Du er her:

Hittil i år er 42 jerver skutt i hiene, 31 av dem er unger. Det er ny rekord.

Hittil i år er 42 jerver skutt i hiene, 31 av dem er unger. Det er ny rekord. Foto: Lars Gangås/Statens naturoppsyn

Rekordjakt i norske jervehi

Hittil i år er 77 jerver felt i en type jakt som bare er forbeholdt rene skadedyr. Det jaktes med helikopter, og jegerne bedøver jervetisper, for siden å følge dem inn i hiene. Aldri før er så mange jerver drept i norske jervehi.

Jervetispa streifer over vidder og myrer, på jakt etter mat til ungene i hiet. Hun vet ikke at norske myndigheter har
bedt jegere fra Statens naturoppsyn å følge etter henne inn i hiet og skyte både henne og ungene hennes.

– Ingen annen nasjon bruker slike barbariske metoder. Dette er uverdig naturforvaltning, sier biolog og fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Norske myndigheter hadde lenge som mål å utrydde jerven fra norsk natur, og jegerne ble belønnet med skuddpremie. I 1973 ble jerven fredet i Sør-Norge, men da var den allerede utryddet i landsdelen. Fredningen hjalp, og på slutten av 1970-tallet vandret jerven igjen inn i landsdelen, hvor den etablerte seg på Dovrefjell. Siden den tid har jervebestanden i Norge vokst.

Rekordjakt
Nå er det registrert i underkant av 400 dyr i Norge, og i 2011 var det 58 ynglinger. Det er langt mer enn stortingspolitikerne har bestemt at det skal være. I rovviltforliket fra 2011 ble det bestemt at 39 jervepar skal få lov til å bringe frem unger hvert år. Presset på å skyte ned bestanden er sterkt, særlig fra beitenæringen. Rekordmange jerver ble skutt i årets lisensjakt. Da jaktregnskapet var gjort opp var 62 jerv felt. Det er likevel langt under jervekvoten på 128 dyr. For å fylle kvoten er myndighetene villige til å ta i bruk omdiskuterte virkemidler.

– De bruker metoder som bryter med norsk god jaktskikk. Jervene skytes fra helikopter og snøskuter, men det verste er at de går inn i hiene. Det kan skje på den måten at de bedøver tispa, setter på henne en radiosender og følger etter henne når hun vender tilbake til hiet for å mate ungene. Så skyter de alle sammen, forteller Håpnes.

Image– Presser frem uetiske uttak
Han mener at kvoten i lisensjakten settes for høyt.

– Jervejakt er vanskelig. Når det er få dyr å jakte på så blir det skutt få dyr. Men da kommer næringene med krav om uttak

av resten av kvoten, noe som presser fram flere uetiske uttak. Ingen andre arter forvaltes på en slik måte i Norge utenom rovdyr, sier Håpnes.

Han minner om at Sverige har mer enn dobbelt så høyt ynglemål og en bestand med godt over 100 årlige ynglinger.

77 jerver drept i ekstraordinær jakt
Siden nyttår er 77 jerver felt i ekstraordinær jakt i Norge. 42 av dem er drept i hiene, de fleste er unger, hele 31 stykker.

– Vi er ikke imot jakt på jerv, men denne typen jakt hører fortiden til, og den bør avskaffes så raskt som mulig. Jerven er sterkt truet, og Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på den fordi vi har en stor del av den europeiske jervebestanden, sier Håpnes.

– Kontroversielt , men forsvarlig
I 2011 ble 10 476 sauer og 6 262 tamrein erstattet som tatt av jerv. De siste årene har erstatningene økt noe. Direktoratet for naturforvaltning (DN) gir grønt lys for ekstraordinære uttak for å redusere skadene på beitedyr. Det skjer i tråd med Stortingets rovviltforlik. Seniorrådgiver Lars

Bendik Austmo i DN forteller at årets ekstraordinære uttak slår alle rekorder.

– Å ta ut ei jervemor med unger er kontroversielt. Når vi likevel fatter vedtak om å gjøre det, er det fordi vi ikke nådde målene som er nedfelt i rovviltforliket i lisensjakten. Da ble det nødvendig å iverksette ekstraordinære tiltak for å få bestanden ned, sier Lars Bendik Austmo i DN.

Han forstår at metoden vekker følelser, men mener at den likevel er forsvarlig.

– For jervens del, hvis den må dø, er avlivingsmetoden i hiuttak etisk forsvarlig med tanke på dyrenes lidelser, sier Austmo.

Sunn jervebestand
Den norske jervebestanden er delt i tre delbestander. Delbestanden øst for Østerdalen henger sammen med Sverige, og det er stor trafikk på tvers av grensen. Det samme gjelder delbestanden i Nord-Norge, hvor jervene også har utveksling med jerver i Finland.

– Hvis man ser jerven i Skandinavia under ett, må vi si at vi har en sunn jervebestand med gode fremtidsutsikter. I 1998 var det registrert cirka 600 jerver i Skandinavia. Nå er det cirka 1000. Vi har nesten hatt en dobling på drøye ti år. Det lover godt, sier jerveforsker Øystein Flagstad ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Utfordringen ligger i delbestanden som holder til vest for Østerdalen, med hovedtyngden i Oppland.

– Vi må følge nøye med på denne delbestanden. Jervene her er delvis isolert og har liten utveksling med andre delbestander. Vi har sett en tendens til nedgang i dette området, og hvis den fortsetter kan det være problematisk for bestanden på sikt, sier Flagstad.

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler

Relaterte tema