Du er her:

I nesten 20 år, borti to tredeler av livet, har Silje Ask Lundberg vært en del av miljøbevegelsen. – Kanskje er det på tide med noe nytt, sier Lundberg, uten at fremtidsplanene er spikret. Foto: Naturvernforbundet

I nesten 20 år, borti to tredeler av livet, har Silje Ask Lundberg vært en del av miljøbevegelsen. – Kanskje er det på tide med noe nytt, sier Lundberg, uten at fremtidsplanene er spikret. Foto: Naturvernforbundet.

Siste halvår med Silje

Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.

– Det er et kjempeprivilegium å få muligheten til å være leder i Naturvernforbundet. Noe av det mest inspirerende er å se at miljøengasjementet har økt vanvittig. Vi har nå over 35 000 medlemmer. Det er langt over alle målsettinger, og en økning på over 50 prosent bare siden jeg ble leder. Det er noe av det kuleste, sier Lundberg smilende.

Økt miljøengasjement
Eller om hun smiler, det er vanskelig å se. Koronatiltak gjør at intervjuet tas på telefon, og at det aller meste av Naturvernforbundets sekretariat sitter hjemme hos seg selv. Men Silje og Naturvernforbundet har ikke satt aktiviteten på pause, selv om mye må gjøres på andre måter enn tidligere. Og miljøengasjementet i befolkningen har heller ikke tatt pause.

– Jeg tror at engasjementet har økt. Det er langt flere som har begynt å forstå hvor store miljøproblemene er, både med klima- og naturkrisa. Stadig kommer det flere og flere saker som gjør at det ikke bare går an å sitte stille og se på. Det er mange som tidligere har vært tause, og har vært enige i at vi må gjøre noe for natur og miljø, som nå engasjerer seg, sier Lundberg.

De internasjonale skolestreikene, som i Norge har vært koordinert av Naturvernforbundets ungdomsorganisasjon Natur og Ungdom, der Silje var leder i 2012 og 2013. Planer om dumping av gruveavfall i flere laksefjorder. Engasjementet mot naturødeleggende vindkraft. Stadig større motstand mot oljeleting i sårbare områder. Natur- og miljøsakene tårner seg opp.

– Når 20000 ungdommer streiker foran Stortinget, da øker også engasjementet i foreldre- og besteforeldregenerasjonen. Det blir flere som skjønner at de må gjøre noe, og flere ser vanviddet i de planene som foreligger, sier Lundberg.

– Vil bety noe for folks liv Men et økende miljøengasjement fører også til sterkere motkrefter.

– Det er ingen tvil om at miljødebatten har blitt mer polarisert. Det er ikke unaturlig, i mange år har vi hatt en falsk enighet, for eksempel gjennom alle forlikene i Stortinget der partiene har bundet seg til forlik som beskriver et minste felles multiplum mellom partiene. Det legger lokk på debatten. Nå er det flere som sier at vi må gå lengre, og da blir det mer debatt enn før, sier Lundberg, og fortsetter:

– Vi må ikke underslå at klima- og naturtiltakene vil bety noe for folks liv. Vi kan ikke fortsette som før. Og det er menneskelig å være redd for endringer, men samtidig gjør vi det hele tiden. Vi flytter, bytter jobb, gifter oss, får barn… Vi må være ærlige på at hvis vi skal nå målene for klima og natur, vil det bety en kjempereduksjon i det private forbruket. Vi må transportere oss annerledes og mindre, det må bli dyrere og vanskeligere å forurense og flere hindre mot å ødelegge naturen. Det kan gi motstand i starten, og krever at vi har fremtidsrettede politikere som viser at vi på sikt vil få det bedre med de endringene som gjøres, sier Lundberg.

Må ha med distriktene i miljøkampen
Da Silje Ask Lundberg ble leder i Natur og Ungdom i 2012, ble hun intervjuet av Natur & miljø. Da utfordret hun Naturvernforbundet til å bli mer impulsive. Nå mener hun det er viktig at forbundet fronter en natur- og miljøpolitikk som fungerer like godt i distriktene som i byene.

