Du er her:

Hittil i år er 42 jerver skutt i hiene, 31 av dem er unger. Det er ny rekord.

Hittil i år er 42 jerver skutt i hiene, 31 av dem er unger. Det er ny rekord. Foto: Lars Gangås/Statens naturoppsyn

Rekordjakt i norske jervehi

Hittil i år er 77 jerver felt i en type jakt som bare er forbeholdt rene skadedyr. Det jaktes med helikopter, og jegerne bedøver jervetisper, for siden å følge dem inn i hiene. Aldri før er så mange jerver drept i norske jervehi.

Jervetispa streifer over vidder og myrer, på jakt etter mat til ungene i hiet. Hun vet ikke at norske myndigheter har
bedt jegere fra Statens naturoppsyn å følge etter henne inn i hiet og skyte både henne og ungene hennes.

– Ingen annen nasjon bruker slike barbariske metoder. Dette er uverdig naturforvaltning, sier biolog og fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Norske myndigheter hadde lenge som mål å utrydde jerven fra norsk natur, og jegerne ble belønnet med skuddpremie. I 1973 ble jerven fredet i Sør-Norge, men da var den allerede utryddet i landsdelen. Fredningen hjalp, og på slutten av 1970-tallet vandret jerven igjen inn i landsdelen, hvor den etablerte seg på Dovrefjell. Siden den tid har jervebestanden i Norge vokst.

Rekordjakt
Nå er det registrert i underkant av 400 dyr i Norge, og i 2011 var det 58 ynglinger. Det er langt mer enn stortingspolitikerne har bestemt at det skal være. I rovviltforliket fra 2011 ble det bestemt at 39 jervepar skal få lov til å bringe frem unger hvert år. Presset på å skyte ned bestanden er sterkt, særlig fra beitenæringen. Rekordmange jerver ble skutt i årets lisensjakt. Da jaktregnskapet var gjort opp var 62 jerv felt. Det er likevel langt under jervekvoten på 128 dyr. For å fylle kvoten er myndighetene villige til å ta i bruk omdiskuterte virkemidler.

– De bruker metoder som bryter med norsk god jaktskikk. Jervene skytes fra helikopter og snøskuter, men det verste er at de går inn i hiene. Det kan skje på den måten at de bedøver tispa, setter på henne en radiosender og følger etter henne når hun vender tilbake til hiet for å mate ungene. Så skyter de alle sammen, forteller Håpnes.

Image– Presser frem uetiske uttak
Han mener at kvoten i lisensjakten settes for høyt.

– Jervejakt er vanskelig. Når det er få dyr å jakte på så blir det skutt få dyr. Men da kommer næringene med krav om uttak

av resten av kvoten, noe som presser fram flere uetiske uttak. Ingen andre arter forvaltes på en slik måte i Norge utenom rovdyr, sier Håpnes.

Han minner om at Sverige har mer enn dobbelt så høyt ynglemål og en bestand med godt over 100 årlige ynglinger.

77 jerver drept i ekstraordinær jakt
Siden nyttår er 77 jerver felt i ekstraordinær jakt i Norge. 42 av dem er drept i hiene, de fleste er unger, hele 31 stykker.

– Vi er ikke imot jakt på jerv, men denne typen jakt hører fortiden til, og den bør avskaffes så raskt som mulig. Jerven er sterkt truet, og Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på den fordi vi har en stor del av den europeiske jervebestanden, sier Håpnes.

– Kontroversielt , men forsvarlig
I 2011 ble 10 476 sauer og 6 262 tamrein erstattet som tatt av jerv. De siste årene har erstatningene økt noe. Direktoratet for naturforvaltning (DN) gir grønt lys for ekstraordinære uttak for å redusere skadene på beitedyr. Det skjer i tråd med Stortingets rovviltforlik. Seniorrådgiver Lars

Bendik Austmo i DN forteller at årets ekstraordinære uttak slår alle rekorder.

– Å ta ut ei jervemor med unger er kontroversielt. Når vi likevel fatter vedtak om å gjøre det, er det fordi vi ikke nådde målene som er nedfelt i rovviltforliket i lisensjakten. Da ble det nødvendig å iverksette ekstraordinære tiltak for å få bestanden ned, sier Lars Bendik Austmo i DN.

Han forstår at metoden vekker følelser, men mener at den likevel er forsvarlig.

– For jervens del, hvis den må dø, er avlivingsmetoden i hiuttak etisk forsvarlig med tanke på dyrenes lidelser, sier Austmo.

Sunn jervebestand
Den norske jervebestanden er delt i tre delbestander. Delbestanden øst for Østerdalen henger sammen med Sverige, og det er stor trafikk på tvers av grensen. Det samme gjelder delbestanden i Nord-Norge, hvor jervene også har utveksling med jerver i Finland.

– Hvis man ser jerven i Skandinavia under ett, må vi si at vi har en sunn jervebestand med gode fremtidsutsikter. I 1998 var det registrert cirka 600 jerver i Skandinavia. Nå er det cirka 1000. Vi har nesten hatt en dobling på drøye ti år. Det lover godt, sier jerveforsker Øystein Flagstad ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Utfordringen ligger i delbestanden som holder til vest for Østerdalen, med hovedtyngden i Oppland.

– Vi må følge nøye med på denne delbestanden. Jervene her er delvis isolert og har liten utveksling med andre delbestander. Vi har sett en tendens til nedgang i dette området, og hvis den fortsetter kan det være problematisk for bestanden på sikt, sier Flagstad.

Nyheter

Lysbakken, Støre og Vedum utsnitt Foto TBC
Partiguide viser rødgrønn enighet om miljøsaker

Dette er miljøsakene Ap, Sp og SV er enige om

23.09.2021

Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Istockphoto-523564455-612x612 lite foto BrianAJackson
Partiguide viser rødgrønn enighet om viktig miljøsak

– Energisparing kan bli bærebjelke i ny regjerings miljøpolitikk

23.09.2021

Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av partiene som nå går i sonderinger om regjeringsmakt, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.09.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

Viser fra 1 til 12 av totalt 399 artikler

Relaterte tema