Du er her:


Foto: Yngvild Lorentzen

Renvasker skitten russisk aluminium

Skitten aluminium fra Russland blir til «verdens reneste aluminium» i Norge. Nesten 15 prosent av Hydros aluminium stammer fra russiske aluminiumsverk. Ifølge en ny rapport skaper anleggene alvorlige miljø- og helseproblemer i en rekke russiske byer.

Brusbokser, tuber, folie og leverposteibokser. Se deg om. Aluminium omgir oss på alle kanter. Takrenner, krykker, sykkelrammer. Hydro har lenge hevdet at de leverer verdens reneste aluminium, og vi har kunnet spise vår leverpostei med

Les også om saken i Aftenposten

god samvittighet. Nå viser det seg at det importeres betydelige mengder aluminium fra det russiske gigantselskapet RUSAL. I 2008 ble det hentet inn 322 000 tonn russisk aluminium til Norge, hvorav 226 000 tonn havnet hos Hydro. I fjor importerte Hydro 216 000 tonn. Det tilsvarer nesten 15 prosent av Hydros samlede produksjon samme år. Dette er aluminium som er produsert på en langt mer forurensende måte enn den norske.  Rapporten Environmental and Health effects of RUSAL activities in Russia, som Norges Naturvernforbund står bak, viser hva årtier med utslipp av miljøgifter og dumping av farlig avfall har medført. Rapporten forteller om hjerneskader hos nyfødte, ødelagte tenner,  skjelettsykdommer, skader på nervesystem og omfattende miljøødeleggelser. Likevel er alle aluminiumsverkene til RUSAL sertifisert av Det Norske Veritas.

Renvaskes i Norge
Renvasker norske selskap skitten russisk aluminium? Yngvild Lorentzen leder Internasjonal prosjektavdeling i Norges Naturvernforbund. Hun er ikke i tvil.
– Hydro taler med to tunger. De skryter av at de lager verdens reneste aluminium, men sier ingenting om at en stor del av aluminiumen er produsert på en svært forurensende måte. Ja, man kan godt si at de renvasker skitten russisk  aluminium, sier Lorentzen.
Hun har selv vært ved RUSALs aluminiumsverk i Nadvoitsy i Karelen og sett forurensningen med egne øyne.
– Vi slapp ikke inn i selve aluminiumsverket, men dro og så på fyllinger i områdene rundt. Spesielt ett sted gjorde sterkt inntrykk. Ved et våtmarksområde var det en diger fylling på størrelse med en fotballbane. Der lå katodeavfall  fra brennovner spredd i et cirka to meter høyt lag. På toppen hadde de forsøkt å dekke det til med sand, forteller Lorentzen.

Forurenser drikkevannet
Katodeavfallet inneholder fluorforbindelser, som i flere tiår har forurenset drikkevannet i Nadvoitsy, ifølge rapporten.  Medisinske undersøkelser fra begynnelsen av 1990-tallet viser høye forekomster av luftveisplager, problemer med blodsirkulasjon og skader i urinveier og kjønnsorganer hos barn og unge. Omtrent halvparten av innbyggerne i regionen fikk påvist fluorskader på tennene. Hele 93 prosent av tolvåringene hadde slike tannskader. Mengden  spontanaborter og dødfødsler var flere ganger høyere enn det russiske gjennomsnittet. Antall babyer med misdannelser var nesten 17 ganger høyere. Oppdatert informasjon om helseeffekter og miljøpåvirkning finnes, men  verken RUSAL eller Det Norske Veritas har villet offentliggjøre den. Ifølge rapporten er ikke forholdene særlig mye  bedret i dag. Anlegget drives fortsatt uten renseanlegg og RUSAL opplyser ikke hva de gjør med katodeavfallet.

Økologisk katastrofesone
Anlegget i Nadvoitsy er ganske lite sammenlignet med det som ligger i Bratsk i Irkutsk-regionen. Verket er et av  verdens største med en kapasitet på 980 000 tonn aluminium årlig. Flere årtier med store utslipp har forvandlet  områdene rundt til en økologisk katastrofesone, ubeboelig for mennesker. Forholdene var så ille at man måtte flytte  folk fra området. En undersøkelse Universitetet i Bratsk gjorde i 2005 viser at barna i Bratsk fortsatt utsettes for alvorlig forurensing. I Krasnojarsk produserer de 950 000 tonn årlig. Her har man målt svært høye nivåer av  hydrogenfluorid i omgivelsene rundt anlegget. Det har medført økt hyppighet av hudutslett, anemi, halslidelser og lungebetennelse. Problematiske svangerskap og hjerneskader hos nyfødte er ikke uvanlig, står det å lese i rapporten.

