Du er her:


Foto: Tor Bjarne Christensen

Setter norgesrekord i lavt forbruk

Skal det brukes mindre strøm enn nye Marienlyst skole i Drammen vil gjøre må man slå av strømmen. – Dette er Norges mest energieffektive bygg, hevder Drammen eiendom.

-- Dette er ingen månelanding. Det eneste vi har gjort er å bruke eksisterende teknologi og satt det i system, sier Geir Andersen, teknisk leder og ildsjel i Drammen Eiendom KF.
I en årrekke har Drammen Eiendom satset på energieffektivisering i kommunens bygg. Varmepumper er installert, vinduer byttet ut, fjernvarmeanlegg og gigantiske solfangere bygget. Det har gått sport i det, og kommunen har spart store summer, både på forbruk og mer effektiv drift.

-- Norges mest energieffektive
Nå står juvelen i kronen straks ferdig. 6500 kvadratmeter med finslipte energiløsninger, planlagt, designet og bygget med det formål å bruke minst mulig energi. I august åpner Marienlyst skole. Skal vi tro utbyggeren, finnes det ikke maken i Norge.
-- Dette er Norges mest energieffektive bygg. Vi har gjort alt som kan gjøres med dagens teknologi. Vi stanger i taket. Det er ikke mer å hente på isolasjon, vinduer eller oppvarming. Skal man spare mer, må man enten ofre inneklimaet eller ta ut hovedsikringen, sier Andersen.

Første passivskole
Marienlyst skole er Norges første skole som er bygget etter den såkalte passivhusstandarden. Det innebærer et minimalt energiforbruk. Skolen skal bruke 75 prosent mindre energi enn det tradisjonelle bygg gjør. Går alt etter planen trenger bygningen bare 65 kilowattimer (kWh) per kvadratmeter i året. Grensen for passivhusskole ligger på 75 kWh per kvadratmeter, mens tradisjonelle bygg som følger byggeforskriften ligger på 135 kWh. Norske skoler flest ligger skyhøyt over det. Over 200 kWh er ikke uvanlig.
Dyrt? Ikke veldig. Å bygge etter passivhusstandarden har kostet Drammen kommune åtte millioner ekstra. Det er penger som vil bli tjent inn på drift i løpet av kort tid.

Full behovsstyring
-- Varme, lys og ventilasjon er det som krever energi i et bygg. Derfor er det viktig å styre forbruket etter når det trengs. Behovsstyring er nøkkelen til lavt energiforbruk, sier Andersen.
Marienlyst skole utnytter dagslyset maksimalt. Bevegelsessensorer sørger for å slå av lyset i rom som ikke er i bruk. Bygningen er svært godt isolert, og den er potte tett. Derfor er god ventilasjon helt nødvendig. Men hvorfor skal det være frisk luft i et rom som ikke brukes? Skolen er utstyrt med sensorer som måler CO2-konsentrasjon og temperatur i alle rom. På den måten kan ventilasjon og varme tilpasses hvert enkelt rom. Når rommet ikke er i bruk, dempes forbruket til et minimum. Hele 80 prosent av varmen fra luften som blir ventilert blir dessuten gjenvunnet.

Grønn energi
Skolen er koblet på et kombinert fjernvarme- og nærvarmeanlegg som henter varme fra varmepumper, biobrensel og fra to store solfangere som er plassert under gressmatten på Strømsgodsets hjemmebane og en annen fotballbane i nærheten. De to solfangerne produserer to millioner kilowattimer energi i året. I tillegg får skolen overskuddsvarme fra det nye badeanlegget og fotballstadionet like ved. Det hele styres fra en sentral, der man har full kontroll på varme og ventilasjon i en lang rekke skoler og andre kommunale bygg.
-- Med et så tett bygg blir varme om sommeren en utfordring. Hva skjer hvis det kommer en hetebølge midt i eksamensperioden i juni? Vi lagde et scenario og fant ut at bygget ligger helt i grenseland. Løsningen ble å installere ventilasjonsluker og vifter som tar ut varmen. Overskuddsvarmen fra skolen brukes til å varme opp utendørsbadet. Det gir samlet sett en svært god energigevinst, sier Andersen.

-- Gjør som Drammen
Dag Arne Høystad i Norges Naturvernforbund har arbeidet med energieffektivisering i en årrekke. Naturvernforbundet foreslo lavenergiutvalget, fikk plass i utvalget og arbeidet målrettet for å få energieffektivisering inn i Soria Moria I og II. At Drammen kommune og flere andre følger oppskriften, gjør ham optimistisk.
-- Dette er et av flere eksempler som viser at det ikke bare er teoretisk mulig å bygge miljøvennlig. Alle kommuner bør innføre passivhusstandarden på alt de bygger. Det er svært lønnsomt, sier Høystad.

10-15 gasskraftverk                                                                     
Han forteller at potensialet i energieffektivisering er enormt.
-- Målet er å halvere energiforbruket i bygg innen 2040. Gjør vi det, frigjør vi 40 terawatt, sier Høystad.
-- Nå har Norge sløst bort 15 år på gasskraftsaken. Hvis man i stedet hadde satset på energifrigjøring, ville vi ha komme mye lenger. Sparepotensialet tilsvarer ti-femten gasskraftverk, sier Høystad.

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler

Relaterte tema