Valg 2015
Fullere søppelkasser
24.08.2015
Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.
Vi undersøkte 12 forhandlere og fant sju forbudte fremmede planter: Øverst fra venstre: gravbergknapp (foto Sage Ross), filtarve (foto Hugo arg), sprikemispel (foto Sten Porse ), rynkerose (foto Tor Christensen), alpegullregn (foto Wikimedia Commons), høstberberis (foto Wildfeuer) og skjørpil (foto Willow).
SE LISTA HER:
– Oppsiktsvekkende, sier Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.
Hopp til bildeserie med alle de forbudte og svartelistede plantene vi fant.
Slipper du rynkeroser, gravbergknapp eller høstberberis løs i hagen din, kan de spre seg til naturen rundt, trenge bort naturlige planter og gjøre stor skade. Det har lenge blitt advart mot salg av invaderende fremmede planter. Artsdatabanken har laget en svarteliste med de verste og advart mot å selge dem. Likevel har hagesentre og planteskoler fortsatt å tilby plantene, år etter år, i store antall. Derfor ble det innført forbud med 28 av de aller verste 1. januar 2016. Og nå viser det seg at forbudte planter fortsatt er til salgs i NOrge.
Les også: Disse plantene kan du plante i stedet for svartelisteplanter
Naturvernforbundets blad Natur & miljø har undersøkt nettsidene til 12 hagesentre, planteskoler og frøforhandlere for å se om forbudet er fulgt opp. Her er det vi fant:
■ Sju forbudte planter er fortsatt til salgs: gravbergknapp, filtarve, sprikemispel, rynkerose, alpegullregn, høstberberis og skjørpil.
■ Ti av tolv forhandlere tilbyr forbudte planter.
■ Ytterligere 17 svartelistede planter med «svært høy risiko» er til salgs.
■ Elleve av tolv forhandlere unnlater å informere om fremmede planters skadevirkninger.
– De kan ikke selge forbudte varer over disk i Norge! Her må bransjen rydde opp, sier Håpnes.
Her er hele listen over forbudte og svartelistete planter til salgs.
Disse forhandlerne selger forbudte og svartelistete planter.
Kan invadere nabolaget
Fremmede planter hører hjemme i annen natur enn den vi har i Norge. De fleste er harmløse og kan plantes uten problemer, men noen av dem sprer seg lett. Slike planter kan invadere naturområder i nærheten og presse ut de naturlige artene. På sikt blir naturen endret, og konsekvensene kan bli store, ikke bare for naturen, men også økonomisk. Artsdatabanken har plassert de verste skadegjørerne på svartelista med «høy risiko» eller «svært høy risiko».
Har du verstinger i hagen?
I alt 69 fremmede planter med «svært høy risiko» er spredd i norsk natur. Sjeldne og ukjente vekster, tenker kanskje du, men sannheten er at mange av dem er helt vanlige. Så vanlige at de lenge har vært å få kjøpt over hele landet. Trolig har du én eller flere i hagen din.
I tillegg til de sju forbudte artene, fant vi at ytterligere 17 planter med «svært høy risiko» fortsatt er til salgs. Platanlønn, sitkagran, blankmispel, gravmyrt, bærsøtmispel og alpeklematis er blant dem.
Flotte alternativer finnes
– I stedet for å fortsette å selge dette svineriet, burde bransjen gå foran og selge planter som ikke skader naturen. Det finnes flotte alternativer til skadegjørerne, sier Håpnes.
Han er også overrasket over at forhandlerne ikke informerer om plantenes skadevirkninger på nettsidene sine.
– Dette er et brudd på forskriften, som sier pålegger forhandlerne å informere kundene om fremmede planter som kan spre seg og gjøre skade, sier Håpnes.
Artikkelen ble sist oppdatert: 18.06.2016
24.08.2015
Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.
21.08.2015
Stadig mer avfall går til gjenvinning og energiproduksjon. I perioden 2011-2014 ble 9 prosent mer husholdningsavfall gjenvunnet sammenlignet med 2007-2010.
19.08.2015
Antall dispensasjoner til nybygg i strandsonen, langs ferskvann og i andre områder med byggeforbud øker. Fra2011-2014 ble det gitt 852 flere dispensasjoner enn i perioden 2007-2010. Andelen dispensasjoner økte fra 75 prosent til 86 prosent.
10.08.2015
Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.
05.08.2015
Nedbygging av sårbar natur. Tusenvis av kjøretillatelser i skog og mark. Klimagassutslipp, avfall og strømforbruk. Lurer du på hvordan forholdene er der du bor? Natur & miljø har laget miljøprofil for alle norske kommuner. Finn din kommune her!
17.06.2015
I anledning vårt 50-årsjubileum presenteres nye Natur & miljø på nett. Les det her!
17.06.2015
Hvor mye kastes, hvor mye gjenvinnes, hvor mye slippes ut, hvor mange rovdyr drepes og hvor mange el-biler er det der du bor? Natur & miljø har laget en enkel miljøprofil for din kommune og sammenlignet innsatsen til dagens kommunepolitikere med deres forgjengere.
16.06.2015
Det er forbudt å bygge i strandsonen, langs elver og i naturområder. Likevel får nesten alle som søker tillatelse. Tall Natur & miljø har undersøkt viser at kommunene sier ja til 86 av 100 nybygg i områder med byggeforbud.
11.06.2015
Alle virker mellomfornøyde med utfallet av klimaforhandlingene i Bonn. Det lover godt frem mot høstens forhandlinger, mener Norges sjefforhandler Aslak Brun.
11.06.2015
Lederne for forhandlingene om en ny klimaavtale møtte pressen i Bonn i dag. De er fornøyde med prosessen og fremgangen, og ønsker å ha et forslag til klimaavtale klart i god tid før klimatoppmøtet i Paris i desember.
10.06.2015
Nær 70 prosent av de spurte mener tiltak for å hindre klimaendringer vil øke deres livskvalitet. Det viser en undersøkelse som ble lagt fram under klimaforhandlingene i Bonn onsdag.
09.06.2015
Optimismen er større enn noensinne i FNs klimaforhandlinger. Støtte fra G7 og en stadig utfasing av fossil energi i mange land gjør at mange håper på en sterkere klimaavtale enn ventet i Paris i desember. Men det er mange skjær i sjøen innen den tid.