Du er her:

Vi undersøkte 12 forhandlere og fant sju forbudte fremmede planter: Øverst fra venstre: gravbergknapp (foto Sage Ross), filtarve (foto Hugo arg), sprikemispel (foto Sten Porse ), rynkerose (foto Tor Christensen),  alpegullregn (foto Wikimedia Commons), høstberberis (foto Wildfeuer) og skjørpil (foto Willow).

Vi undersøkte 12 forhandlere og fant sju forbudte fremmede planter: Øverst fra venstre: gravbergknapp (foto Sage Ross), filtarve (foto Hugo arg), sprikemispel (foto Sten Porse ), rynkerose (foto Tor Christensen), alpegullregn (foto Wikimedia Commons), høstberberis (foto Wildfeuer) og skjørpil (foto Willow).

SE LISTA HER:

Selger forbudte fremmede planter

Sju forbudte fremmede planter er fortsatt til salgs i Norge. Dette er svartelista arter av verste sort, som sprer seg og gjør stor skade i norsk natur. Det viser en undersøkelse Natur & miljø har gjort.

– Oppsiktsvekkende, sier Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Hopp til bildeserie med alle de forbudte og svartelistede plantene vi fant.

Slipper du rynkeroser, gravbergknapp eller høstberberis løs i hagen din, kan de spre seg til naturen rundt, trenge bort naturlige planter og gjøre stor skade. Det har lenge blitt advart mot salg av invaderende fremmede planter. Artsdatabanken har laget en svarteliste med de verste og advart mot å selge dem. Likevel har hagesentre og planteskoler fortsatt å tilby plantene, år etter år, i store antall. Derfor ble det innført forbud med 28 av de aller verste 1. januar 2016. Og nå viser det seg at forbudte planter fortsatt er til salgs i NOrge.

Les også: Disse plantene kan du plante i stedet for svartelisteplanter

Naturvernforbundets blad Natur & miljø har undersøkt nettsidene til 12 hagesentre, planteskoler og frøforhandlere for å se om forbudet er fulgt opp. Her er det vi fant:

■ Sju forbudte planter er fortsatt til salgs: gravbergknapp, filtarve, sprikemispel, rynkerose, alpegullregn, høstberberis og skjørpil.
■ Ti av tolv forhandlere tilbyr forbudte planter.
■ Ytterligere 17 svartelistede planter med «svært høy risiko» er til salgs.
■ Elleve av tolv forhandlere unnlater å informere om fremmede planters skadevirkninger.

– De kan ikke selge forbudte varer over disk i Norge! Her må bransjen rydde opp, sier Håpnes.

Her er hele listen over forbudte og svartelistete planter til salgs.

Disse forhandlerne selger forbudte og svartelistete planter.

Kan invadere nabolaget
Fremmede planter hører hjemme i annen natur enn den vi har i Norge. De fleste er harmløse og kan plantes uten problemer, men noen av dem sprer seg lett. Slike planter kan invadere naturområder i nærheten og presse ut de naturlige artene. På sikt blir naturen endret, og konsekvensene kan bli store, ikke bare for naturen, men også økonomisk. Artsdatabanken har plassert de verste skadegjørerne på svartelista med «høy risiko» eller «svært høy risiko».

Har du verstinger i hagen?
I alt 69 fremmede planter med «svært høy risiko» er spredd i norsk natur. Sjeldne og ukjente vekster, tenker kanskje du, men sannheten er at mange av dem er helt vanlige. Så vanlige at de lenge har vært å få kjøpt over hele landet. Trolig har du én eller flere i hagen din.

I tillegg til de sju forbudte artene, fant vi at ytterligere 17 planter med «svært høy risiko» fortsatt er til salgs. Platanlønn, sitkagran, blankmispel, gravmyrt, bærsøtmispel og alpeklematis er blant dem.

Flotte alternativer finnes
– I stedet for å fortsette å selge dette svineriet, burde bransjen gå foran og selge planter som ikke skader naturen. Det finnes flotte alternativer til skadegjørerne, sier Håpnes.

Han er også overrasket over at forhandlerne ikke informerer om plantenes skadevirkninger på nettsidene sine.

– Dette er et brudd på forskriften, som sier pålegger forhandlerne å informere kundene om fremmede planter som kan spre seg og gjøre skade, sier Håpnes.

Her er hele lista:
Forbudte og svartelistede planter til salgs

Artikkelen ble sist oppdatert: 18.06.2016

Nyheter

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Viser fra 49 til 60 av totalt 362 artikler