, og hvor det ikke er hensiktsmessig med et nasjonalt forbud, står det i tilrådningen.

– Ikke rimelig
– De økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget blir store for norske planteskoler og grøntanleggsektoren, skriver Norsk Gartnerforbund (NGF) i sin høringsuttalelse.

NGF mener en nasjonal forbudsliste slik det foreslås ikke er rimelig.

– Svært mange av forbudsplantene utgjør et problem rundt spesielle naturtyper som for eksempel åpen grunnlendt kalkmark. At en plante forbys i hele landet fordi den er et problem i begrensede områder i nærheten av for eksempel Oslofjorden er ikke rimelig, skriver Gartnerforbundet.

Også hagesentre og forhandlere har uttalt seg.

– Svært mange av plantene som foreslås å forbys i det nye «Forskrift om fremmede organismer», kan umulig utgjøre en økologisk trussel. Disse plantene har vært brukt i norske hager i mange titalls år, skriver Hagelandgruppen, som står bak hagesentrene Bogrønt og Hageland.

Ønsker forskriften velkommen
Miljøorganisasjonen SABIMA ser mye positivt i forskriften.

– SABIMA gleder seg på naturmangfoldets vegne over at nasjonal regulering av import, omsetning og utsetting vil tre i kraft med denne forskriften. Vi er spesielt positive til at hovedaktørene involvert i import og bruk av fremmede arter nå får et regelverk å forholde seg til, og at det kommer krav til behandling og emballering av importerte organismer. Strengere regler knyttet til behandling og flytting av vannlevende organismer er også velkommen, skriver SABIMA i sin uttalelse.

Saken ligger nå på departementets bord, men det er uvisst når saken blir ferdig behandlet.

 

Rynkeroser forvillet på Ringshaug strand i Vestfold, hvor de har dannet store ugjennomtrengelige kratt. Foto: Tor Bjarne Christensen
Rynkeroser forvillet på Ringshaug strand i Vestfold, hvor de har dannet store ugjennomtrengelige kratt. Foto: Tor Bjarne Christensen

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler

Kronikker og innlegg