Du er her:

Kysttorsken kan hindre at trådalger sløammer ned norske fjorder. Foto: Jezperklauzen/Istockphoto

Kysttorsken kan hindre at trådalger sløammer ned norske fjorder. Foto: Jezperklauzen/Istockphoto.

Se tosken, se torsken

Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten

Kok den. Stek den. Legg den på lut, eller heng den til tørk. Det finnes knapt noen enkeltart som har hatt større betydning for folk langs norskekysten enn kysttorsken. Når avlingene slo feil, andre fisker var på vandring og det var lite annen mat på bordet, kunne man alltid dra ut og trekke torsk. Den var mat, handelsvare og betalingsmiddel. «Skulle torsken oss feile, hva hadde vi da», skrev Petter Dass på 1600-tallet.

Vil ikke se verden
Men torsken er ikke bare viktig for oss mennesker. En rekke andre arter er avhengige av den, og blir den lokale torskestammen borte, kan skumle ting begynne å skje i fjorder og viker.

Kysttorsken er ikke som den storebroren skreien, som legger ut på lange vandringer på storhavet. Den trives best med det nære og kjære. Den vil ikke se verden, og lar seg ikke imponere av alt det skreien måtte ha å fortelle på slektstreffene i Lofoten.

Skreien er større, mer muskuløs og har en lysere farge på skinnet. Kysttorsken er mindre og mørkere. Man kan se for seg at den blir ganske lei av alt skrytet om havstrømmer og hvor flott det er i Barentshavet, der skreien har vokst opp. Kysttorsken er hjemmekjær. Den lever hele livet sitt i den samme fjorden, og det er faktisk slik at hver fjord har sin egen bestand som er spesielt tilpasset livet akkurat der.

Der det er torsk, er det liv
Og der det er kysttorsk, er det liv. At torsken gjør en viktig jobb langs hele kysten, er kanskje ikke det du tenker på når du spiser den lettsaltet med smeltet smør og poteter. Men fjerner vi denne lille brikken, får det store konsekvenser.

Kysttorsken er et rovdyr som lever av andre fiskearter, og appetitten er stor. Mange av fiskene den spiser lever av krepsdyr som beiter på alger i fjæresonen. Og så lenge det er balanse i dette regnskapet, er livet i fjorden i god tilstand. Men hva skjer om torsken forsvinner?

Trådalgene kveler livet
Det første som skjer er at bestandene med småfisk øker. Når de ikke har et rovdyr som jakter på dem, kan de forsyne seg grovt av krepsdyrene, som skulle holdt algene i sjakk. Brune og grønne trådalger begynner å vokse, og de filtrer seg sammen til matter, som kan kveleålegress og sukkertare. Og det er ikke gode nyheter for fjorden. Tareskoger og ålergressenger er hjemmet til en lang rekk arter og viktige oppvekstområder for flere fiskeslag, blant dem kysttorsken. Det hele ender i en negativ spiral, både for kysttorsken og hele økosystemet. Resultatet er øde og uproduktive kyststrekninger hvor trådalgene dominerer alt liv.

Kysttorsken sliter
Og den situasjonen er dessverre ikke helt ukjent langs norskekysten. Utslipp av næringssalter og klimaendringer bidrar også til vekst av trådalgene. Det er en av grunnene til at 90 prosent av tareskogene har forsvunnet fra kysten av Skagerrak og halvparten er borte fra Rogaland og Hordaland. I de samme områdene sliter kysttorsken. Sør for stad er bestanden kraftig redusert de siste tre generasjonene. Nord for Stad hadde kysttorsken en betydelig nedgang i 1990-årene, og deretter har den variert, uten noen klar trend. Bestanden av nordsjøtorsk har vært kritisk lav med en jevn nedgang siden 1970.

I lengre tid har gytebestandene av kysttorsk vært svært lave. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har anbefalt stans av alt fiske etter kysttorsk, men detrådet har ikke norske fiskerimyndigheter lyttet til.

Liten historie, stor sammenheng
Historien om kysttorsken, den betydning for mennesker og livet i havet, er en liten historie som viser den store sammenhengen i naturen. Alle brikkene henger sammen, som i et puslespill. Fjerner vi en brikke, eller gjør livet vanskelig for den, kan følgene bli store.

Kysttorsk
■ Viktig matfisk
■ Hindrer at trådalger kveler livet i fjordene
■ Lever langs hele norskekysten
■ Spiser småfisk
■ Størrelse: Sjelden over 1 meter og 20 kg
■ Status: Kraftig nedgang sør for Stad. Kraftig reduksjon på 1990-tallet i nord

Kilder: Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet, Artsdatabanken

Artikkelen ble sist oppdatert: 24.04.2017

Nyheter

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Viser fra 49 til 60 av totalt 387 artikler