Du er her:

I nesten 20 år, borti to tredeler av livet, har Silje Ask Lundberg vært en del av miljøbevegelsen. – Kanskje er det på tide med noe nytt, sier Lundberg, uten at fremtidsplanene er spikret. Foto: Naturvernforbundet

I nesten 20 år, borti to tredeler av livet, har Silje Ask Lundberg vært en del av miljøbevegelsen. – Kanskje er det på tide med noe nytt, sier Lundberg, uten at fremtidsplanene er spikret. Foto: Naturvernforbundet.

Siste halvår med Silje

Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.

– Det er et kjempeprivilegium å få muligheten til å være leder i Naturvernforbundet. Noe av det mest inspirerende er å se at miljøengasjementet har økt vanvittig. Vi har nå over 35 000 medlemmer. Det er langt over alle målsettinger, og en økning på over 50 prosent bare siden jeg ble leder. Det er noe av det kuleste, sier Lundberg smilende.

Økt miljøengasjement
Eller om hun smiler, det er vanskelig å se. Koronatiltak gjør at intervjuet tas på telefon, og at det aller meste av Naturvernforbundets sekretariat sitter hjemme hos seg selv. Men Silje og Naturvernforbundet har ikke satt aktiviteten på pause, selv om mye må gjøres på andre måter enn tidligere. Og miljøengasjementet i befolkningen har heller ikke tatt pause.

– Jeg tror at engasjementet har økt. Det er langt flere som har begynt å forstå hvor store miljøproblemene er, både med klima- og naturkrisa. Stadig kommer det flere og flere saker som gjør at det ikke bare går an å sitte stille og se på. Det er mange som tidligere har vært tause, og har vært enige i at vi må gjøre noe for natur og miljø, som nå engasjerer seg, sier Lundberg.

De internasjonale skolestreikene, som i Norge har vært koordinert av Naturvernforbundets ungdomsorganisasjon Natur og Ungdom, der Silje var leder i 2012 og 2013. Planer om dumping av gruveavfall i flere laksefjorder. Engasjementet mot naturødeleggende vindkraft. Stadig større motstand mot oljeleting i sårbare områder. Natur- og miljøsakene tårner seg opp.

– Når 20000 ungdommer streiker foran Stortinget, da øker også engasjementet i foreldre- og besteforeldregenerasjonen. Det blir flere som skjønner at de må gjøre noe, og flere ser vanviddet i de planene som foreligger, sier Lundberg.

– Vil bety noe for folks liv Men et økende miljøengasjement fører også til sterkere motkrefter.

– Det er ingen tvil om at miljødebatten har blitt mer polarisert. Det er ikke unaturlig, i mange år har vi hatt en falsk enighet, for eksempel gjennom alle forlikene i Stortinget der partiene har bundet seg til forlik som beskriver et minste felles multiplum mellom partiene. Det legger lokk på debatten. Nå er det flere som sier at vi må gå lengre, og da blir det mer debatt enn før, sier Lundberg, og fortsetter:

– Vi må ikke underslå at klima- og naturtiltakene vil bety noe for folks liv. Vi kan ikke fortsette som før. Og det er menneskelig å være redd for endringer, men samtidig gjør vi det hele tiden. Vi flytter, bytter jobb, gifter oss, får barn… Vi må være ærlige på at hvis vi skal nå målene for klima og natur, vil det bety en kjempereduksjon i det private forbruket. Vi må transportere oss annerledes og mindre, det må bli dyrere og vanskeligere å forurense og flere hindre mot å ødelegge naturen. Det kan gi motstand i starten, og krever at vi har fremtidsrettede politikere som viser at vi på sikt vil få det bedre med de endringene som gjøres, sier Lundberg.

Må ha med distriktene i miljøkampen
Da Silje Ask Lundberg ble leder i Natur og Ungdom i 2012, ble hun intervjuet av Natur & miljø. Da utfordret hun Naturvernforbundet til å bli mer impulsive. Nå mener hun det er viktig at forbundet fronter en natur- og miljøpolitikk som fungerer like godt i distriktene som i byene.

