Du er her:

Leder Klaus Rasmussen i folkeaksjonen Bevar Hardanger har vært en betydelig samfunnsdebatant det siste halve året i striden om kraftmastene i Hardanger.

Leder Klaus Rasmussen i folkeaksjonen Bevar Hardanger har vært en betydelig samfunnsdebatant det siste halve året i striden om kraftmastene i Hardanger. Foto: Norske Venstre

Portrettet: Mastemotstanderen

Det siste halve året har vært et bankende kjør for leder av folkeaksjonen Bevar Hardanger og mastemotstander Klaus Rasmussen.

– Det har vært et utrolig høyt mediefokus, og det er kun de siste ukene det har roet seg litt ned, sier han.

Da regjeringen i juli 2010 bestemte seg for at linja mellom Sima og Samnanger skulle bygges, kom Klaus Rasmussen og folkeaksjonen Bevar Hardanger i et søkelys de ikke var helt forberedt på. Rasmussen sier det har vært svært travelt, men at det også har gitt en gylden mulighet til å få frem saken.

– Det er lett å bli utbrent på en så stor sak, men selv om man prøver å unngå det, så blir det en del personfokus, sier han. Rasmussen mener at saken om kraftmastene handler om mye mer enn Hardanger.

– Det finnes ingen politikk på kraftlinjer i store landskapsrom som ikke er nasjonalpark eller verneområde. Så lenge det er behov for nye linjer så vil Statnett bygge dem, heller enn å se på andre muligheter til å løse problemet, mener han.

 

Ikke gratis
Rasmussen sier de hele tiden har tenkt mediestrategi for å vedlikeholde saken.

– Det er det første vi tenker på når vi gjør aksjoner og stunt. Får vi ikke oppmerksomhet fra media kan vi jo bare stå her oppe på berget og gjøre hva som helst, sier han. Men selv om det

har vært mye oppmerksomhet, ligger det mye arbeid bak. Rasmussen selv sier han har jobbet med saken i fem år.

Han tror at grunnen til at akkurat denne saken fikk så stor oppmerksomhet dreide seg om området linja skulle gå gjennom.

– Hardanger er et område med en enorm nasjonal klang, sier han.

Aktiv i tjue år
Rasmussen har selv vært aktiv i Naturvernforbundet i rundt tjue år, som tillitsvalgt, lokallagsleder og i landsstyret. For fem år siden ble folkeaksjonen Bevar Hardanger startet opp med utspring i Naturvernforbundet.

Rasmussen sier at bakgrunnen for å starte en egen aksjon var at man så at mastesaken krevde mer enn en vanlig sak. Noe av målet var også å få en mindre kontroversiell organisasjon enn Naturvernforbundet til å følge saken.

– For å ta innersvingen på skepsisen i området, ble det startet en egen aksjon, sier Rasmussen.

Skolering
Rasmussen mener kunnskap om saken har vært et nøkkelpunkt for å få og holde på interessen.

– Vi har gått dypt inn i materien. Vi har reist rundt og hatt møter med stortingspolitikere, næringslivsaktører og fagforbund, sier han, og understreker betydningen av sakskunnskap.

– Dette er en veldig kompleks sak, og jeg har brukt mye tid på å forstå sammenhengene, møte folk og skolere meg selv, sier han.

Rasmussen tror også at nøkkelen til å vinne liknende saker andre steder i landet ligger i å ha best mulig innsikt i saken.

– Man må være med fra starten og kunne saken ut og inn. Samtidig er jeg så pragmatisk at jeg ser at vi ikke kan ha kabel alle steder, sier han.

Nyheter

Hav redusert foto alekseystemmer Istockphoto

En annen historie om havet

09.12.2020

Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Klokke på Aker brygge red foto AleksandarGeorgiev istockphoto

Klokken tikker for Oslofjorden

17.11.2020

For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Viser fra 49 til 60 av totalt 420 artikler