– Vi må ikke gjøre natur- og miljøsaker til en sentrum/periferi-debatt. De som har noe å tjene på det, er de som ikke ønsker å gjennomføre en god klimapolitikk, og ønsker å bygge ned natur. Vi har lokallag over hele landet, i hovedsak i distriktene, i små kommuner rundt i hele landet. Det finnes en folkelig vilje til å gjøre noe med klima og natur over hele landet. Naturvernforbundet må vise hvilke tiltak og virkemidler som kan gjøres på mindre steder. Storbyene er kjempeviktige, men i kampen for natur og klima må vi også ha med oss folk i distriktene, sier Lundberg, og viser til et eksempel fra Finnmark.

– Alta er en av de beste sykkelbyene i hele landet. Det er mulig å gå i tet selv om man ikke er blant de aller største byene. Lundberg tar også til orde for mer romslighet i miljødebatten, også internt i Naturvernforbundet.

– Jeg tror Naturvernforbundet har potensial til å være den brede organisasjonen som er til for alle som er bekymret for natur- og klimakrisa. Da er det viktig at organisasjonen er åpen for det, og da må vi ha rom for litt uenighet om hva som er den riktige veien til målet. Vi må ha raushet overfor hverandre, og jobbe sammen i flokk med tiltro til hverandre. Det bør vi huske i møte med en polarisert miljødebatt. Vi skal være til for alle.

Stolt over olje-nei
Hun er stolt over å ha stanset flere vindkraftutbygginger, der Kalvvatnan er den største seieren Lundberg trekker frem. At Øystesevassdraget ble varig vernet, som det første nye vassdraget på ti år, er en annen seier på Siljes skrytevegg.

– Men aller største for meg er datoen 6. april 2019. Da snudde Arbeiderpartiet i saken om oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er den saken jeg har fulgt siden jeg var 12 år gammel, i ulike organisasjoner. Den saken som gjorde at jeg ble med i miljøbevegelsen. At vi endelig fikk et flertall i Stortinget mot oljeboring var en stor dag og en stor seier for meg, forteller Lundberg.

Så er det mange saker der avgjørelsene ikke har gått Naturvernforbundets og Lundbergs vei.

– Men jeg tror ikke at man kommer så langt med å sitte og være skuffet over de gangene man ikke blir lyttet til. Det er ikke vits i å dyrke våre nederlag. Samtidig er det mye som ikke er avgjort ennå. Vi har ikke vunnet gruvedumpingssakene, men gruvene ved Førde- og Repparfjorden er ikke i drift ennå. Vi kan ikke legge ned arbeidet fordi vi taper et par slag, selv om det er kjempefrustrerende når politikerne ikke lytter.

Ikke «syvende far i huset»
Lundberg har ikke mange råd til den som blir Naturvernforbundets nye leder.

– Jeg er veldig glad for at jeg ikke fikk så mange råd av Lars Haltbrekken. Det er vanskelig å gjøre jobben med mange syvende-fedre i huset. Den nye lederen må finne sin egen, briljante måte å gjøre dette på. Og husk at vi er skrekkelig heldige: vi har så mange smarte og dyktige folk rundt om i organisasjonen, i styrene, i lokallagene og i sekretariatet, sier Lundberg.

– Men jeg håper at organisasjonen tar godt imot den nye lederen, heier fra sidelinja og hjelper til med å spille vedkommende god. Det betyr mye, sier Lundberg.

Hva hun skal gjøre etter landsmøtet i april, vet hun ikke. Men hun har ingen planer om å følge etter tidligere leder Haltbrekken til Stortinget.

– He he, nei, det har jeg ingen planer om. Jeg synes det er litt deilig å ikke vite hva jeg skal gjøre. Jeg har jobbet i miljøbevegelsen de siste 20 årene, så kanskje er det på tide med noe nytt, uten at jeg vet hva det er. Men miljøengasjementet vil alltid være med meg.

Nyheter

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019 | Sist oppdatert: 05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Viser fra 25 til 36 av totalt 368 artikler