Du er her:

Kysttorsken kan hindre at trådalger sløammer ned norske fjorder. Foto: Jezperklauzen/Istockphoto

Kysttorsken kan hindre at trådalger sløammer ned norske fjorder. Foto: Jezperklauzen/Istockphoto.

Se tosken, se torsken

Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten

Kok den. Stek den. Legg den på lut, eller heng den til tørk. Det finnes knapt noen enkeltart som har hatt større betydning for folk langs norskekysten enn kysttorsken. Når avlingene slo feil, andre fisker var på vandring og det var lite annen mat på bordet, kunne man alltid dra ut og trekke torsk. Den var mat, handelsvare og betalingsmiddel. «Skulle torsken oss feile, hva hadde vi da», skrev Petter Dass på 1600-tallet.

Vil ikke se verden
Men torsken er ikke bare viktig for oss mennesker. En rekke andre arter er avhengige av den, og blir den lokale torskestammen borte, kan skumle ting begynne å skje i fjorder og viker.

Kysttorsken er ikke som den storebroren skreien, som legger ut på lange vandringer på storhavet. Den trives best med det nære og kjære. Den vil ikke se verden, og lar seg ikke imponere av alt det skreien måtte ha å fortelle på slektstreffene i Lofoten.

Skreien er større, mer muskuløs og har en lysere farge på skinnet. Kysttorsken er mindre og mørkere. Man kan se for seg at den blir ganske lei av alt skrytet om havstrømmer og hvor flott det er i Barentshavet, der skreien har vokst opp. Kysttorsken er hjemmekjær. Den lever hele livet sitt i den samme fjorden, og det er faktisk slik at hver fjord har sin egen bestand som er spesielt tilpasset livet akkurat der.

Der det er torsk, er det liv
Og der det er kysttorsk, er det liv. At torsken gjør en viktig jobb langs hele kysten, er kanskje ikke det du tenker på når du spiser den lettsaltet med smeltet smør og poteter. Men fjerner vi denne lille brikken, får det store konsekvenser.

Kysttorsken er et rovdyr som lever av andre fiskearter, og appetitten er stor. Mange av fiskene den spiser lever av krepsdyr som beiter på alger i fjæresonen. Og så lenge det er balanse i dette regnskapet, er livet i fjorden i god tilstand. Men hva skjer om torsken forsvinner?

Trådalgene kveler livet
Det første som skjer er at bestandene med småfisk øker. Når de ikke har et rovdyr som jakter på dem, kan de forsyne seg grovt av krepsdyrene, som skulle holdt algene i sjakk. Brune og grønne trådalger begynner å vokse, og de filtrer seg sammen til matter, som kan kveleålegress og sukkertare. Og det er ikke gode nyheter for fjorden. Tareskoger og ålergressenger er hjemmet til en lang rekk arter og viktige oppvekstområder for flere fiskeslag, blant dem kysttorsken. Det hele ender i en negativ spiral, både for kysttorsken og hele økosystemet. Resultatet er øde og uproduktive kyststrekninger hvor trådalgene dominerer alt liv.

Kysttorsken sliter
Og den situasjonen er dessverre ikke helt ukjent langs norskekysten. Utslipp av næringssalter og klimaendringer bidrar også til vekst av trådalgene. Det er en av grunnene til at 90 prosent av tareskogene har forsvunnet fra kysten av Skagerrak og halvparten er borte fra Rogaland og Hordaland. I de samme områdene sliter kysttorsken. Sør for stad er bestanden kraftig redusert de siste tre generasjonene. Nord for Stad hadde kysttorsken en betydelig nedgang i 1990-årene, og deretter har den variert, uten noen klar trend. Bestanden av nordsjøtorsk har vært kritisk lav med en jevn nedgang siden 1970.

I lengre tid har gytebestandene av kysttorsk vært svært lave. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har anbefalt stans av alt fiske etter kysttorsk, men detrådet har ikke norske fiskerimyndigheter lyttet til.

Liten historie, stor sammenheng
Historien om kysttorsken, den betydning for mennesker og livet i havet, er en liten historie som viser den store sammenhengen i naturen. Alle brikkene henger sammen, som i et puslespill. Fjerner vi en brikke, eller gjør livet vanskelig for den, kan følgene bli store.

Kysttorsk
■ Viktig matfisk
■ Hindrer at trådalger kveler livet i fjordene
■ Lever langs hele norskekysten
■ Spiser småfisk
■ Størrelse: Sjelden over 1 meter og 20 kg
■ Status: Kraftig nedgang sør for Stad. Kraftig reduksjon på 1990-tallet i nord

Kilder: Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet, Artsdatabanken

Artikkelen ble sist oppdatert: 24.04.2017

Nyheter

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.08.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Viser fra 1 til 12 av totalt 397 artikler