Fredning på 1800-tallet reddet de siste beverne, og siden har de gjenerobret gamle tilholdssteder i mange land. På bildet: Bever reintrodusert i Skottland. Foto: Jan Sargent/Istockphoto
Alle beverne i Skandinavia er etterkommere etter noen titalls norske bevere som bodde på en av artens åtte siste utposter i verden, i Agder og Telemark. Nå bygger norske bevere de første demningene i Skottland på fire hundre år. Dette er historien om en art, tallrik som stjernene på himmelen, som levde over store deler av Europa og Asia. Historien om en voldsom overbeskatning, om utryddelse, og om en gjenerobring verden neppe har sett maken til.
23 000 hårstrå
En gang var det bevere fra Irland i vest til Kinas kyster i øst, fra varme middelhavsland i sør til iskald tundra i nord. Den kunne greie seg der på grunn av den gode pelsen. Under et lag med beskyttende dekkhår ligger en tett underpels, hvor det sitter hele 23 000 hårstrå per kvadratcentimeter. Det er svært nyttig når du skal finne føde i islagte innsjøer om vinteren, men den gir dårlig beskyttelse mot pelsjegere. På grunn av den nydelige pelsen ble beveren jaktet ned og utryddet i land etter land. Det ble ikke bedre da man oppdaget at beveren skiller ut sekretet castoreum, som blant annet ble brukt i medisinen.
Åtte restbestander
På slutten av 1800-tallet var det bare åtte små restbestander igjen av den europeiske beveren, i hele verden. Én av dem var i Agder og Telemark, der 60-100 bevere ennå holdt stand. Hadde det ikke vært for at den ble fredet i jaktloven i 1899, kunne dette vært historien om en utryddet art. Men det er det ikke!
– At de overlevde, er mye på grunn av en stor grunneier som bestemte seg for å ta vare på dem. Og hadde den ikke blitt fredet, er sjansen veldig stor for at denne siste bestanden i Norge hadde blitt utryddet, forteller Duncan John Halley, forsker ved Norsk institutt for naturforskning.
Beveren inntar Sverige
Fredningen av beveren i Norge skulle vise seg å få store ringvirkninger. Sakte men sikkert vokste bestanden, og beverne spredde seg til nye vassdrag og innsjøer på Sør- og Østlandet. Arten var på fremmarsj. På 1920-tallet skjøt det hele fart. I Sverige ble den siste beveren skutt i 1871, to år før de fredet dem. Svenskene så hvordan bestanden vokste i Norge og ønsket å gjeninnføre arten. I perioden fra 1922 til 1939 ble 80 norske bevere satt ut i Sverige. Nå er det cirka 120 000 bevere i Sverige, og alle sammen stammer fra elleve norske hunndyr.
Tilbake i 25 land
I Norge har beveren fortsatt sitt hovedområde i Agder og Telemark, nærmere bestemt Lyngdalselva og Skiensvassdraget, men den er snart utbredt over hele landet. Det er nå cirka 70 000 bevere i Norge.
Finland fikk sine norske bevere på 1930-tallet, og siden har vi eksportert arten til flere europeiske land. Bevere fra de andre restbestandene har også blitt brukt til å gjeninnføre arten til gamle områder. Nå er det bevere i 25 europeiske land, og arten har også gjeninntatt gamle områder i Russland, Mongolia og Kina. På det laveste var arten nede i 1200 individer i hele verden. Nå er det over én million.
Skottland
Beverne er nå i ferd med å innta de britiske øyer. I 2009, fire hundre år etter at den siste beveren forsvant fra Skottland, ble 11 bevere fra Norge satt ut på øya Argyll på vestkysten. Halley, som selv kommer fra Skottland, har jobbet med prosjektet helt siden 1994.
– Det var en langvarig prosess, med mange konsekvensutredninger, og for fire år siden ble de første beverne satt ut på Argyll. De formerer seg og har bygd en stor demning. Interessen blant publikum er veldig stor, og mange turister kommer nå til øya for å se beverne, forteller Halley.
Nøkkelart
Han kan fortelle at beveren er en nøkkelart, som har stor påvirkning på sine omgivelser. Beverne lever i innsjøer og vassdrag, hvor de bygger demninger og hytter. Beverdammer syder av liv. Planter som har havnet under vann gir næring til en drøss med smådyr, som fisk og ender lever godt av. Langs vannkanten trives ofte skogsniper, enkeltbekkasiner, og ikke sjelden finner man otere i beverdammer.
Beveren er verdens nest største gnager. Mens de fleste andre gnagere sliter med å oppnå en kjøttvekt på mer enn én kilo, kan en fullvoksen bever skilte med hele 30 kilo. Bare det søramerikanske flodsvinet blir større.
Norges største gnager
Bestand i Norge: Ca 70 000
Bestand globalt: Ca 1 million
Utbreelse: 25 europeiske land, Sibir, Mongolia, Kina
Lengde: 70-100 cm, hale 25-40 cm
Vekt: 10-30 kilo
Forplantning: Monogam, 2-3 unger
Føde: Planter, løvtrær
Kilder: Dyr i Norges natur, Bertmark Norge, Wikipedia
26.06.2020
Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.
02.06.2020
Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.
Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.
27.05.2020
Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.
18.05.2020
Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.
13.05.2020
Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.
13.05.2020
Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.
12.12.2019
Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.
25.11.2019
Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.
22.11.2019
– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.
18.11.2019
Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.
15.11.2019
Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.