Kåre Olerud og Per Valset tar en titt i Naturvernforbundets hyller på Riksarkivet. Foto: Vidar Øverland.
– Det er en god følelse å ha gjort det, men det er bra vi ikke visste hva vi gikk til. Og gudskjelov visste vi ikke hvor lang tid det ville ta!
Tre og et halvt år i kjelleren
Natur & miljø møter Kåre Olerud og Per Valset noen måneder etter at de sendte et tog med traller stappfulle med historisk materiale til Riksarkivet. Boks på boks, sortert og merket etter Riksarkivets krav, med utallige dokumenter fra snart hundre års kamp for vassdrag, naturområder, arter og bærekraftige samfunn. Flere dager i uken, gjennom tre og et halvt år, møttes de to på Miljøhuset i Oslo. Og mens de ansatte gikk oppover i etasjene, tok Kåre og Per veien ned i kjelleren til arkivet, hvor time etter time ble brukt til å pusle sammen biter av historie.
– En ære!
– Å få være med å redde Naturvernforbundets historie har vært en ære! sier Olerud.
Han ble pensjonert i 2008, etter fjorten år i stillingen som informasjonssjef. Noen rolig pensjonisttilværelse ble det imidlertid ikke. Han visste at det hastet med å få dokumentene trygt plassert i Riksarkivets dype kjellere, og han visste at jobben var stor.
– Da jeg var ansatt i Naturvernforbundet var jeg med og passet på at viktige dokumenter ikke ble kastet. Spesielt når det ble ryddet eller vi skulle flytte til nye lokaler var faren stor. Det har lenge ligget på meg at dette materialet måtte sikres for ettertiden, forteller Olerud.
Høstkveld på hytta
En høstkveld i 2007 blir valget endelig tatt. Per Valset har invitert noen venner fra Naturvernforbundets veterangruppe til hytta si på Sørlandet. De møtes der én gang i året, og Naturvernforbundets arkiv har vært tema flere ganger. Det er historisk innsikt, lange perspektiver og brennende engasjement til stede ved hyttebordet. De vet godt at Naturvernforbundet står fremfor et 100-årsjubileum i 2014 – det skal skrives en bok om forbundets historie – arkivet må være i orden – det er viktig. Så viktig at Olerud og Valset der og da bestemmer seg for å ta den store ryddejobben.
Holdt på å gi opp
Men deler av materialet er dessverre ikke i den tilstanden de forventer. Olerud og Valset drar på befaring i Naturvernforbundets arkiv før de tar fatt på arbeidet. De er nær ved å snu i døra av synet som møter dem. Viktige deler av arkivet har blitt flyttet ut av arkivskap og over i pappkasser, som ligger stablet oppå hverandre. Under den tunge vekten har flere esker rast ut. Historiske dokumenter ligger spredd utover gulvet, i full uorden.
– Det førte til seks måneders ekstra arbeid, forteller Valset, som var organisasjonssekretær i Naturvernforbundet fra 1971 til 1983.
– Vi ble forbanna! Det var en skjødesløs og respektløs behandling av materialet. Det var en kastemani her … Hvis vi ikke hadde kommet i gang da, ville det kanskje ikke vært noe igjen å arkivere, sier Valset.
Nesten 100 hyllemeter
Da Olerud og Valset begynte sto det stablet cirka 75 hyllemeter materiale i kjelleren på Miljøhuset. Etter å ha fått grundig opplæring av Riksarkivet gikk de løs på oppgaven. Da de var ferdig var mengden redusert til 56 hyllemeter, som ble plassert på Riksarkivet sammen med materialet som allerede befant seg der, vel 40 hyllemeter. Dermed er til sammen nær 100 hyllemeter trygt lagret i Riksarkivet.
Jobben er ikke ferdig
Arbeidet med å sikre Naturvernforbundets arkiver er likevel ikke ferdig. Olerud og Valset har bare ordnet det sentrale arkivet. På Naturvernforbundets kontorer i Steigen, Bergen og i lokal- og fylkeslagene er det også arkiver. I tillegg gjenstår en stor jobb med å ordne alt det digitale materialet fra tidlig på 1990-tallet og frem til i dag.
– Her eksisterer intet overordnet arkivsystem. Mye har vært overlatt til hver enkelt ansatt i organisasjonens sentrale sekretariat, forteller Olerud.
– De samme sakene
– Hvorfor er det så viktig å ta vare på Naturvernforbundets dokumenter?
– Enhver organisasjon må kjenne sin historie. Det vi gjør i dag bygger på det vi har gjort tidligere, det har strenger tilbake til Naturvernforbundets fundament. Selv om man i dag gjør ting på en annen måte er problemstillingene skremmende like. Det har vi sett flere ganger i arbeidet med arkivet. Vi har funnet flere gamle dokumenter som passer rett inn i dagens saker. Det er nesten slik at man bare kunne ha endret navn og dato og brukt dem på nytt, sier Valset.
Fakta: Naturvernforbundets arkiv
■ Ligger i Riksarkivet, Oslo
■ To deler
■ Del I:
• 40 hyllemeter, ordnet og kategorisert av Riksarkivet i 2011
• Inneholder dokumenter fra perioden 1910 - 1995
■ Del II: 56 hyllemeter, ordnet og kategorisert av Kåre Olerud og Per Valset, 2008-2012
• Inneholder dokumenter fra perioden 1898 til 2012 fordelt på bl. a.:
• Områdevern: 94 bokser.
• Artsvern: 49 bokser
• Vassdrag: 40 bokser
• Skogvern: 28 bokser
• Energi/klima: 18 bokser
26.06.2020
Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.
02.06.2020
Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.
Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.
27.05.2020
Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.
18.05.2020
Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.
13.05.2020
Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.
13.05.2020
Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.
12.12.2019
Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.
25.11.2019
Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.
22.11.2019
– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.
18.11.2019
Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.
15.11.2019
Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.