Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.
For å hjelpe velgerne ved årets valg har vi laget en guide til partienes miljøpolitikk. Vi har bedt partiene på Stortinget om å ta stilling til 37 forskjellige miljøtiltak innen temaene naturens rettssikkerhet, samferdsel, naturmangfold, klima/olje og internasjonal miljøpolitikk.
Naturens rettssikkerhet
Vi ba partiene som å si JA eller NEI til fire spørsmål om naturens rettssikkerhet. Her er partienes samlede skåre på dette temaet: Grønt lys: SV, MDG og Rødt Gult lys: Venstre og Ap Rødt lys: KrF, Sp, Høyre og Frp
Spørsmålene
1. Planavdelingen flyttes tilbake til klima- og miljødepartementet for å styrke hensynet til natur og miljø i utbyggingssaker.
Rødt SV Ap SP MDG KrF Venstre Høyre Frp
Bakgrunn for spørsmålet
Da Erna Solberg (H) overtok som statsminister i 2013 ble planavdelingen flyttet fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og arbeidsdepartementet. Kritikere i miljøbevegelsen mener at dette svekket hensynet til natur og miljø i plansaker.
2. Vern av strandsonen sikres gjennom styrking av plan- og bygningsloven.
Rødt SV Ap SP MDG KrF Venstre Høyre Frp
Bakgrunn for spørsmålet
Undersøkelser fra Natur & miljø, Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen de siste årene viser at nesten alle som søker om dispensasjon får bygge i strandsonen. En styrking av plan- og bygningsloven kan hindre nedbygging av sårbar natur.
3. Det opprettes en egen miljødomstol for behandling av saker som vedrører miljø-, naturressurs- og klimaspørsmål.
Rødt SV Ap SP MDG KrF Venstre Høyre Frp
Bakgrunn for spørsmålet
Selv om det fattes tusenvis av forvaltningsvedtak med konsekvenser for miljøet hvert eneste år, er domstolskontrollen på miljøets vegne nesten fraværende, mener Naturvernforbundet. En egen miljødomstol vil styrket hensynet til natur og miljø i forvaltningen.
4. Full stans i utbygging i vernede vassdrag og naturreservater slik at vernet natur får en reell og varig beskyttelse.
Rødt SV Ap SP MDG KrF Venstre Høyre Frp
Bakgrunn for spørsmålet
Det er mange eksempler på nedbygging av vernet natur de siste årene. Flere partier ønsker å bygge kraftverk i vernede vassdrag, og det bygges motorvei i verneområder som Lågendeltaet og Åkersvika i Innlandet. Arealinngrep er den største trusselen mot naturmangfold i Norge. Utbygging i den mest verdifulle naturen vil ramme sårbar natur og truede arter.
Om partiguiden
Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling. Undersøkelsen består av 37 spørsmål innen temaene naturens rettssikkerhet, samferdsel, naturmangfold, klima og olje, forbruk og internasjonal miljøpolitikk. Partiene besvarte undersøkelsen i perioden fra 8. mai – 2. juni.
Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord.
– Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.
I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.
Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.
Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!
I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?
Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.
Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde.
– Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.
Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?
Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.