Du er her:

Fredning på 1800-tallet reddet de siste beverne, og siden har de gjenerobret gamle tilholdssteder i mange land. På bildet: Bever reintrodusert i Skottland

Fredning på 1800-tallet reddet de siste beverne, og siden har de gjenerobret gamle tilholdssteder i mange land. På bildet: Bever reintrodusert i Skottland. Foto: Jan Sargent/Istockphoto

Reddet i tolvte time

På slutten av 1800-tallet holdt beveren på å dø ut. Den var utryddet i Sverige, Finland og de fleste andre land, men i Norge holdt en liten gruppe bevere stand. Nå har gnageren snart gjenvunnet alle sine gamle områder.

Alle beverne i Skandinavia er etterkommere etter noen titalls norske bevere som bodde på en av artens åtte siste utposter i verden, i Agder og Telemark. Nå bygger norske bevere de første demningene i Skottland på fire hundre år. Dette er historien om en art, tallrik som stjernene på himmelen, som levde over store deler av Europa og Asia. Historien om en voldsom overbeskatning, om utryddelse, og om en gjenerobring verden neppe har sett maken til.

23 000 hårstrå
En gang var det bevere fra Irland i vest til Kinas kyster i øst, fra varme middelhavsland i sør til iskald tundra i nord. Den kunne greie seg der på grunn av den gode pelsen. Under et lag med beskyttende dekkhår ligger en tett underpels, hvor det sitter hele 23 000 hårstrå per kvadratcentimeter. Det er svært nyttig når du skal finne føde i islagte innsjøer om vinteren, men den gir dårlig beskyttelse mot pelsjegere. På grunn av den nydelige pelsen ble beveren jaktet ned og utryddet i land etter land. Det ble ikke bedre da man oppdaget at beveren skiller ut sekretet castoreum, som blant annet ble brukt i medisinen.

Åtte restbestander
På slutten av 1800-tallet var det bare åtte små restbestander igjen av den europeiske beveren, i hele verden. Én av dem var i Agder og Telemark, der 60-100 bevere ennå holdt stand. Hadde det ikke vært for at den ble fredet i jaktloven i 1899, kunne dette vært historien om en utryddet art. Men det er det ikke!

– At de overlevde, er mye på grunn av en stor grunneier som bestemte seg for å ta vare på dem. Og hadde den ikke blitt fredet, er sjansen veldig stor for at denne siste bestanden i Norge hadde blitt utryddet, forteller Duncan John Halley, forsker ved Norsk institutt for naturforskning.

Beveren inntar Sverige
Fredningen av beveren i Norge skulle vise seg å få store ringvirkninger. Sakte men sikkert vokste bestanden, og beverne spredde seg til nye vassdrag og innsjøer på Sør- og Østlandet. Arten var på fremmarsj. På 1920-tallet skjøt det hele fart. I Sverige ble den siste beveren skutt i 1871, to år før de fredet dem. Svenskene så hvordan bestanden vokste i Norge og ønsket å gjeninnføre arten. I perioden fra 1922 til 1939 ble 80 norske bevere satt ut i Sverige. Nå er det cirka 120 000 bevere i Sverige, og alle sammen stammer fra elleve norske hunndyr.

Tilbake i 25 land
I Norge har beveren fortsatt sitt hovedområde i Agder og Telemark, nærmere bestemt Lyngdalselva og Skiensvassdraget, men den er snart utbredt over hele landet. Det er nå cirka 70 000 bevere i Norge.

Finland fikk sine norske bevere på 1930-tallet, og siden har vi eksportert arten til flere europeiske land. Bevere fra de andre restbestandene har også blitt brukt til å gjeninnføre arten til gamle områder. Nå er det bevere i 25 europeiske land, og arten har også gjeninntatt gamle områder i Russland, Mongolia og Kina. På det laveste var arten nede i 1200 individer i hele verden. Nå er det over én million.

Skottland
Beverne er nå i ferd med å innta de britiske øyer. I 2009, fire hundre år etter at den siste beveren forsvant fra Skottland, ble 11 bevere fra Norge satt ut på øya Argyll på vestkysten. Halley, som selv kommer fra Skottland, har jobbet med prosjektet helt siden 1994.

– Det var en langvarig prosess, med mange konsekvensutredninger, og for fire år siden ble de første beverne satt ut på Argyll. De formerer seg og har bygd en stor demning. Interessen blant publikum er veldig stor, og mange turister kommer nå til øya for å se beverne, forteller Halley.

Nøkkelart
Han kan fortelle at beveren er en nøkkelart, som har stor påvirkning på sine omgivelser. Beverne lever i innsjøer og vassdrag, hvor de bygger demninger og hytter. Beverdammer syder av liv. Planter som har havnet under vann gir næring til en drøss med smådyr, som fisk og ender lever godt av. Langs vannkanten trives ofte skogsniper, enkeltbekkasiner, og ikke sjelden finner man otere i beverdammer.

Beveren er verdens nest største gnager. Mens de fleste andre gnagere sliter med å oppnå en kjøttvekt på mer enn én kilo, kan en fullvoksen bever skilte med hele 30 kilo. Bare det søramerikanske flodsvinet blir større.

 

Europeisk bever
Castor fiber

Norges største gnager

Bestand i Norge: Ca 70 000

Bestand globalt: Ca 1 million

Utbreelse: 25 europeiske land, Sibir, Mongolia, Kina

Lengde: 70-100 cm, hale 25-40 cm

Vekt: 10-30 kilo

Forplantning: Monogam, 2-3 unger

Føde: Planter, løvtrær

Kilder: Dyr i Norges natur, Bertmark Norge, Wikipedia

Nyheter

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.08.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Viser fra 1 til 12 av totalt 397 artikler

Relaterte tema