Du er her:

Fredning på 1800-tallet reddet de siste beverne, og siden har de gjenerobret gamle tilholdssteder i mange land. På bildet: Bever reintrodusert i Skottland

Fredning på 1800-tallet reddet de siste beverne, og siden har de gjenerobret gamle tilholdssteder i mange land. På bildet: Bever reintrodusert i Skottland. Foto: Jan Sargent/Istockphoto

Reddet i tolvte time

På slutten av 1800-tallet holdt beveren på å dø ut. Den var utryddet i Sverige, Finland og de fleste andre land, men i Norge holdt en liten gruppe bevere stand. Nå har gnageren snart gjenvunnet alle sine gamle områder.

Alle beverne i Skandinavia er etterkommere etter noen titalls norske bevere som bodde på en av artens åtte siste utposter i verden, i Agder og Telemark. Nå bygger norske bevere de første demningene i Skottland på fire hundre år. Dette er historien om en art, tallrik som stjernene på himmelen, som levde over store deler av Europa og Asia. Historien om en voldsom overbeskatning, om utryddelse, og om en gjenerobring verden neppe har sett maken til.

23 000 hårstrå
En gang var det bevere fra Irland i vest til Kinas kyster i øst, fra varme middelhavsland i sør til iskald tundra i nord. Den kunne greie seg der på grunn av den gode pelsen. Under et lag med beskyttende dekkhår ligger en tett underpels, hvor det sitter hele 23 000 hårstrå per kvadratcentimeter. Det er svært nyttig når du skal finne føde i islagte innsjøer om vinteren, men den gir dårlig beskyttelse mot pelsjegere. På grunn av den nydelige pelsen ble beveren jaktet ned og utryddet i land etter land. Det ble ikke bedre da man oppdaget at beveren skiller ut sekretet castoreum, som blant annet ble brukt i medisinen.

Åtte restbestander
På slutten av 1800-tallet var det bare åtte små restbestander igjen av den europeiske beveren, i hele verden. Én av dem var i Agder og Telemark, der 60-100 bevere ennå holdt stand. Hadde det ikke vært for at den ble fredet i jaktloven i 1899, kunne dette vært historien om en utryddet art. Men det er det ikke!

– At de overlevde, er mye på grunn av en stor grunneier som bestemte seg for å ta vare på dem. Og hadde den ikke blitt fredet, er sjansen veldig stor for at denne siste bestanden i Norge hadde blitt utryddet, forteller Duncan John Halley, forsker ved Norsk institutt for naturforskning.

Beveren inntar Sverige
Fredningen av beveren i Norge skulle vise seg å få store ringvirkninger. Sakte men sikkert vokste bestanden, og beverne spredde seg til nye vassdrag og innsjøer på Sør- og Østlandet. Arten var på fremmarsj. På 1920-tallet skjøt det hele fart. I Sverige ble den siste beveren skutt i 1871, to år før de fredet dem. Svenskene så hvordan bestanden vokste i Norge og ønsket å gjeninnføre arten. I perioden fra 1922 til 1939 ble 80 norske bevere satt ut i Sverige. Nå er det cirka 120 000 bevere i Sverige, og alle sammen stammer fra elleve norske hunndyr.

Tilbake i 25 land
I Norge har beveren fortsatt sitt hovedområde i Agder og Telemark, nærmere bestemt Lyngdalselva og Skiensvassdraget, men den er snart utbredt over hele landet. Det er nå cirka 70 000 bevere i Norge.

Finland fikk sine norske bevere på 1930-tallet, og siden har vi eksportert arten til flere europeiske land. Bevere fra de andre restbestandene har også blitt brukt til å gjeninnføre arten til gamle områder. Nå er det bevere i 25 europeiske land, og arten har også gjeninntatt gamle områder i Russland, Mongolia og Kina. På det laveste var arten nede i 1200 individer i hele verden. Nå er det over én million.

Skottland
Beverne er nå i ferd med å innta de britiske øyer. I 2009, fire hundre år etter at den siste beveren forsvant fra Skottland, ble 11 bevere fra Norge satt ut på øya Argyll på vestkysten. Halley, som selv kommer fra Skottland, har jobbet med prosjektet helt siden 1994.

– Det var en langvarig prosess, med mange konsekvensutredninger, og for fire år siden ble de første beverne satt ut på Argyll. De formerer seg og har bygd en stor demning. Interessen blant publikum er veldig stor, og mange turister kommer nå til øya for å se beverne, forteller Halley.

Nøkkelart
Han kan fortelle at beveren er en nøkkelart, som har stor påvirkning på sine omgivelser. Beverne lever i innsjøer og vassdrag, hvor de bygger demninger og hytter. Beverdammer syder av liv. Planter som har havnet under vann gir næring til en drøss med smådyr, som fisk og ender lever godt av. Langs vannkanten trives ofte skogsniper, enkeltbekkasiner, og ikke sjelden finner man otere i beverdammer.

Beveren er verdens nest største gnager. Mens de fleste andre gnagere sliter med å oppnå en kjøttvekt på mer enn én kilo, kan en fullvoksen bever skilte med hele 30 kilo. Bare det søramerikanske flodsvinet blir større.

 

Europeisk bever
Castor fiber

Norges største gnager

Bestand i Norge: Ca 70 000

Bestand globalt: Ca 1 million

Utbreelse: 25 europeiske land, Sibir, Mongolia, Kina

Lengde: 70-100 cm, hale 25-40 cm

Vekt: 10-30 kilo

Forplantning: Monogam, 2-3 unger

Føde: Planter, løvtrær

Kilder: Dyr i Norges natur, Bertmark Norge, Wikipedia

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler

Relaterte tema