Frankrikes president Nicolas Sarkozy, Tysklands forbundskansler Angela Merkel og USAs president Barack Obama. Foto: Francediplomatie / Flickr
På klimatoppmøtet i Durban i Sør-Afrika ble verdens land enige om å vedta en ny klimaavtale innen 2015, men avtalen skal ikke gjøres gjeldende før i 2020. Det vil gjøre det svært vanskelig å begrense den globale oppvarmingen til to grader dette århunderet. Samtidig er verden inne i økonomiske krisetider som stikker kjepper i hjulene for FNs klimaforhandlinger. Pessimistene snakker om nedgangstider med arbeidsledighet, sosial uro og en nød som vi ikke har opplevd siden 1930-årene. Å få verdens land med på en ny klimaavtale som vil medføre store utgifter og dyptgripende endringer i slike tider, er ingen enkel oppgave.
– Ikke det beste tidspunktet
– Dette er ikke det beste tidspunktet å snakke om finansiering (av klimatiltak red. anm.), fordi alle industriland er inne i en finansiell krise, sa FNs klimasjef Christiana Figueres i forkant av klimatoppmøtet i Sør-Afrika fra 28. november til 9. desember.
Statssekretær Kjetil Lund i Finansdepartementet sitter i FN-utvalget som arbeider med det nye fondet for klimatiltak i fattige land. Han kan bekrefte Figueres’ påstand.
– Når kassen er tom og arbeidsledigheten stiger, da kommer klima langt ned på listen. Fokuset blir på de akutte problemene. Penger til klimatiltak sitter lenger inne, sier Lund.
Han er likevel imponert over EUs standhaftighet i klimapolitikken.
– Selv om de har akutte problemer, har de europeiske lederne vært tydelige på at EUs klimamål står ved lag. Det er ingen selvsagt ting. For mange bedrifter er det et reelt alternativ å flytte til steder uten karbonprising og regulering. Da er det imponerende at de står fast ved sine klimamål, sier Lund.
Har ikke tid til klima
Miljøvernminister Erik Solheim mener det største problemet med den økonomiske krisen er at den hindrer statslederne i arbeidet med en ny klimaavtale.
– Ingen trenger å tvile på at europeiske ledere som Merkel og Cameron har et sterkt klimaengasjement, men de bruker all sin tid til å håndtere Hellas, Italia og euroen. Kommer vi ut av eurokrisen, blir det lettere å ta hånd om klimakrisen, sier Solheim.
Ondets innerste rot
Da er det politiske klimaet annerledes i USA, hvor klimadebatten er svertet av skittkasting og trakassering. Det har gått så langt at klimaforskere har mottatt drapstrusler.
–Vi er dypt bekymret over omfanget av personangrep på klimaforskere og måten det gjøres på, skriver den amerikanske forskningsorganisasjonen AAAS i en uttalelse i juni i fjor.
Solheim nøler ikke med å utpeke klimaskeptikerne i USA som den største hindringen for en ambisiøs klimaavtale.
– Ondets innerste rot er det republikanske parti i USA. Det er nesten fantastisk at den nasjonen som har mest å takke vitenskapen for kan ha presidentkandidater som gir blaffen i vitenskap. Her ligger den innerste kjernen i problemet, sier Solheim.
– Kan ikke frikjenne Obama
USAs motstand mot å ta på seg klimaforpliktelser er hovedårsaken til at verdens land ikke har kommet lenger i arbeidet med en ny klimaavtale. Kina og fattige land insisterer på at klimakrisen er skapt av de rike landene, og de vil ikke forplikte seg før USA gjør det. Det er nå lite som tyder at det vil skje med det første. Snarere tvert imot.
– I USA har klima blitt et tabu-tema. Den politiske situasjonen i USA begrenser Obamas handlingsrom veldig. Samtidig kan vi ikke frikjenne Obama, for han har ikke gjort så mye for å sette klima på dagsordenen. Det virker som han har latt seg påvirke av stemningen i USA, sier klimarådgiver Bård Lahn i Naturvernforbundet.
Koalisjon mellom EU og Kina?
Han ser likevel muligheter i den vanskelige situasjonen.
–Tidligere var EU opptatt av å strekke seg langt for å få med USA, noe som har preget forhandlingene de siste årene. Nå har EU forstått at USA ikke blir med likevel. Det kan rydde veien for en koalisjon mellom EU og store u-land som Kina. I stedet for å få en koalisjon mellom sinkene, kan vi få en allianse mellom EU og Kina – og det ville vært bra for klimaet, sier Lahn.
DENNE ARTIKKELEN BLE FØRST PUBLISERT I NATUR & MILJØ NR 6-2012
26.06.2020
Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.
02.06.2020
Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.
Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.
27.05.2020
Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.
18.05.2020
Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.
13.05.2020
Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.
13.05.2020
Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.
12.12.2019
Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.
25.11.2019
Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.
22.11.2019
– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.
18.11.2019
Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.
15.11.2019
Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.