Du er her:

Dragehode har en uhyre sjelden leieboer. Dragehodeglansbillen ble første gang i verden oppdaget på Fornebu i 1926. Og den finnes bare her, hvor denlegger sine egg kun på dragehode.

Dragehode har en uhyre sjelden leieboer. Dragehodeglansbillen ble første gang i verden oppdaget på Fornebu i 1926. Og den finnes bare her, hvor denlegger sine egg kun på dragehode. Foto: Oscar Gran

Siste stikk til truet art

Den er bare 15 centimeter høy. Likevel kan den flytte på 14 rekkehus og sende en av landets største boligbyggere tilbake til tegnebordet. Dragehode vant siste runde i kampen om truet natur.

Fornebulandet, Akershus:
Heisekraner sveiper over halvferdige nybygg idet jeg går av bussen og legger kursen mot Storøykilen. Fornebu er en av landets største byggeplasser. Om få år skal stedet huse nesten 20 000 innbyggere og opptil 25 000 arbeidsplasser. Mye er allerede bygget. Jeg passerer rekker med lavblokker og store parkanlegg hvor løvetann vokser opp av utrullet ferdigplen. At jeg befinner meg i et av Norges mest artsrike områder, et sted som syder av liv, med arter så sjeldne at de knapt finnes andre steder, kunne ikke vært mer fjernt.

Flyplassen beskyttet mangfoldet
Her, hvor Norges hovedflyplass lå frem til 1998, har en rekke sjeldne arter fått leve beskyttet av flytrafikken. Blant dem er leppeblomsten dragehode og den vesle følgesvennen dragehodeglansbille. Dragehode er på tilbakegang over hele Europa, og Norge er blant landene med flest gjenværende forekomster av arten. Det gjør den til en nasjonal ansvarsart. Og den vesle billen er enda mer sjelden. Den er bare funnet i Norge, og her er den kun sett noen få steder.  Billen er helt avhengig av dragehode, som er den eneste planten hvor den legger sine egg. Blir planten borte, vil også billen forsvinne.

Mislykket flytting
Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS) må nå gå tilbake til tegnebordet og lage en ny plan for sine rekkehus og leiligheter på Hundsund. Da de vakre blå blomstene ble oppdaget der boliggiganten hadde prosjektert rekkehusene sine, søkte de om å flytte dem. For et par år siden ble plantene her forsøkt flyttet, men flyttingen var ikke vellykket. Derfor ga Direktoratet for naturforvaltning nylig avslag til OBOS’ søknad. Dragehode er en prioritert art. Det betyr at den har fått lovens strengeste vern, vedtatt av Kongen i statsråd.

– Mange av leveområdene til dragehode er allerede ødelagt. Dette er blant de siste stedene hvor den fortsatt finnes. Her må OBOS ta ansvar og finne løsninger som gjør at vi sikrer planten og den enda sjeldnere dragehodeglansbillen, som står i fare for å bli utryddet, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.

– Frustrerende
OBOS arbeider nå med nye planer for utbyggingen på Hundsund slik at bygningene ikke kommer i konflikt med plantene. Trolig kan de ikke bygge like mange boliger som de hadde tenkt. I tillegg blir prosjektet nesten ett år forsinket. Slikt koster penger, og det er ikke med glede at OBOS omprosjekterer.

– Vi synes dette er frustrerende. Dette er et område som er regulert til boliger, og det er stor boligmangel i Oslo-området. Likevel får vi ikke bygge. Dette er en sak hvor det politiske systemet bør gå i seg selv og finne ut av hva de ønsker.  Politikk er prioritering, og da må man velge vekk noe, sier kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen i OBOS.

– Her er det vel ikke politikerne, men Direktoratet for naturforvaltning, som har satt foten ned?

– Jo, men som politiker kan man gjøre om på sånne ting. Det er det vi har folkevalgte til. De bestemmer reglene byråkratiet skal arbeide etter, sier Pettersen.

Der dragehodene gror
Ved Storøykilen møter jeg naturveilederen Audun Brekke Skrindo. Han tar meg med på en sti og viser vei opp på en liten høyde. Herfra er det praktfull utsikt over over Storøykilen, og så lenge vi ser utover fjorden er det ingen tegn til den nye byen som sakte reiser seg bak oss. Den eneste bygningen som er synlig herfra er «Lilløyplassen Naturhus», som er del av Oslo våtmarkssenter, hvor Skrindo jobber som naturveileder.

– Det finnes dragehode 10-11 steder på Fornebu. Tre av dem er virkelig store, og dette er et av de beste stedene, sier Skrindo.

Han gir seg til å granske bakken for å finne de sjeldne plantene, men vi er et par uker for tidlig ute. Likevel finner han noen eksemplarer. Billene ser vi ikke noe til. De er ikke lett å oppdage, selv når planten står i full blomst.

– Dragehode finnes herfra og i et lite skjørt belte opp mot Gjøvik og til Nord-Gudbrandsdalen. Dragehodeglansbillen er bare funnet her. Fornebu er en «hot spot» for biologisk mangfold. Det har blant annet med klima og jordsmonn å gjøre. Her er det kalkrik jord, som mange av de sjeldne plantene er avhengig av. Hvis vi skjøtter disse områdene og ikke bygger ut over alt, så kan vi ta vare på det unike mangfoldet, sier Skrindo. 

 

Dragehode

Dracocephalum ruyschiana
Del av leppeblomstfamilien
Status: Sårbar (Norsk rødliste 2010)
Prioritert art, ifølge Naturmangfoldloven
Norsk ansvarsart
Utbredelse: Østlandet
Høyde: 5-15 centimeter
Farge: Dypblå med 2-5 centimeter lange blomster
Leveområde: Kalkrik jord

Dragehodeglansbille

Meligethes norvegicus
Status: Sterkt truet (Norsk rødliste 2010)
Endemisk art, kun funnet i Norge
Lengde: 2,5 millimeter
Farge: Svart til blåskinnende
Lever kun på dragehode

Kilder: Direktoratet for naturforvaltning, Norsk rødliste 2010, Wikipedia

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler

Relaterte tema