Du er her:

Leder Klaus Rasmussen i folkeaksjonen Bevar Hardanger har vært en betydelig samfunnsdebatant det siste halve året i striden om kraftmastene i Hardanger.

Leder Klaus Rasmussen i folkeaksjonen Bevar Hardanger har vært en betydelig samfunnsdebatant det siste halve året i striden om kraftmastene i Hardanger. Foto: Norske Venstre

Portrettet: Mastemotstanderen

Det siste halve året har vært et bankende kjør for leder av folkeaksjonen Bevar Hardanger og mastemotstander Klaus Rasmussen.

– Det har vært et utrolig høyt mediefokus, og det er kun de siste ukene det har roet seg litt ned, sier han.

Da regjeringen i juli 2010 bestemte seg for at linja mellom Sima og Samnanger skulle bygges, kom Klaus Rasmussen og folkeaksjonen Bevar Hardanger i et søkelys de ikke var helt forberedt på. Rasmussen sier det har vært svært travelt, men at det også har gitt en gylden mulighet til å få frem saken.

– Det er lett å bli utbrent på en så stor sak, men selv om man prøver å unngå det, så blir det en del personfokus, sier han. Rasmussen mener at saken om kraftmastene handler om mye mer enn Hardanger.

– Det finnes ingen politikk på kraftlinjer i store landskapsrom som ikke er nasjonalpark eller verneområde. Så lenge det er behov for nye linjer så vil Statnett bygge dem, heller enn å se på andre muligheter til å løse problemet, mener han.

 

Ikke gratis
Rasmussen sier de hele tiden har tenkt mediestrategi for å vedlikeholde saken.

– Det er det første vi tenker på når vi gjør aksjoner og stunt. Får vi ikke oppmerksomhet fra media kan vi jo bare stå her oppe på berget og gjøre hva som helst, sier han. Men selv om det

har vært mye oppmerksomhet, ligger det mye arbeid bak. Rasmussen selv sier han har jobbet med saken i fem år.

Han tror at grunnen til at akkurat denne saken fikk så stor oppmerksomhet dreide seg om området linja skulle gå gjennom.

– Hardanger er et område med en enorm nasjonal klang, sier han.

Aktiv i tjue år
Rasmussen har selv vært aktiv i Naturvernforbundet i rundt tjue år, som tillitsvalgt, lokallagsleder og i landsstyret. For fem år siden ble folkeaksjonen Bevar Hardanger startet opp med utspring i Naturvernforbundet.

Rasmussen sier at bakgrunnen for å starte en egen aksjon var at man så at mastesaken krevde mer enn en vanlig sak. Noe av målet var også å få en mindre kontroversiell organisasjon enn Naturvernforbundet til å følge saken.

– For å ta innersvingen på skepsisen i området, ble det startet en egen aksjon, sier Rasmussen.

Skolering
Rasmussen mener kunnskap om saken har vært et nøkkelpunkt for å få og holde på interessen.

– Vi har gått dypt inn i materien. Vi har reist rundt og hatt møter med stortingspolitikere, næringslivsaktører og fagforbund, sier han, og understreker betydningen av sakskunnskap.

– Dette er en veldig kompleks sak, og jeg har brukt mye tid på å forstå sammenhengene, møte folk og skolere meg selv, sier han.

Rasmussen tror også at nøkkelen til å vinne liknende saker andre steder i landet ligger i å ha best mulig innsikt i saken.

– Man må være med fra starten og kunne saken ut og inn. Samtidig er jeg så pragmatisk at jeg ser at vi ikke kan ha kabel alle steder, sier han.

Nyheter

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Viser fra 85 til 96 av totalt 420 artikler