– Må stanse importen!
Lorentzen har en klar oppfordring til Hydro.
– Hydro kan ikke fortsette å importere skitten aluminium. Som ansvarlig selskap må Hydro kreve at RUSAL renser  sine utslipp og rydder opp i fyllinger med farlig avfall. Skjer ikke dette, må importen stoppe, sier Lorentzen.
Naturvernforbundet har laget rapporten i samarbeid med den russiske miljøorganisasjonen Ariston, som lenge har  kjempet mot forurensningen fra aluminiumsverket i Nadvoitsy. Andrej Koslovitsj er leder i Ariston og bor ved  aluminiumsverket i Nadvoitsy. Han ber Norge stanse importen av det russiske aluminiumet straks.
– Norges import av russisk aluminium skjer på bekostning av helsen til russiske barn, sier Koslovich.
Organisasjonene har samlet informasjon om miljø- og helseskader ved fem av RUSALs aluminiumsverk. Tilgangen på
offentlige rapporter og analyser har vært svært begrenset. Rapporten støtter seg blant annet på informasjon fra lokale  miljøorganisasjoner, undersøkende journalister og internasjonale rapporter.

RUSAL hevder de satser på miljø
RUSAL oppfatter situasjonen på en ganske annen måte. På sine nettsider hevder selskapet å være å være ledende  innen miljø og sosiale forhold. RUSAL har som mål å redusere sine utslipp med 50 prosent, og hevder at 80 prosent av elektrisiteten de bruker kommer fra vannkraft. Alle aluminiumsverkene og syv av raffineriene deres er dessuten sertifisert etter ISO 14001-standarden av Det Norske Veritas. Naturvernforbundet mener at sertifiseringen
knapt er verdt papiret den er skrevet på.
– Det holder ikke å skjule seg bak ISO 14001. Sertifikatet blir misbrukt som en miljøsertifisering. I realiteten er det bare en opplisting av hvilke planer selskapet har. Det Norske Veritas har verken målt eller godkjent utslippene fra RUSALs anlegg, sier Lorentzen.

Hydro vil ikke boikotte
Hydro kjøper aluminium fra Russland fordi det er lønnsomt. Noen boikott vil de ikke være med på.
– Vårt inntrykk er at RUSALs nye aluminiumsverk er vesentlig bedre enn de gamle. Vi kjøper fra verk som har  ISO miljøsertifisering. Vi legger hovedvekten på at det skjer en positiv utvikling, og det mener vi å registrere, sier  informasjonssjef Thomas Knutzen i Hydro Aluminium. Han forteller at Hydro kjøper aluminium fra Russland og andre kilder fordi det er økonomisk og energieffektivt å blande inn kaldt metall i varmt flytende metall når man støper ut  legerte produkter. Hydro kjøper ikke bare fra Russland. Metallverk i blant annet Mosambik og Island leverer  aluminium til det norske selskapet.
– Hydro hevder å ha verdens reneste aluminium. Blir det ikke å føre kundene bak lyset når en vesentlig del av aluminiumet deres er produsert på en langt mer forurensende måte?
– Vi har aldri lagt skjul på at vi importerer aluminium fra Russland og andre kilder. Vi gir våre kunder full  dokumentasjon om varen de kjøper, sier Knutzen.
Hydro kommer ikke til å slutte å kjøpe russisk aluminium.
–Vi tror ikke på boikott. Vårt siktemål er at RUSAL, som nå er medlem av internasjonale aluminiumsorganisasjoner,
gjennom samarbeid og utveksling av informasjon om miljø og sikkerhetsforhold, skal bevege seg i riktig retning, sier Knutzen. Hydro har ikke hatt anledning til å sette seg inn i Naturvernforbundets rapport, men hevder at de har funnet feil. Det står at aluminiumsforgiftning bidrar til demens og muligens kan føre til Alzheimers sykdom.
– Vi reagerer på påstanden om «common health effects» og referansen til blant annet Alzheimer. Her settes det fram
påstander som er tilbakevist i seriøs faglitteratur på området. Vi behøver ikke gå noe grundigere inn i rapporten for å se denne feilen, sier Knutzen.

Les også om saken i Aftenposten

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler