Natur & miljø komplett på nett
16.06.2014
- Dette er en milepæl i arbeidet med å gjøre norsk miljøbevegelses historie tilgjengelig på nett. Det sier redaktør Kristian Skjellum Aas i Natur & miljø.
Vi undersøkte 12 forhandlere og fant sju forbudte fremmede planter: Øverst fra venstre: gravbergknapp (foto Sage Ross), filtarve (foto Hugo arg), sprikemispel (foto Sten Porse ), rynkerose (foto Tor Christensen), alpegullregn (foto Wikimedia Commons), høstberberis (foto Wildfeuer) og skjørpil (foto Willow).
SE LISTA HER:
– Oppsiktsvekkende, sier Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.
Hopp til bildeserie med alle de forbudte og svartelistede plantene vi fant.
Slipper du rynkeroser, gravbergknapp eller høstberberis løs i hagen din, kan de spre seg til naturen rundt, trenge bort naturlige planter og gjøre stor skade. Det har lenge blitt advart mot salg av invaderende fremmede planter. Artsdatabanken har laget en svarteliste med de verste og advart mot å selge dem. Likevel har hagesentre og planteskoler fortsatt å tilby plantene, år etter år, i store antall. Derfor ble det innført forbud med 28 av de aller verste 1. januar 2016. Og nå viser det seg at forbudte planter fortsatt er til salgs i NOrge.
Les også: Disse plantene kan du plante i stedet for svartelisteplanter
Naturvernforbundets blad Natur & miljø har undersøkt nettsidene til 12 hagesentre, planteskoler og frøforhandlere for å se om forbudet er fulgt opp. Her er det vi fant:
■ Sju forbudte planter er fortsatt til salgs: gravbergknapp, filtarve, sprikemispel, rynkerose, alpegullregn, høstberberis og skjørpil.
■ Ti av tolv forhandlere tilbyr forbudte planter.
■ Ytterligere 17 svartelistede planter med «svært høy risiko» er til salgs.
■ Elleve av tolv forhandlere unnlater å informere om fremmede planters skadevirkninger.
– De kan ikke selge forbudte varer over disk i Norge! Her må bransjen rydde opp, sier Håpnes.
Her er hele listen over forbudte og svartelistete planter til salgs.
Disse forhandlerne selger forbudte og svartelistete planter.
Kan invadere nabolaget
Fremmede planter hører hjemme i annen natur enn den vi har i Norge. De fleste er harmløse og kan plantes uten problemer, men noen av dem sprer seg lett. Slike planter kan invadere naturområder i nærheten og presse ut de naturlige artene. På sikt blir naturen endret, og konsekvensene kan bli store, ikke bare for naturen, men også økonomisk. Artsdatabanken har plassert de verste skadegjørerne på svartelista med «høy risiko» eller «svært høy risiko».
Har du verstinger i hagen?
I alt 69 fremmede planter med «svært høy risiko» er spredd i norsk natur. Sjeldne og ukjente vekster, tenker kanskje du, men sannheten er at mange av dem er helt vanlige. Så vanlige at de lenge har vært å få kjøpt over hele landet. Trolig har du én eller flere i hagen din.
I tillegg til de sju forbudte artene, fant vi at ytterligere 17 planter med «svært høy risiko» fortsatt er til salgs. Platanlønn, sitkagran, blankmispel, gravmyrt, bærsøtmispel og alpeklematis er blant dem.
Flotte alternativer finnes
– I stedet for å fortsette å selge dette svineriet, burde bransjen gå foran og selge planter som ikke skader naturen. Det finnes flotte alternativer til skadegjørerne, sier Håpnes.
Han er også overrasket over at forhandlerne ikke informerer om plantenes skadevirkninger på nettsidene sine.
– Dette er et brudd på forskriften, som sier pålegger forhandlerne å informere kundene om fremmede planter som kan spre seg og gjøre skade, sier Håpnes.
Artikkelen ble sist oppdatert: 18.06.2016
16.06.2014
- Dette er en milepæl i arbeidet med å gjøre norsk miljøbevegelses historie tilgjengelig på nett. Det sier redaktør Kristian Skjellum Aas i Natur & miljø.
12.06.2014
Hadde det vært opp til Naturvernforbundet, ville det blitt bygget flere gasskraftverk i Norge på 1970-tallet. – Vårt alternativ til vannkraft er gasskraft, mente naturvernerne, som aktivt jobbet for gasskraft i Norge.
19.05.2014
Med hjemmesmidde lenker boltet norske miljøvernere seg fast for å hindre at Mardøla ble lagt i rør. Det var første gang miljøbevegelsen tok i bruk sitt mektigste våpen. Norges første lenkegjeng forandret norsk miljøkamp – for alltid.
07.05.2014
– Noen politikere sier at naturen må vike for et moderne samfunn, men naturen er faktisk grunnlaget for et moderne samfunn. Det er det vi må få folk til å se, sier Naturvernforbundets ferske nestleder Ellen Munden Paalgard (34).
30.04.2014
I Namsen lever en skapning det ikke finnes maken til noe sted, i hele verden. For 9500 år siden skilte namsblanken lag med den vanlige laksen, og siden har den levd isolert i øvre del av vassdraget.
15.04.2014
Utslipp av næringssalter, overfiske og klimaendringer er i ferd med å kvele livet langs kysten og i en rekke fjorder på Sør- og Vestlandet. – Jeg ser grunn til å rope et varsko, sier marinbiolog Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
15.04.2014
Mens utslipp av næringssalter fra kloakk og industri har strenge rensekrav, går slike utslipp urenset rett ut i havet fra oppdrettsanleggene. Naturvernforbundet krever nå utslippskutt fra oppdrettsbransjen.
26.03.2014
Det var da han lå i Gestapos fengsel, utmagret og med skjørbuk, med hender og føtter låst bak på ryggen, at Erik Sture Larre bestemte seg for hva han ville bruke livet sitt til, hvis han overlevde.
25.03.2014
Norge er det eneste landet i verden som åpner nye gruver med dumping av gruveavfall i sjøen. Seks av 12 gruver som dumper avfallet i sjøen ligger i Norge. Regjeringen har nå godkjent reguleringsplanen for enda en gruve med sjødumping av avfall i Repparfjord i Finnmark. Se kart over alle verdens gruver med sjødumping her!
17.02.2014
Vår utgiverorganisasjon Naturvernforbundet fyller 100 år, og som fødselsdagsgave har redaksjonen i Natur & miljø laget et omfangsrikt jubileumsnummer. Les det her!
13.02.2014
I hundre år har Naturvernforbundet kjempet for det viktigste vi har; planter, dyr, skoger, fjell, vann, luft, klima – kort sagt; naturen. Finn historier fra ditt hjemfylke her:
05.02.2014
En stadig synkende rypebestand skaper usikre framtidsutsikter for Norges største falk. I Buskerud har under halvparten av jaktfalkene fått frem unger de siste årene, en trend som går igjen flere steder i landet. Fortsetter det, vil bestanden falle.