Du er her:

Leder Klaus Rasmussen i folkeaksjonen Bevar Hardanger har vært en betydelig samfunnsdebatant det siste halve året i striden om kraftmastene i Hardanger.

Leder Klaus Rasmussen i folkeaksjonen Bevar Hardanger har vært en betydelig samfunnsdebatant det siste halve året i striden om kraftmastene i Hardanger. Foto: Norske Venstre

Portrettet: Mastemotstanderen

Det siste halve året har vært et bankende kjør for leder av folkeaksjonen Bevar Hardanger og mastemotstander Klaus Rasmussen.

– Det har vært et utrolig høyt mediefokus, og det er kun de siste ukene det har roet seg litt ned, sier han.

Da regjeringen i juli 2010 bestemte seg for at linja mellom Sima og Samnanger skulle bygges, kom Klaus Rasmussen og folkeaksjonen Bevar Hardanger i et søkelys de ikke var helt forberedt på. Rasmussen sier det har vært svært travelt, men at det også har gitt en gylden mulighet til å få frem saken.

– Det er lett å bli utbrent på en så stor sak, men selv om man prøver å unngå det, så blir det en del personfokus, sier han. Rasmussen mener at saken om kraftmastene handler om mye mer enn Hardanger.

– Det finnes ingen politikk på kraftlinjer i store landskapsrom som ikke er nasjonalpark eller verneområde. Så lenge det er behov for nye linjer så vil Statnett bygge dem, heller enn å se på andre muligheter til å løse problemet, mener han.

 

Ikke gratis
Rasmussen sier de hele tiden har tenkt mediestrategi for å vedlikeholde saken.

– Det er det første vi tenker på når vi gjør aksjoner og stunt. Får vi ikke oppmerksomhet fra media kan vi jo bare stå her oppe på berget og gjøre hva som helst, sier han. Men selv om det

har vært mye oppmerksomhet, ligger det mye arbeid bak. Rasmussen selv sier han har jobbet med saken i fem år.

Han tror at grunnen til at akkurat denne saken fikk så stor oppmerksomhet dreide seg om området linja skulle gå gjennom.

– Hardanger er et område med en enorm nasjonal klang, sier han.

Aktiv i tjue år
Rasmussen har selv vært aktiv i Naturvernforbundet i rundt tjue år, som tillitsvalgt, lokallagsleder og i landsstyret. For fem år siden ble folkeaksjonen Bevar Hardanger startet opp med utspring i Naturvernforbundet.

Rasmussen sier at bakgrunnen for å starte en egen aksjon var at man så at mastesaken krevde mer enn en vanlig sak. Noe av målet var også å få en mindre kontroversiell organisasjon enn Naturvernforbundet til å følge saken.

– For å ta innersvingen på skepsisen i området, ble det startet en egen aksjon, sier Rasmussen.

Skolering
Rasmussen mener kunnskap om saken har vært et nøkkelpunkt for å få og holde på interessen.

– Vi har gått dypt inn i materien. Vi har reist rundt og hatt møter med stortingspolitikere, næringslivsaktører og fagforbund, sier han, og understreker betydningen av sakskunnskap.

– Dette er en veldig kompleks sak, og jeg har brukt mye tid på å forstå sammenhengene, møte folk og skolere meg selv, sier han.

Rasmussen tror også at nøkkelen til å vinne liknende saker andre steder i landet ligger i å ha best mulig innsikt i saken.

– Man må være med fra starten og kunne saken ut og inn. Samtidig er jeg så pragmatisk at jeg ser at vi ikke kan ha kabel alle steder, sier han.

Nyheter

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Viser fra 1 til 12 av totalt 417 artikler