Du er her:

Lupiner er blitt solgt i enorme antall fra hagesentre og planteskoler. Fortsatt kan den skadelige og invaderende planten kjøpes over disk i Norge. Foto: Mette Christensen

Lupiner er blitt solgt i enorme antall fra hagesentre og planteskoler. Fortsatt kan den skadelige og invaderende planten kjøpes over disk i Norge. Foto: Mette Christensen.

Invaderende fremmede planter selges uten advarsel

Pøbelplanter kan bli forbudt

En fersk undersøkelse Natur & miljø har foretatt viser at 25 av de 71 aller verste fremmede plantene fortsatt selges i Norge. En rekke av dem er nå foreslått forbudt.

Planter som er direkte skadelige for naturen har i årevis blitt solgt fritt i Norge, selv om det lenge har blitt advart mot dem. Men nå må hagesentre og planteskoler forberede seg på å rydde i hyllene sine. En ny forskrift om fremmede organismer er foreslått, og i begynnelsen av mars kom Miljødirektoratet med sin tilrådning. Blir den vedtatt, vil det bli forbudt å selge 31 landlevende planter. Sjeldne og ukjente vekster, tenker kanskje du. Sannheten er at mange av dem er helt vanlige. Så vanlige at du får kjøpt dem over hele landet. Trolig har du én eller flere i hagen din.

Se listen over versting-planter hos norske hagesentre!

«Svært høy risiko»
I fjor gjennomsøkte Natur & miljø nettsidene til fjorten hagesentre, gartnerier og planteskoler på jakt etter fremmede planter av den verste sorten. Det vil si de plantene som utgjør en «svært høy risiko», ifølge Artsdatabankens vurdering. Av de 71 plantene i denne kategorien, fant vi at hele 29 selges i Norge. I mars i år oppdaterte vi undersøkelsen og fant 25 av verstingene. 15 av dem står på listen over arter som kan bli forbudt å selge. Hagelupin, rynkerose, høstberberis og platanlønn står på den foreslåtte forbudslisten. Det samme gjør den vanlige hekkplanten blankmispel, gravbergknapp og blåhegg, alle planter som svært mange hagesentre fører.

Ønsker lengre forbudsliste
Naturvernforbundet hilser forslaget til forskrift velkommen, men skulle gjerne sett flere fremmede arter på forbudslisten.
– Fremmede arter, som for eksempel sitkagran, lerk, buskfuru, vestamerikansk hemlokk og noen sorter lupiner er ikke tatt med, til tross for at disse sprer seg voldsomt og utkonkurrerer vår naturlige flora. Disse artene selges på de fleste hagesentre i landet. Naturvernforbundet mener at de fleste artene på svartelisten må forbys, sier Honorata Gajda, rådgiver for biologisk mangfold i Naturvernforbundet.

Her finner du forhandlerne og hvilke høyrisikoplanter vi fant hos dem.

Kan invadere nabolaget
De fleste fremmede planter, det vil si planter som hører hjemme i annen natur enn den vi har i Norge, er harmløse og kan plantes ut uten problemer. Men noen av dem sprer seg lett. Slike planter kan invadere naturområder i nærheten og presse ut de naturlige artene. På sikt blir naturen endret, og konsekvensene kan bli store, ikke bare økologisk, men også økonomisk. Likevel står det ingen advarsel på frøposen eller blomsterpotten. Flere av dem er tvert imot omtalt og anbefalt på forhandlernes nettsider, uten at risikoen er nevnt.

Se oversikt over fylkene med flest pøbelplanter!

Forskriften om fremmede organismer er en oppfølging av naturmangfoldloven fra 2009. Den ble lagt ut på høring i juli i fjor. Hele 100 høringsuttalelser kom inn.

– De fleste høringsinstansene er positive til at det kommer på plass et tydelig regelverk. Det kom samtidig fram en del innvendinger som Miljødirektoratet har tatt hensyn til, blant annet på bakgrunn av samfunnsøkonomiske vurderinger, skriver Miljødirektoratet i sin presentasjon av saken.

Etter innspillene ble fem planter tatt bort fra forbudslisten.

 – Det er her snakk om planter som utgjør miljørisiko i begrensede deler av landet, og hvor det ikke er hensiktsmessig med et nasjonalt forbud, står det i tilrådningen.

– Ikke rimelig
– De økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget blir store for norske planteskoler og grøntanleggsektoren, skriver Norsk Gartnerforbund (NGF) i sin høringsuttalelse.

NGF mener en nasjonal forbudsliste slik det foreslås ikke er rimelig.

– Svært mange av forbudsplantene utgjør et problem rundt spesielle naturtyper som for eksempel åpen grunnlendt kalkmark. At en plante forbys i hele landet fordi den er et problem i begrensede områder i nærheten av for eksempel Oslofjorden er ikke rimelig, skriver Gartnerforbundet.

Også hagesentre og forhandlere har uttalt seg.

