Du er her:

Frankrikes president Nicolas Sarkozy, Tysklands forbundskansler Angela Merkel og USAs president Barack Obama.

Frankrikes president Nicolas Sarkozy, Tysklands forbundskansler Angela Merkel og USAs president Barack Obama. Foto: Francediplomatie / Flickr

Rådville ledere uten tid for klima

I Europa raser den verste økonomiske krisen siden Den andre verdenskrig, og i USA stiger ledigheten i takt med konkurser og børsfall. Kan det vokse en god klimaavtale ut av dette?

På klimatoppmøtet i Durban i Sør-Afrika ble verdens land enige om å vedta en ny klimaavtale innen 2015, men avtalen skal ikke gjøres gjeldende før i 2020. Det vil gjøre det svært vanskelig å begrense den globale oppvarmingen til to grader dette århunderet. Samtidig er verden inne i økonomiske krisetider som stikker kjepper i hjulene for FNs klimaforhandlinger. Pessimistene snakker om nedgangstider med arbeidsledighet, sosial uro og en nød som vi ikke har opplevd siden 1930-årene. Å få verdens land med på en ny klimaavtale som vil medføre store utgifter og dyptgripende endringer i slike tider, er ingen enkel oppgave.

– Ikke det beste tidspunktet
– Dette er ikke det beste tidspunktet å snakke om finansiering (av klimatiltak red. anm.), fordi alle industriland er inne i en finansiell krise, sa FNs klimasjef Christiana Figueres i forkant av klimatoppmøtet i Sør-Afrika fra 28. november til 9. desember.

Statssekretær Kjetil Lund i Finansdepartementet sitter i FN-utvalget som arbeider med det nye fondet for klimatiltak i fattige land. Han kan bekrefte Figueres’ påstand.

– Når kassen er tom og arbeidsledigheten stiger, da kommer klima langt ned på listen. Fokuset blir på de akutte problemene. Penger til klimatiltak sitter lenger inne, sier Lund.

Han er likevel imponert over EUs standhaftighet i klimapolitikken.

– Selv om de har akutte problemer, har de europeiske lederne vært tydelige på at EUs klimamål står ved lag. Det er ingen selvsagt ting. For mange bedrifter er det et reelt alternativ å flytte til steder uten karbonprising og regulering. Da er det imponerende at de står fast ved sine klimamål, sier Lund.

Har ikke tid til klima
Miljøvernminister Erik Solheim mener det største problemet med den økonomiske krisen er at den hindrer statslederne i arbeidet med en ny klimaavtale.

– Ingen trenger å tvile på at europeiske ledere som Merkel og Cameron har et sterkt klimaengasjement, men de bruker all sin tid til å håndtere Hellas, Italia og euroen. Kommer vi ut av eurokrisen, blir det lettere å ta hånd om klimakrisen, sier Solheim.

Ondets innerste rot
Da er det politiske klimaet annerledes i USA, hvor klimadebatten er svertet av skittkasting og trakassering. Det har gått så langt at klimaforskere har mottatt drapstrusler.

–Vi er dypt bekymret over omfanget av personangrep på klimaforskere og måten det gjøres på, skriver den amerikanske forskningsorganisasjonen AAAS i en uttalelse i juni i fjor. 

Solheim nøler ikke med å utpeke klimaskeptikerne i USA som den største hindringen for en ambisiøs klimaavtale.

 – Ondets innerste rot er det republikanske parti i USA. Det er nesten fantastisk at den nasjonen som har mest å takke vitenskapen for kan ha presidentkandidater som gir blaffen i vitenskap. Her ligger den innerste kjernen i problemet, sier Solheim.

– Kan ikke frikjenne Obama
USAs motstand mot å ta på seg klimaforpliktelser er hovedårsaken til at verdens land ikke har kommet lenger i arbeidet med en ny klimaavtale. Kina og fattige land insisterer på at klimakrisen er skapt av de rike landene, og de vil ikke forplikte seg før USA gjør det. Det er nå lite som tyder at det vil skje med det første. Snarere tvert imot.

– I USA har klima blitt et tabu-tema. Den politiske situasjonen i USA begrenser Obamas handlingsrom veldig. Samtidig kan vi ikke frikjenne Obama, for han har ikke gjort så mye for å sette klima på dagsordenen. Det virker som han har latt seg påvirke av stemningen i USA, sier klimarådgiver Bård Lahn i Naturvernforbundet.

Koalisjon mellom EU og Kina?
Han ser likevel muligheter i den vanskelige situasjonen.

–Tidligere var EU opptatt av å strekke seg langt for å få med USA, noe som har preget forhandlingene de siste årene. Nå har EU forstått at USA ikke blir med likevel. Det kan rydde veien for en koalisjon mellom EU og store u-land som Kina. I stedet for å få en koalisjon mellom sinkene, kan vi få en allianse mellom EU og Kina – og det ville vært bra for klimaet, sier Lahn.

DENNE ARTIKKELEN BLE FØRST PUBLISERT I NATUR & MILJØ NR 6-2012

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler