Du er her:

Hittil i år er 42 jerver skutt i hiene, 31 av dem er unger. Det er ny rekord.

Hittil i år er 42 jerver skutt i hiene, 31 av dem er unger. Det er ny rekord. Foto: Lars Gangås/Statens naturoppsyn

Rekordjakt i norske jervehi

Hittil i år er 77 jerver felt i en type jakt som bare er forbeholdt rene skadedyr. Det jaktes med helikopter, og jegerne bedøver jervetisper, for siden å følge dem inn i hiene. Aldri før er så mange jerver drept i norske jervehi.

Jervetispa streifer over vidder og myrer, på jakt etter mat til ungene i hiet. Hun vet ikke at norske myndigheter har
bedt jegere fra Statens naturoppsyn å følge etter henne inn i hiet og skyte både henne og ungene hennes.

– Ingen annen nasjon bruker slike barbariske metoder. Dette er uverdig naturforvaltning, sier biolog og fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Norske myndigheter hadde lenge som mål å utrydde jerven fra norsk natur, og jegerne ble belønnet med skuddpremie. I 1973 ble jerven fredet i Sør-Norge, men da var den allerede utryddet i landsdelen. Fredningen hjalp, og på slutten av 1970-tallet vandret jerven igjen inn i landsdelen, hvor den etablerte seg på Dovrefjell. Siden den tid har jervebestanden i Norge vokst.

Rekordjakt
Nå er det registrert i underkant av 400 dyr i Norge, og i 2011 var det 58 ynglinger. Det er langt mer enn stortingspolitikerne har bestemt at det skal være. I rovviltforliket fra 2011 ble det bestemt at 39 jervepar skal få lov til å bringe frem unger hvert år. Presset på å skyte ned bestanden er sterkt, særlig fra beitenæringen. Rekordmange jerver ble skutt i årets lisensjakt. Da jaktregnskapet var gjort opp var 62 jerv felt. Det er likevel langt under jervekvoten på 128 dyr. For å fylle kvoten er myndighetene villige til å ta i bruk omdiskuterte virkemidler.

– De bruker metoder som bryter med norsk god jaktskikk. Jervene skytes fra helikopter og snøskuter, men det verste er at de går inn i hiene. Det kan skje på den måten at de bedøver tispa, setter på henne en radiosender og følger etter henne når hun vender tilbake til hiet for å mate ungene. Så skyter de alle sammen, forteller Håpnes.

Image– Presser frem uetiske uttak
Han mener at kvoten i lisensjakten settes for høyt.

– Jervejakt er vanskelig. Når det er få dyr å jakte på så blir det skutt få dyr. Men da kommer næringene med krav om uttak

av resten av kvoten, noe som presser fram flere uetiske uttak. Ingen andre arter forvaltes på en slik måte i Norge utenom rovdyr, sier Håpnes.

Han minner om at Sverige har mer enn dobbelt så høyt ynglemål og en bestand med godt over 100 årlige ynglinger.

77 jerver drept i ekstraordinær jakt
Siden nyttår er 77 jerver felt i ekstraordinær jakt i Norge. 42 av dem er drept i hiene, de fleste er unger, hele 31 stykker.

– Vi er ikke imot jakt på jerv, men denne typen jakt hører fortiden til, og den bør avskaffes så raskt som mulig. Jerven er sterkt truet, og Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på den fordi vi har en stor del av den europeiske jervebestanden, sier Håpnes.

– Kontroversielt , men forsvarlig
I 2011 ble 10 476 sauer og 6 262 tamrein erstattet som tatt av jerv. De siste årene har erstatningene økt noe. Direktoratet for naturforvaltning (DN) gir grønt lys for ekstraordinære uttak for å redusere skadene på beitedyr. Det skjer i tråd med Stortingets rovviltforlik. Seniorrådgiver Lars

Bendik Austmo i DN forteller at årets ekstraordinære uttak slår alle rekorder.

– Å ta ut ei jervemor med unger er kontroversielt. Når vi likevel fatter vedtak om å gjøre det, er det fordi vi ikke nådde målene som er nedfelt i rovviltforliket i lisensjakten. Da ble det nødvendig å iverksette ekstraordinære tiltak for å få bestanden ned, sier Lars Bendik Austmo i DN.

Han forstår at metoden vekker følelser, men mener at den likevel er forsvarlig.

– For jervens del, hvis den må dø, er avlivingsmetoden i hiuttak etisk forsvarlig med tanke på dyrenes lidelser, sier Austmo.

Sunn jervebestand
Den norske jervebestanden er delt i tre delbestander. Delbestanden øst for Østerdalen henger sammen med Sverige, og det er stor trafikk på tvers av grensen. Det samme gjelder delbestanden i Nord-Norge, hvor jervene også har utveksling med jerver i Finland.

– Hvis man ser jerven i Skandinavia under ett, må vi si at vi har en sunn jervebestand med gode fremtidsutsikter. I 1998 var det registrert cirka 600 jerver i Skandinavia. Nå er det cirka 1000. Vi har nesten hatt en dobling på drøye ti år. Det lover godt, sier jerveforsker Øystein Flagstad ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Utfordringen ligger i delbestanden som holder til vest for Østerdalen, med hovedtyngden i Oppland.

– Vi må følge nøye med på denne delbestanden. Jervene her er delvis isolert og har liten utveksling med andre delbestander. Vi har sett en tendens til nedgang i dette området, og hvis den fortsetter kan det være problematisk for bestanden på sikt, sier Flagstad.

Nyheter

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

Viser fra 1 til 12 av totalt 343 artikler

Relaterte tema