– Svært mange av plantene som foreslås å forbys i det nye «Forskrift om fremmede organismer», kan umulig utgjøre en økologisk trussel. Disse plantene har vært brukt i norske hager i mange titalls år, skriver Hagelandgruppen, som står bak hagesentrene Bogrønt og Hageland.

Ønsker forskriften velkommen
Miljøorganisasjonen SABIMA ser mye positivt i forskriften.

– SABIMA gleder seg på naturmangfoldets vegne over at nasjonal regulering av import, omsetning og utsetting vil tre i kraft med denne forskriften. Vi er spesielt positive til at hovedaktørene involvert i import og bruk av fremmede arter nå får et regelverk å forholde seg til, og at det kommer krav til behandling og emballering av importerte organismer. Strengere regler knyttet til behandling og flytting av vannlevende organismer er også velkommen, skriver SABIMA i sin uttalelse.

Saken ligger nå på departementets bord, men det er uvisst når saken blir ferdig behandlet.

 

Rynkeroser forvillet på Ringshaug strand i Vestfold, hvor de har dannet store ugjennomtrengelige kratt. Foto: Tor Bjarne Christensen
Rynkeroser forvillet på Ringshaug strand i Vestfold, hvor de har dannet store ugjennomtrengelige kratt. Foto: Tor Bjarne Christensen

Nyheter

Ulvestad
ENERGISMART BOLIG

Tre ulike familier, tre ulike energiløsninger

27.07.2017

Familien Thorsheim har fått boret et 120 meter dypt hull utenfor huset sitt. Siden har strømforbruket sunket så kraftig at strømleverandøren BKK mistenker dem for å jukse med strømmåleren.

Sokk til nettside
TA VARE PÅ DET DU HAR

Stopp den ullsokken!

27.07.2017

Det gjorde nemlig alltid bestemor. Hun strikket jo for så vidt sokkene selv også, og fikk nok et litt nærmere forhold til dem enn hva mange av dagens forbrukere gjør. Og kanskje det er der problemet ligger. Mangel på nærhet; å sette pris på det man har og ta vare på det.

Slagbor, TommL Istockphoto m logo
LEIE HELLER ENN Å EIE

Et slagbor til overs

27.07.2017

Har du tenkt på alle de tingene du eier som du egentlig bare har bruk for en gang i blant? Gir det for eksempel mening at alle familiene i et borettslag eier en gressklipper hver, en trillebår hver, hver sin verktøykasse og hver sin rake? Hva med bil? Trenger man egentlig det hvis man ikke bruker den så ofte?

Gammelhatt davidd flickr

En gammel hatt – en forlatt skatt

27.07.2017

Er boden din stappfull av ting du aldri bruker? Er klesskapet ditt sprengferdig og hyllene overlesset med klær? Er det litt sånn at du aldri finner noe, fordi det ikke er mulig å komme til i alt kaoset?

Gulrot med logo
BRUK MATVETT

Ikke kast den slappe gulrota!

27.07.2017

Den kan du i stedet putte i buljonggryta. Med sin friske sødmefylte smak spiller den en viktig birolle i så mang en rett – på bunn av søppelspannet derimot, går den til grunne.

Dyrkeprosjektet på Vaterland ble etablert av Helene Gallis i Nabolagshager, på oppdrag fra Bymiljøetaten Foto Monica Løvdahl
BRUK MATVETT

Gallis i eventyrland

27.07.2017

Helene (39) var oppgitt og frustrert over hvor lite som ble gjort for miljøet. Men så oppdaget hun en skjult inngang som viste henne veien til et grønt byliv.

Terje_AsahidakeJapan_Moran_1004953
BRUK MATVETT

— Vi må spise mindre kjøtt

27.07.2017

Snøbrettlegenden Terje Håkonsen er opptatt av hva han putter i kroppen. Han er en av mange som mener det er lurt å spise mindre kjøtt generelt, men også mer bærekraftig kjøtt når man først velger det.

Stortinget,_Oslo,_Norway_(cropped) Foto Stortinget

Hvem skal få din stemme?

27.07.2017

Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.

DSC_2148

Hva er det med Silje Ask Lundberg?

24.05.2017

Hva er det med havet? Hva er det med Lofoten, Vesterålen og Senja? Hva er det med Silje Ask Lundberg, som får Norges eldste miljøorganisasjon til å reise seg i stående applaus?

DSC_2540

Havets Røst

10.05.2017

Du kan ikke forstå det uten å ha vært der. Uten å ha sett fiskerne, som rolig går langs kaiene i røde og blå kjeledresser, uten å ha hørt skrikene fra tusenvis av krykkjer, kjent lukten av torsk som tørker. Og du forstår det nok ikke helt, da heller. Men det du forstår, er at for folk på Røst er havet alt.

IStock_76607555_XLARGE Foto Jezperklauzen Istockphoto

Se tosken, se torsken

24.04.2017 | Sist oppdatert: 24.04.2017

Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten

Viser fra 109 til 120 av totalt 403 artikler

Kronikker og innlegg