Du er her:

Kysttorsken kan hindre at trådalger sløammer ned norske fjorder. Foto: Jezperklauzen/Istockphoto

Kysttorsken kan hindre at trådalger sløammer ned norske fjorder. Foto: Jezperklauzen/Istockphoto.

Se tosken, se torsken

Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten

Kok den. Stek den. Legg den på lut, eller heng den til tørk. Det finnes knapt noen enkeltart som har hatt større betydning for folk langs norskekysten enn kysttorsken. Når avlingene slo feil, andre fisker var på vandring og det var lite annen mat på bordet, kunne man alltid dra ut og trekke torsk. Den var mat, handelsvare og betalingsmiddel. «Skulle torsken oss feile, hva hadde vi da», skrev Petter Dass på 1600-tallet.

Vil ikke se verden
Men torsken er ikke bare viktig for oss mennesker. En rekke andre arter er avhengige av den, og blir den lokale torskestammen borte, kan skumle ting begynne å skje i fjorder og viker.

Kysttorsken er ikke som den storebroren skreien, som legger ut på lange vandringer på storhavet. Den trives best med det nære og kjære. Den vil ikke se verden, og lar seg ikke imponere av alt det skreien måtte ha å fortelle på slektstreffene i Lofoten.

Skreien er større, mer muskuløs og har en lysere farge på skinnet. Kysttorsken er mindre og mørkere. Man kan se for seg at den blir ganske lei av alt skrytet om havstrømmer og hvor flott det er i Barentshavet, der skreien har vokst opp. Kysttorsken er hjemmekjær. Den lever hele livet sitt i den samme fjorden, og det er faktisk slik at hver fjord har sin egen bestand som er spesielt tilpasset livet akkurat der.

Der det er torsk, er det liv
Og der det er kysttorsk, er det liv. At torsken gjør en viktig jobb langs hele kysten, er kanskje ikke det du tenker på når du spiser den lettsaltet med smeltet smør og poteter. Men fjerner vi denne lille brikken, får det store konsekvenser.

Kysttorsken er et rovdyr som lever av andre fiskearter, og appetitten er stor. Mange av fiskene den spiser lever av krepsdyr som beiter på alger i fjæresonen. Og så lenge det er balanse i dette regnskapet, er livet i fjorden i god tilstand. Men hva skjer om torsken forsvinner?

Trådalgene kveler livet
Det første som skjer er at bestandene med småfisk øker. Når de ikke har et rovdyr som jakter på dem, kan de forsyne seg grovt av krepsdyrene, som skulle holdt algene i sjakk. Brune og grønne trådalger begynner å vokse, og de filtrer seg sammen til matter, som kan kveleålegress og sukkertare. Og det er ikke gode nyheter for fjorden. Tareskoger og ålergressenger er hjemmet til en lang rekk arter og viktige oppvekstområder for flere fiskeslag, blant dem kysttorsken. Det hele ender i en negativ spiral, både for kysttorsken og hele økosystemet. Resultatet er øde og uproduktive kyststrekninger hvor trådalgene dominerer alt liv.

Kysttorsken sliter
Og den situasjonen er dessverre ikke helt ukjent langs norskekysten. Utslipp av næringssalter og klimaendringer bidrar også til vekst av trådalgene. Det er en av grunnene til at 90 prosent av tareskogene har forsvunnet fra kysten av Skagerrak og halvparten er borte fra Rogaland og Hordaland. I de samme områdene sliter kysttorsken. Sør for stad er bestanden kraftig redusert de siste tre generasjonene. Nord for Stad hadde kysttorsken en betydelig nedgang i 1990-årene, og deretter har den variert, uten noen klar trend. Bestanden av nordsjøtorsk har vært kritisk lav med en jevn nedgang siden 1970.

I lengre tid har gytebestandene av kysttorsk vært svært lave. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har anbefalt stans av alt fiske etter kysttorsk, men detrådet har ikke norske fiskerimyndigheter lyttet til.

