Du er her:

Lupiner er blitt solgt i enorme antall fra hagesentre og planteskoler. Fortsatt kan den skadelige og invaderende planten kjøpes over disk i Norge. Foto: Mette Christensen

Lupiner er blitt solgt i enorme antall fra hagesentre og planteskoler. Fortsatt kan den skadelige og invaderende planten kjøpes over disk i Norge. Foto: Mette Christensen.

Invaderende fremmede planter selges uten advarsel

Pøbelplanter kan bli forbudt

En fersk undersøkelse Natur & miljø har foretatt viser at 25 av de 71 aller verste fremmede plantene fortsatt selges i Norge. En rekke av dem er nå foreslått forbudt.

Planter som er direkte skadelige for naturen har i årevis blitt solgt fritt i Norge, selv om det lenge har blitt advart mot dem. Men nå må hagesentre og planteskoler forberede seg på å rydde i hyllene sine. En ny forskrift om fremmede organismer er foreslått, og i begynnelsen av mars kom Miljødirektoratet med sin tilrådning. Blir den vedtatt, vil det bli forbudt å selge 31 landlevende planter. Sjeldne og ukjente vekster, tenker kanskje du. Sannheten er at mange av dem er helt vanlige. Så vanlige at du får kjøpt dem over hele landet. Trolig har du én eller flere i hagen din.

Se listen over versting-planter hos norske hagesentre!

«Svært høy risiko»
I fjor gjennomsøkte Natur & miljø nettsidene til fjorten hagesentre, gartnerier og planteskoler på jakt etter fremmede planter av den verste sorten. Det vil si de plantene som utgjør en «svært høy risiko», ifølge Artsdatabankens vurdering. Av de 71 plantene i denne kategorien, fant vi at hele 29 selges i Norge. I mars i år oppdaterte vi undersøkelsen og fant 25 av verstingene. 15 av dem står på listen over arter som kan bli forbudt å selge. Hagelupin, rynkerose, høstberberis og platanlønn står på den foreslåtte forbudslisten. Det samme gjør den vanlige hekkplanten blankmispel, gravbergknapp og blåhegg, alle planter som svært mange hagesentre fører.

Ønsker lengre forbudsliste
Naturvernforbundet hilser forslaget til forskrift velkommen, men skulle gjerne sett flere fremmede arter på forbudslisten.
– Fremmede arter, som for eksempel sitkagran, lerk, buskfuru, vestamerikansk hemlokk og noen sorter lupiner er ikke tatt med, til tross for at disse sprer seg voldsomt og utkonkurrerer vår naturlige flora. Disse artene selges på de fleste hagesentre i landet. Naturvernforbundet mener at de fleste artene på svartelisten må forbys, sier Honorata Gajda, rådgiver for biologisk mangfold i Naturvernforbundet.

Her finner du forhandlerne og hvilke høyrisikoplanter vi fant hos dem.

Kan invadere nabolaget
De fleste fremmede planter, det vil si planter som hører hjemme i annen natur enn den vi har i Norge, er harmløse og kan plantes ut uten problemer. Men noen av dem sprer seg lett. Slike planter kan invadere naturområder i nærheten og presse ut de naturlige artene. På sikt blir naturen endret, og konsekvensene kan bli store, ikke bare økologisk, men også økonomisk. Likevel står det ingen advarsel på frøposen eller blomsterpotten. Flere av dem er tvert imot omtalt og anbefalt på forhandlernes nettsider, uten at risikoen er nevnt.

Se oversikt over fylkene med flest pøbelplanter!

Forskriften om fremmede organismer er en oppfølging av naturmangfoldloven fra 2009. Den ble lagt ut på høring i juli i fjor. Hele 100 høringsuttalelser kom inn.

– De fleste høringsinstansene er positive til at det kommer på plass et tydelig regelverk. Det kom samtidig fram en del innvendinger som Miljødirektoratet har tatt hensyn til, blant annet på bakgrunn av samfunnsøkonomiske vurderinger, skriver Miljødirektoratet i sin presentasjon av saken.

Etter innspillene ble fem planter tatt bort fra forbudslisten.

 – Det er her snakk om planter som utgjør miljørisiko i begrensede deler av landet, og hvor det ikke er hensiktsmessig med et nasjonalt forbud, står det i tilrådningen.

– Ikke rimelig
– De økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget blir store for norske planteskoler og grøntanleggsektoren, skriver Norsk Gartnerforbund (NGF) i sin høringsuttalelse.

NGF mener en nasjonal forbudsliste slik det foreslås ikke er rimelig.

– Svært mange av forbudsplantene utgjør et problem rundt spesielle naturtyper som for eksempel åpen grunnlendt kalkmark. At en plante forbys i hele landet fordi den er et problem i begrensede områder i nærheten av for eksempel Oslofjorden er ikke rimelig, skriver Gartnerforbundet.

Også hagesentre og forhandlere har uttalt seg.

