Du er her:


Foto: Yngvild Lorentzen

Renvasker skitten russisk aluminium

Skitten aluminium fra Russland blir til «verdens reneste aluminium» i Norge. Nesten 15 prosent av Hydros aluminium stammer fra russiske aluminiumsverk. Ifølge en ny rapport skaper anleggene alvorlige miljø- og helseproblemer i en rekke russiske byer.

Brusbokser, tuber, folie og leverposteibokser. Se deg om. Aluminium omgir oss på alle kanter. Takrenner, krykker, sykkelrammer. Hydro har lenge hevdet at de leverer verdens reneste aluminium, og vi har kunnet spise vår leverpostei med

Les også om saken i Aftenposten

god samvittighet. Nå viser det seg at det importeres betydelige mengder aluminium fra det russiske gigantselskapet RUSAL. I 2008 ble det hentet inn 322 000 tonn russisk aluminium til Norge, hvorav 226 000 tonn havnet hos Hydro. I fjor importerte Hydro 216 000 tonn. Det tilsvarer nesten 15 prosent av Hydros samlede produksjon samme år. Dette er aluminium som er produsert på en langt mer forurensende måte enn den norske.  Rapporten Environmental and Health effects of RUSAL activities in Russia, som Norges Naturvernforbund står bak, viser hva årtier med utslipp av miljøgifter og dumping av farlig avfall har medført. Rapporten forteller om hjerneskader hos nyfødte, ødelagte tenner,  skjelettsykdommer, skader på nervesystem og omfattende miljøødeleggelser. Likevel er alle aluminiumsverkene til RUSAL sertifisert av Det Norske Veritas.

Renvaskes i Norge
Renvasker norske selskap skitten russisk aluminium? Yngvild Lorentzen leder Internasjonal prosjektavdeling i Norges Naturvernforbund. Hun er ikke i tvil.
– Hydro taler med to tunger. De skryter av at de lager verdens reneste aluminium, men sier ingenting om at en stor del av aluminiumen er produsert på en svært forurensende måte. Ja, man kan godt si at de renvasker skitten russisk  aluminium, sier Lorentzen.
Hun har selv vært ved RUSALs aluminiumsverk i Nadvoitsy i Karelen og sett forurensningen med egne øyne.
– Vi slapp ikke inn i selve aluminiumsverket, men dro og så på fyllinger i områdene rundt. Spesielt ett sted gjorde sterkt inntrykk. Ved et våtmarksområde var det en diger fylling på størrelse med en fotballbane. Der lå katodeavfall  fra brennovner spredd i et cirka to meter høyt lag. På toppen hadde de forsøkt å dekke det til med sand, forteller Lorentzen.

Forurenser drikkevannet
Katodeavfallet inneholder fluorforbindelser, som i flere tiår har forurenset drikkevannet i Nadvoitsy, ifølge rapporten.  Medisinske undersøkelser fra begynnelsen av 1990-tallet viser høye forekomster av luftveisplager, problemer med blodsirkulasjon og skader i urinveier og kjønnsorganer hos barn og unge. Omtrent halvparten av innbyggerne i regionen fikk påvist fluorskader på tennene. Hele 93 prosent av tolvåringene hadde slike tannskader. Mengden  spontanaborter og dødfødsler var flere ganger høyere enn det russiske gjennomsnittet. Antall babyer med misdannelser var nesten 17 ganger høyere. Oppdatert informasjon om helseeffekter og miljøpåvirkning finnes, men  verken RUSAL eller Det Norske Veritas har villet offentliggjøre den. Ifølge rapporten er ikke forholdene særlig mye  bedret i dag. Anlegget drives fortsatt uten renseanlegg og RUSAL opplyser ikke hva de gjør med katodeavfallet.

Økologisk katastrofesone
Anlegget i Nadvoitsy er ganske lite sammenlignet med det som ligger i Bratsk i Irkutsk-regionen. Verket er et av  verdens største med en kapasitet på 980 000 tonn aluminium årlig. Flere årtier med store utslipp har forvandlet  områdene rundt til en økologisk katastrofesone, ubeboelig for mennesker. Forholdene var så ille at man måtte flytte  folk fra området. En undersøkelse Universitetet i Bratsk gjorde i 2005 viser at barna i Bratsk fortsatt utsettes for alvorlig forurensing. I Krasnojarsk produserer de 950 000 tonn årlig. Her har man målt svært høye nivåer av  hydrogenfluorid i omgivelsene rundt anlegget. Det har medført økt hyppighet av hudutslett, anemi, halslidelser og lungebetennelse. Problematiske svangerskap og hjerneskader hos nyfødte er ikke uvanlig, står det å lese i rapporten.