– Vi må ikke gjøre natur- og miljøsaker til en sentrum/periferi-debatt. De som har noe å tjene på det, er de som ikke ønsker å gjennomføre en god klimapolitikk, og ønsker å bygge ned natur. Vi har lokallag over hele landet, i hovedsak i distriktene, i små kommuner rundt i hele landet. Det finnes en folkelig vilje til å gjøre noe med klima og natur over hele landet. Naturvernforbundet må vise hvilke tiltak og virkemidler som kan gjøres på mindre steder. Storbyene er kjempeviktige, men i kampen for natur og klima må vi også ha med oss folk i distriktene, sier Lundberg, og viser til et eksempel fra Finnmark.

– Alta er en av de beste sykkelbyene i hele landet. Det er mulig å gå i tet selv om man ikke er blant de aller største byene. Lundberg tar også til orde for mer romslighet i miljødebatten, også internt i Naturvernforbundet.

– Jeg tror Naturvernforbundet har potensial til å være den brede organisasjonen som er til for alle som er bekymret for natur- og klimakrisa. Da er det viktig at organisasjonen er åpen for det, og da må vi ha rom for litt uenighet om hva som er den riktige veien til målet. Vi må ha raushet overfor hverandre, og jobbe sammen i flokk med tiltro til hverandre. Det bør vi huske i møte med en polarisert miljødebatt. Vi skal være til for alle.

Stolt over olje-nei
Hun er stolt over å ha stanset flere vindkraftutbygginger, der Kalvvatnan er den største seieren Lundberg trekker frem. At Øystesevassdraget ble varig vernet, som det første nye vassdraget på ti år, er en annen seier på Siljes skrytevegg.

– Men aller største for meg er datoen 6. april 2019. Da snudde Arbeiderpartiet i saken om oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er den saken jeg har fulgt siden jeg var 12 år gammel, i ulike organisasjoner. Den saken som gjorde at jeg ble med i miljøbevegelsen. At vi endelig fikk et flertall i Stortinget mot oljeboring var en stor dag og en stor seier for meg, forteller Lundberg.

Så er det mange saker der avgjørelsene ikke har gått Naturvernforbundets og Lundbergs vei.

– Men jeg tror ikke at man kommer så langt med å sitte og være skuffet over de gangene man ikke blir lyttet til. Det er ikke vits i å dyrke våre nederlag. Samtidig er det mye som ikke er avgjort ennå. Vi har ikke vunnet gruvedumpingssakene, men gruvene ved Førde- og Repparfjorden er ikke i drift ennå. Vi kan ikke legge ned arbeidet fordi vi taper et par slag, selv om det er kjempefrustrerende når politikerne ikke lytter.

Ikke «syvende far i huset»
Lundberg har ikke mange råd til den som blir Naturvernforbundets nye leder.

– Jeg er veldig glad for at jeg ikke fikk så mange råd av Lars Haltbrekken. Det er vanskelig å gjøre jobben med mange syvende-fedre i huset. Den nye lederen må finne sin egen, briljante måte å gjøre dette på. Og husk at vi er skrekkelig heldige: vi har så mange smarte og dyktige folk rundt om i organisasjonen, i styrene, i lokallagene og i sekretariatet, sier Lundberg.

– Men jeg håper at organisasjonen tar godt imot den nye lederen, heier fra sidelinja og hjelper til med å spille vedkommende god. Det betyr mye, sier Lundberg.

Hva hun skal gjøre etter landsmøtet i april, vet hun ikke. Men hun har ingen planer om å følge etter tidligere leder Haltbrekken til Stortinget.

– He he, nei, det har jeg ingen planer om. Jeg synes det er litt deilig å ikke vite hva jeg skal gjøre. Jeg har jobbet i miljøbevegelsen de siste 20 årene, så kanskje er det på tide med noe nytt, uten at jeg vet hva det er. Men miljøengasjementet vil alltid være med meg.

Nyheter

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Erna og Jonas
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Hvem er grønnest - Erna eller Jonas?

27.07.2017

Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.

Partilederne samlet uten logo 7 2

Hvor dyrt vil de selge seg?

27.07.2017

Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?

Tema Grønt skifte nett

Åtte trinn til et grønt skifte

27.07.2017

En. To. Tre. Fire. Fem. Seks. Sju. Åtte. Det grønne skiftet er bare noen trinn unna. Helga Lerkelund har selv tvilt, men nå er hun overbevist. – Det grønne skiftet er mulig, og det skjer nå!

Viser fra 61 til 72 av totalt 368 artikler