Liten historie, stor sammenheng
Historien om kysttorsken, den betydning for mennesker og livet i havet, er en liten historie som viser den store sammenhengen i naturen. Alle brikkene henger sammen, som i et puslespill. Fjerner vi en brikke, eller gjør livet vanskelig for den, kan følgene bli store.

Kysttorsk
■ Viktig matfisk
■ Hindrer at trådalger kveler livet i fjordene
■ Lever langs hele norskekysten
■ Spiser småfisk
■ Størrelse: Sjelden over 1 meter og 20 kg
■ Status: Kraftig nedgang sør for Stad. Kraftig reduksjon på 1990-tallet i nord

Kilder: Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet, Artsdatabanken

Nyheter

Strandsonebygg Kragerø 1

Der ingen skulle tro at noen får bo

16.06.2015

Det er forbudt å bygge i strandsonen, langs elver og i naturområder. Likevel får nesten alle som søker tillatelse. Tall Natur & miljø har undersøkt viser at kommunene sier ja til 86 av 100 nybygg i områder med byggeforbud.

P1020466

Hverken topp eller Bonn

11.06.2015

Alle virker mellomfornøyde med utfallet av klimaforhandlingene i Bonn. Det lover godt frem mot høstens forhandlinger, mener Norges sjefforhandler Aslak Brun.

Reifsnyder djoghlaf

- Utkast til klimaavtale klart i oktober

11.06.2015

Lederne for forhandlingene om en ny klimaavtale møtte pressen i Bonn i dag. De er fornøyde med prosessen og fremgangen, og ønsker å ha et forslag til klimaavtale klart i god tid før klimatoppmøtet i Paris i desember.

P1020408

Positive til klimatiltak

10.06.2015

Nær 70 prosent av de spurte mener tiltak for å hindre klimaendringer vil øke deres livskvalitet. Det viser en undersøkelse som ble lagt fram under klimaforhandlingene i Bonn onsdag.

P1020370

Håper og tror på klimaavtale

09.06.2015

Optimismen er større enn noensinne i FNs klimaforhandlinger. Støtte fra G7 og en stadig utfasing av fossil energi i mange land gjør at mange håper på en sterkere klimaavtale enn ventet i Paris i desember. Men det er mange skjær i sjøen innen den tid.

DSC_4817
Invaderende fremmede planter selges uten advarsel

Pøbelplanter kan bli forbudt

23.04.2015

En fersk undersøkelse Natur & miljø har foretatt viser at 25 av de 71 aller verste fremmede plantene fortsatt selges i Norge. En rekke av dem er nå foreslått forbudt.

Gruveaksjon

Fjordkampen

17.04.2015

Regjeringen har i dag gitt tillatelse til sjødeponi av gruveavfall i Førdefjorden. Saken har potensial til å bli 2010-tallets største miljøsak i Norge, og Natur og Ungdom har lovt aksjoner mot avfallsdumpingen. Natur & miljø gir deg her vår oppsummering av saken, slik den sto på trykk i Natur & miljø 2-2015, før regjeringen ga sin tillatelse.

Myr-1864

Vil slippe løs 1700 tonn CO2

28.11.2014

Felleskjøpet har fått klarsignal til å ta ut torv fra myra på Jødahlsmåsan i Akershus. I myra ligger 283 000 tonn CO2 lagret. – Regelverket er for dårlig og regjeringa må rydde opp, sier SABIMA-generalsekretær.

Otta tog steve selwood
Kommentar:

Bygg tog for fly!

24.09.2014

Jeg sitter på toget fra Trondheim mot Oslo. Etter en halv time er jeg på Lundamo, 38 kilometer fra Trondheim sentralstasjon. I Kina kunne jeg ha reist fra Beijing til Tianjin på samme tid, en strekning på 117 kilometer.

Viser fra 121 til 132 av totalt 347 artikler