– Må stanse importen!
Lorentzen har en klar oppfordring til Hydro.
– Hydro kan ikke fortsette å importere skitten aluminium. Som ansvarlig selskap må Hydro kreve at RUSAL renser  sine utslipp og rydder opp i fyllinger med farlig avfall. Skjer ikke dette, må importen stoppe, sier Lorentzen.
Naturvernforbundet har laget rapporten i samarbeid med den russiske miljøorganisasjonen Ariston, som lenge har  kjempet mot forurensningen fra aluminiumsverket i Nadvoitsy. Andrej Koslovitsj er leder i Ariston og bor ved  aluminiumsverket i Nadvoitsy. Han ber Norge stanse importen av det russiske aluminiumet straks.
– Norges import av russisk aluminium skjer på bekostning av helsen til russiske barn, sier Koslovich.
Organisasjonene har samlet informasjon om miljø- og helseskader ved fem av RUSALs aluminiumsverk. Tilgangen på
offentlige rapporter og analyser har vært svært begrenset. Rapporten støtter seg blant annet på informasjon fra lokale  miljøorganisasjoner, undersøkende journalister og internasjonale rapporter.

RUSAL hevder de satser på miljø
RUSAL oppfatter situasjonen på en ganske annen måte. På sine nettsider hevder selskapet å være å være ledende  innen miljø og sosiale forhold. RUSAL har som mål å redusere sine utslipp med 50 prosent, og hevder at 80 prosent av elektrisiteten de bruker kommer fra vannkraft. Alle aluminiumsverkene og syv av raffineriene deres er dessuten sertifisert etter ISO 14001-standarden av Det Norske Veritas. Naturvernforbundet mener at sertifiseringen
knapt er verdt papiret den er skrevet på.
– Det holder ikke å skjule seg bak ISO 14001. Sertifikatet blir misbrukt som en miljøsertifisering. I realiteten er det bare en opplisting av hvilke planer selskapet har. Det Norske Veritas har verken målt eller godkjent utslippene fra RUSALs anlegg, sier Lorentzen.

Hydro vil ikke boikotte
Hydro kjøper aluminium fra Russland fordi det er lønnsomt. Noen boikott vil de ikke være med på.
– Vårt inntrykk er at RUSALs nye aluminiumsverk er vesentlig bedre enn de gamle. Vi kjøper fra verk som har  ISO miljøsertifisering. Vi legger hovedvekten på at det skjer en positiv utvikling, og det mener vi å registrere, sier  informasjonssjef Thomas Knutzen i Hydro Aluminium. Han forteller at Hydro kjøper aluminium fra Russland og andre kilder fordi det er økonomisk og energieffektivt å blande inn kaldt metall i varmt flytende metall når man støper ut  legerte produkter. Hydro kjøper ikke bare fra Russland. Metallverk i blant annet Mosambik og Island leverer  aluminium til det norske selskapet.
– Hydro hevder å ha verdens reneste aluminium. Blir det ikke å føre kundene bak lyset når en vesentlig del av aluminiumet deres er produsert på en langt mer forurensende måte?
– Vi har aldri lagt skjul på at vi importerer aluminium fra Russland og andre kilder. Vi gir våre kunder full  dokumentasjon om varen de kjøper, sier Knutzen.
Hydro kommer ikke til å slutte å kjøpe russisk aluminium.
–Vi tror ikke på boikott. Vårt siktemål er at RUSAL, som nå er medlem av internasjonale aluminiumsorganisasjoner,
gjennom samarbeid og utveksling av informasjon om miljø og sikkerhetsforhold, skal bevege seg i riktig retning, sier Knutzen. Hydro har ikke hatt anledning til å sette seg inn i Naturvernforbundets rapport, men hevder at de har funnet feil. Det står at aluminiumsforgiftning bidrar til demens og muligens kan føre til Alzheimers sykdom.
– Vi reagerer på påstanden om «common health effects» og referansen til blant annet Alzheimer. Her settes det fram
påstander som er tilbakevist i seriøs faglitteratur på området. Vi behøver ikke gå noe grundigere inn i rapporten for å se denne feilen, sier Knutzen.

Les også om saken i Aftenposten

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler