Du er her:

Vi undersøkte 12 forhandlere og fant sju forbudte fremmede planter: Øverst fra venstre: gravbergknapp (foto Sage Ross), filtarve (foto Hugo arg), sprikemispel (foto Sten Porse ), rynkerose (foto Tor Christensen),  alpegullregn (foto Wikimedia Commons), høstberberis (foto Wildfeuer) og skjørpil (foto Willow).

Vi undersøkte 12 forhandlere og fant sju forbudte fremmede planter: Øverst fra venstre: gravbergknapp (foto Sage Ross), filtarve (foto Hugo arg), sprikemispel (foto Sten Porse ), rynkerose (foto Tor Christensen), alpegullregn (foto Wikimedia Commons), høstberberis (foto Wildfeuer) og skjørpil (foto Willow).

SE LISTA HER:

Selger forbudte fremmede planter

Sju forbudte fremmede planter er fortsatt til salgs i Norge. Dette er svartelista arter av verste sort, som sprer seg og gjør stor skade i norsk natur. Det viser en undersøkelse Natur & miljø har gjort.

– Oppsiktsvekkende, sier Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Hopp til bildeserie med alle de forbudte og svartelistede plantene vi fant.

Slipper du rynkeroser, gravbergknapp eller høstberberis løs i hagen din, kan de spre seg til naturen rundt, trenge bort naturlige planter og gjøre stor skade. Det har lenge blitt advart mot salg av invaderende fremmede planter. Artsdatabanken har laget en svarteliste med de verste og advart mot å selge dem. Likevel har hagesentre og planteskoler fortsatt å tilby plantene, år etter år, i store antall. Derfor ble det innført forbud med 28 av de aller verste 1. januar 2016. Og nå viser det seg at forbudte planter fortsatt er til salgs i NOrge.

Les også: Disse plantene kan du plante i stedet for svartelisteplanter

Naturvernforbundets blad Natur & miljø har undersøkt nettsidene til 12 hagesentre, planteskoler og frøforhandlere for å se om forbudet er fulgt opp. Her er det vi fant:

■ Sju forbudte planter er fortsatt til salgs: gravbergknapp, filtarve, sprikemispel, rynkerose, alpegullregn, høstberberis og skjørpil.
■ Ti av tolv forhandlere tilbyr forbudte planter.
■ Ytterligere 17 svartelistede planter med «svært høy risiko» er til salgs.
■ Elleve av tolv forhandlere unnlater å informere om fremmede planters skadevirkninger.

– De kan ikke selge forbudte varer over disk i Norge! Her må bransjen rydde opp, sier Håpnes.

Her er hele listen over forbudte og svartelistete planter til salgs.

Disse forhandlerne selger forbudte og svartelistete planter.

Kan invadere nabolaget
Fremmede planter hører hjemme i annen natur enn den vi har i Norge. De fleste er harmløse og kan plantes uten problemer, men noen av dem sprer seg lett. Slike planter kan invadere naturområder i nærheten og presse ut de naturlige artene. På sikt blir naturen endret, og konsekvensene kan bli store, ikke bare for naturen, men også økonomisk. Artsdatabanken har plassert de verste skadegjørerne på svartelista med «høy risiko» eller «svært høy risiko».

Har du verstinger i hagen?
I alt 69 fremmede planter med «svært høy risiko» er spredd i norsk natur. Sjeldne og ukjente vekster, tenker kanskje du, men sannheten er at mange av dem er helt vanlige. Så vanlige at de lenge har vært å få kjøpt over hele landet. Trolig har du én eller flere i hagen din.

I tillegg til de sju forbudte artene, fant vi at ytterligere 17 planter med «svært høy risiko» fortsatt er til salgs. Platanlønn, sitkagran, blankmispel, gravmyrt, bærsøtmispel og alpeklematis er blant dem.

Flotte alternativer finnes
– I stedet for å fortsette å selge dette svineriet, burde bransjen gå foran og selge planter som ikke skader naturen. Det finnes flotte alternativer til skadegjørerne, sier Håpnes.

Han er også overrasket over at forhandlerne ikke informerer om plantenes skadevirkninger på nettsidene sine.

– Dette er et brudd på forskriften, som sier pålegger forhandlerne å informere kundene om fremmede planter som kan spre seg og gjøre skade, sier Håpnes.

Her er hele lista:
Forbudte og svartelistede planter til salgs

Artikkelen ble sist oppdatert: 18.06.2016

Nyheter

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018 | Sist oppdatert: 14.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Viser fra 37 til 48 av totalt 362 artikler