– Svært mange av plantene som foreslås å forbys i det nye «Forskrift om fremmede organismer», kan umulig utgjøre en økologisk trussel. Disse plantene har vært brukt i norske hager i mange titalls år, skriver Hagelandgruppen, som står bak hagesentrene Bogrønt og Hageland.

Ønsker forskriften velkommen
Miljøorganisasjonen SABIMA ser mye positivt i forskriften.

– SABIMA gleder seg på naturmangfoldets vegne over at nasjonal regulering av import, omsetning og utsetting vil tre i kraft med denne forskriften. Vi er spesielt positive til at hovedaktørene involvert i import og bruk av fremmede arter nå får et regelverk å forholde seg til, og at det kommer krav til behandling og emballering av importerte organismer. Strengere regler knyttet til behandling og flytting av vannlevende organismer er også velkommen, skriver SABIMA i sin uttalelse.

Saken ligger nå på departementets bord, men det er uvisst når saken blir ferdig behandlet.

 

Rynkeroser forvillet på Ringshaug strand i Vestfold, hvor de har dannet store ugjennomtrengelige kratt. Foto: Tor Bjarne Christensen
Rynkeroser forvillet på Ringshaug strand i Vestfold, hvor de har dannet store ugjennomtrengelige kratt. Foto: Tor Bjarne Christensen

Nyheter

CAI aksjon
Satser på partnerskap med oljebransjen:

Miljøorganisasjoner sier stopp

07.12.2015

På klimatoppmøtet i Paris presenterte Norge et partnerskap med oljebransjen for å få ned metanutslipp og fakling fra oljeutvinning. Miljøorganisasjoner mener dette grønnvasker oljebransjen, og ber om at slike initiativer stenges ute fra FNs klimaprosess.

IMG_3811

Besteforeldre marsjerte for klimahandling

06.12.2015

Aksjonister fra Besteforeldrenes klimaaksjon gjorde seg bemerket på Folkets klimatoppmøte i Montreuil utenfor Paris i dag. Med kassegitar, bannere og høye rop krevde de klimahandling fra Norge.

P1030578

Norge skal lede arbeidsgruppe

06.12.2015

Norge har fått i oppgave å lede arbeidsgruppen om ambisjoner for den nye klimaavtalen, sammen med St. Lucia. Fire slike uformelle arbeidsgrupper skal utmeisle basisen for den nye avtalen.

P1030432

Fem på klimatoget

03.12.2015

Torsdag 3. desember, 13.00: Klimatoget er nå på vei gjennom Østfold, på vei mot Paris. Natur & miljø har snakket med fem deltakere på toget om hvorfor de er med på aktivisttoget mot den franske hovedstaden og klimatoppmøtet.

Svensken, dansken og nordmannen4

Norge sinke i utslippskutt

03.12.2015

Mens danskene har kuttet sine utslipp med 15 prosent siden 1990, og svenskene har kuttet hele 25 prosent, har utslippene i Norge økt med hele 3,5 prosent.

Volkswagen-frank behrens

Dieseljuks kan ha bidratt til dødsfall

02.12.2015

Volkswagens dieseljuks kan ifølge Natur & miljøs beregninger ha bidratt med rundt 4000 tonn ekstra NOx i lufta i Norge siden 2008. Amerikanske utregninger viser at dette kan ha bidratt til mellom 22 og 57 dødsfall.

Nullpunkt1

Det er nå vi må kutte

02.12.2015

Går vi mot klimakaos, eller tar vi vare på verden slik vi kjenner den? Det er store spørsmål som tas opp på klimatoppmøtet som nå finner sted i Paris. Vi befinner oss ved nullpunktet. Hvor går vi herfra?

Kate evans cifor

Kjemper for kvoter

01.12.2015

Ønsker Norge å få godskrevet sin skogsatsing som klimakvoter, som gir oss rett til å slippe ut mer klimagasser hjemme? Det kan virke slik etter gårsdagens pressekonferanse med Erna Solberg. Begrepet «klimanøytralitet» skaper forvirringen.

Erna paris

- Ikke en tid for taktikkeri og spill

30.11.2015

- Norge vil arbeide konstruktivt med alle parter for å gjøre Paris til en suksess. Dette er ikke en tid for taktikkeri og spill. Det sa statsminister Erna Solberg da hun holdt det norske hovedinnlegget under klimaforhandlingene i Paris mandag ettermiddag.

3K1A7505

Åpner med store ord

30.11.2015

Klimatoppmøtet i Paris er i gang. USAs president Barack Obama var av de aller første på talerstolen. Han leverte en følelsesladet tale, men med få konkrete løsninger.

Eiffeltårnet foto Mapics Istockphoto

Hva skjer egentlig i Paris?

27.11.2015

Fra mandag 30.november til fredag 11. desember sitter delegater fra 195 land og skal forhandle frem en internasjonal klimaavtale. For første gang er målet at alle land skal påta seg klimaforpliktelser. På nett kan du følge forhandlingene tett.

Viser fra 109 til 120 av totalt 362 artikler

Kronikker og innlegg