Du er her:

Kåre Olerud og Per Valset tar en titt i Naturvernforbundets hyller på Riksarkivet. Foto: Vidar Øverland

Kåre Olerud og Per Valset tar en titt i Naturvernforbundets hyller på Riksarkivet. Foto: Vidar Øverland.

Reddet Naturvernforbundets historie

Uten utrettelig innsats fra pensjonistene Kåre Olerud og Per Valset kunne vesentlige deler av Naturvernforbundets historie vært tapt for alltid.

– Det er en god følelse å ha gjort det, men det er bra vi ikke visste hva vi gikk til. Og gudskjelov visste vi ikke hvor lang tid det ville ta!

Tre og et halvt år i kjelleren
Natur & miljø møter Kåre Olerud og Per Valset noen måneder etter at de sendte et tog med traller stappfulle med historisk materiale til Riksarkivet. Boks på boks, sortert og merket etter Riksarkivets krav, med utallige dokumenter fra snart hundre års kamp for vassdrag, naturområder, arter og bærekraftige samfunn. Flere dager i uken, gjennom tre og et halvt år, møttes de to på Miljøhuset i Oslo. Og mens de ansatte gikk oppover i etasjene, tok Kåre og Per veien ned i kjelleren til arkivet, hvor time etter time ble brukt til å pusle sammen biter av historie.

– En ære!
– Å få være med å redde Naturvernforbundets historie har vært en ære! sier Olerud.

Han ble pensjonert i 2008, etter fjorten år i stillingen som informasjonssjef. Noen rolig pensjonisttilværelse ble det imidlertid ikke. Han visste at det hastet med å få dokumentene trygt plassert i Riksarkivets dype kjellere, og han visste at jobben var stor.

– Da jeg var ansatt i Naturvernforbundet var jeg med og passet på at viktige dokumenter ikke ble kastet. Spesielt når det ble ryddet eller vi skulle flytte til nye lokaler var faren stor. Det har lenge ligget på meg at dette materialet måtte sikres for ettertiden, forteller Olerud.

Høstkveld på hytta
En høstkveld i 2007 blir valget endelig tatt. Per Valset har invitert noen venner fra Naturvernforbundets veterangruppe til hytta si på Sørlandet. De møtes der én gang i året, og Naturvernforbundets arkiv har vært tema flere ganger. Det er historisk innsikt, lange perspektiver og brennende engasjement til stede ved hyttebordet. De vet godt at Naturvernforbundet står fremfor et 100-årsjubileum i 2014 – det skal skrives en bok om forbundets historie – arkivet må være i orden – det er viktig. Så viktig at Olerud og Valset der og da bestemmer seg for å ta den store ryddejobben.

Holdt på å gi opp
Men deler av materialet er dessverre ikke i den tilstanden de forventer. Olerud og Valset drar på befaring i Naturvernforbundets arkiv før de tar fatt på arbeidet. De er nær ved å snu i døra av synet som møter dem. Viktige deler av arkivet har blitt flyttet ut av arkivskap og over i pappkasser, som ligger stablet oppå hverandre. Under den tunge vekten har flere esker rast ut. Historiske dokumenter ligger spredd utover gulvet, i full uorden.

– Det førte til seks måneders ekstra arbeid, forteller Valset, som var organisasjonssekretær i Naturvernforbundet fra 1971 til 1983.

– Vi ble forbanna! Det var en skjødesløs og respektløs behandling av materialet. Det var en kastemani her … Hvis vi ikke hadde kommet i gang da, ville det kanskje ikke vært noe igjen å arkivere, sier Valset.

Nesten 100 hyllemeter
Da Olerud og Valset begynte sto det stablet cirka 75 hyllemeter materiale i kjelleren på Miljøhuset. Etter å ha fått grundig opplæring av Riksarkivet gikk de løs på oppgaven. Da de var ferdig var mengden redusert til 56 hyllemeter, som ble plassert på Riksarkivet sammen med materialet som allerede befant seg der, vel 40 hyllemeter. Dermed er til sammen nær 100 hyllemeter trygt lagret i Riksarkivet.

Jobben er ikke ferdig
Arbeidet med å sikre Naturvernforbundets arkiver er likevel ikke ferdig. Olerud og Valset har bare ordnet det sentrale arkivet. På Naturvernforbundets kontorer i Steigen, Bergen og i lokal- og fylkeslagene er det også arkiver. I tillegg gjenstår en stor jobb med å ordne alt det digitale materialet fra tidlig på 1990-tallet og frem til i dag.

– Her eksisterer intet overordnet arkivsystem. Mye har vært overlatt til hver enkelt ansatt i organisasjonens sentrale sekretariat, forteller Olerud.

– De samme sakene
– Hvorfor er det så viktig å ta vare på Naturvernforbundets dokumenter?

– Enhver organisasjon må kjenne sin historie. Det vi gjør i dag bygger på det vi har gjort tidligere, det har strenger tilbake til Naturvernforbundets fundament. Selv om man i dag gjør ting på en annen måte er problemstillingene skremmende like. Det har vi sett flere ganger i arbeidet med arkivet. Vi har funnet flere gamle dokumenter som passer rett inn i dagens saker. Det er nesten slik at man bare kunne ha endret navn og dato og brukt dem på nytt, sier Valset.

 

Fakta: Naturvernforbundets arkiv

■ Ligger i Riksarkivet, Oslo

■ To deler

■ Del I:
• 40 hyllemeter, ordnet og kategorisert av Riksarkivet i 2011
• Inneholder dokumenter fra perioden 1910 - 1995

■ Del II: 56 hyllemeter, ordnet og kategorisert av Kåre Olerud og Per Valset, 2008-2012
• Inneholder dokumenter fra perioden 1898 til 2012 fordelt på bl. a.:
• Områdevern: 94 bokser.
• Artsvern: 49 bokser
• Vassdrag: 40 bokser
• Skogvern: 28 bokser
• Energi/klima: 18 bokser

Nyheter

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Roan vindkraftverk Foto Statkraft Ole Martin Wold

Ulovlig vindkraft står for fall

16.12.2021

Oppe i fjellene på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg, ulovlig og uten konsesjon. Etter at Høyesterett bestemte at det er bygget i strid med urfolks rettigheter, står det som et monument over norske myndigheters overkjøring av samene. – Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet

Viser fra 1 til 12 av totalt 415 artikler

Kronikker og innlegg