Hunngaupe i vinterlandskap. 118 gauper kan felles i årets gaupejakt. Foto: Jamen Percy/Istockphoto
Rekordmange rovdyr drept i 2011
Publisert 14.02.2012 av
I 2011 ble 251 store rovdyr drept i Norge. Du må godt over hundre år tilbake for å finne et høyere tall. Samtidig er årets jakt i gang på en gaupebestand som er på vei ned.
Ikke siden 1897 er det felt så mange rovdyr i Norge. Tall Natur & miljø har hentet ut av Rovbasen viser at 145 gauper, 79 jerver, 15 bjørner og 9 ulver er registrert drept i 2011. De aller fleste rovdyrene i Norge dør i lovlig jakt. I 2011 ble 233 dyr, eller 93 prosent, felt i kvotejakt, lisensjakt og skadefelling. I tillegg til den lovlige jakten ble 2 skutt i nødverge, 11 påkjørt på vei og bane, 2 døde av sykdom og 3 av andre årsaker. Ingen dyr er dokumentert drept ulovlig i 2011 i Rovbasen.
– Næringsinteresser bestemmer
Naturvernforbundet mener at tallene er langt høyere enn de burde være.
– Det er ingen andre arter som forvaltes på denne måten. Her er det opplagt at det er næringsinteresser som presser frem den store jakten. Hensynet til at dette er utrydningstruede dyr kommer i annen rekke. Vi ser det særlig på kvotene som settes for ulv og bjørn. Dette er arter som ligger under bestandsmålet. Likevel utsettes de for omfattende jakt, noe som fører til at de skvises tilbake, sier Håpnes.
Reduserte gaupekvoten
Årets gaupejakt er nå i gang, med en kvote på 118 dyr. Rovviltnemndene hadde først satt kvoten til 157 dyr, men etter klager fra Naturvernforbundet og andre miljøorganisasjoner ble den redusert i tre regioner med til sammen 39 dyr. Kvotene i Sør-Norge og Nordland ble halvert, mens den i Midt-Norge ble kuttet med 16 dyr.
– Det ville vært oppsiktsvekkende om disse tre nemndenes kvote ble stående. De har både brutt med rovdyrforliket fra 2011 og alle faglige råd. Det er bra at Miljøverndepartementet reduserer kvotene, men samtidig er det et uholdbart at frivillige organisasjoner må klage for å redde gaupene fra en for kraftig nedskyting, sier Håpnes.
– Knebling
Leder Toril Melheim Strand i rovviltnemnda i Midt-Norge er langt fra enig. Hun reagerer kraftig på det hun kaller knebling fra departementets side.
– Jeg reagerer veldig på at departementet overstyrer oss. De siste årene har vi fått den myndigheten som vi egentlig skulle ha. At de nå overprøver oss, synes jeg er rart, sier hun til NRK Trøndelag.
Håpnes mener nemndene har seg selv å takke.
– De må tåle å bli overkjørt når de har gjort en dårlig jobb, sier han
Tilbakegang for 3 av 4
Ser vi på de ulike rovdyrbestandenes utvikling siden i fjor, finner vi at pilen peker nedover for gaupe, jerv og ulv, mens den peker svakt opp for bjørn. På rødlisten står ulv som kritisk truet, bjørn og jerv er sterkt truet, mens gaupa er sårbar.
I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?
Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.
Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde.
– Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.
Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?
Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.
Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.
Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?
Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!