Du er her:

Dragehode har en uhyre sjelden leieboer. Dragehodeglansbillen ble første gang i verden oppdaget på Fornebu i 1926. Og den finnes bare her, hvor denlegger sine egg kun på dragehode.

Dragehode har en uhyre sjelden leieboer. Dragehodeglansbillen ble første gang i verden oppdaget på Fornebu i 1926. Og den finnes bare her, hvor denlegger sine egg kun på dragehode. Foto: Oscar Gran

Siste stikk til truet art

Den er bare 15 centimeter høy. Likevel kan den flytte på 14 rekkehus og sende en av landets største boligbyggere tilbake til tegnebordet. Dragehode vant siste runde i kampen om truet natur.

Fornebulandet, Akershus:
Heisekraner sveiper over halvferdige nybygg idet jeg går av bussen og legger kursen mot Storøykilen. Fornebu er en av landets største byggeplasser. Om få år skal stedet huse nesten 20 000 innbyggere og opptil 25 000 arbeidsplasser. Mye er allerede bygget. Jeg passerer rekker med lavblokker og store parkanlegg hvor løvetann vokser opp av utrullet ferdigplen. At jeg befinner meg i et av Norges mest artsrike områder, et sted som syder av liv, med arter så sjeldne at de knapt finnes andre steder, kunne ikke vært mer fjernt.

Flyplassen beskyttet mangfoldet
Her, hvor Norges hovedflyplass lå frem til 1998, har en rekke sjeldne arter fått leve beskyttet av flytrafikken. Blant dem er leppeblomsten dragehode og den vesle følgesvennen dragehodeglansbille. Dragehode er på tilbakegang over hele Europa, og Norge er blant landene med flest gjenværende forekomster av arten. Det gjør den til en nasjonal ansvarsart. Og den vesle billen er enda mer sjelden. Den er bare funnet i Norge, og her er den kun sett noen få steder.  Billen er helt avhengig av dragehode, som er den eneste planten hvor den legger sine egg. Blir planten borte, vil også billen forsvinne.

Mislykket flytting
Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS) må nå gå tilbake til tegnebordet og lage en ny plan for sine rekkehus og leiligheter på Hundsund. Da de vakre blå blomstene ble oppdaget der boliggiganten hadde prosjektert rekkehusene sine, søkte de om å flytte dem. For et par år siden ble plantene her forsøkt flyttet, men flyttingen var ikke vellykket. Derfor ga Direktoratet for naturforvaltning nylig avslag til OBOS’ søknad. Dragehode er en prioritert art. Det betyr at den har fått lovens strengeste vern, vedtatt av Kongen i statsråd.

– Mange av leveområdene til dragehode er allerede ødelagt. Dette er blant de siste stedene hvor den fortsatt finnes. Her må OBOS ta ansvar og finne løsninger som gjør at vi sikrer planten og den enda sjeldnere dragehodeglansbillen, som står i fare for å bli utryddet, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.

– Frustrerende
OBOS arbeider nå med nye planer for utbyggingen på Hundsund slik at bygningene ikke kommer i konflikt med plantene. Trolig kan de ikke bygge like mange boliger som de hadde tenkt. I tillegg blir prosjektet nesten ett år forsinket. Slikt koster penger, og det er ikke med glede at OBOS omprosjekterer.

– Vi synes dette er frustrerende. Dette er et område som er regulert til boliger, og det er stor boligmangel i Oslo-området. Likevel får vi ikke bygge. Dette er en sak hvor det politiske systemet bør gå i seg selv og finne ut av hva de ønsker.  Politikk er prioritering, og da må man velge vekk noe, sier kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen i OBOS.

– Her er det vel ikke politikerne, men Direktoratet for naturforvaltning, som har satt foten ned?

– Jo, men som politiker kan man gjøre om på sånne ting. Det er det vi har folkevalgte til. De bestemmer reglene byråkratiet skal arbeide etter, sier Pettersen.

Der dragehodene gror
Ved Storøykilen møter jeg naturveilederen Audun Brekke Skrindo. Han tar meg med på en sti og viser vei opp på en liten høyde. Herfra er det praktfull utsikt over over Storøykilen, og så lenge vi ser utover fjorden er det ingen tegn til den nye byen som sakte reiser seg bak oss. Den eneste bygningen som er synlig herfra er «Lilløyplassen Naturhus», som er del av Oslo våtmarkssenter, hvor Skrindo jobber som naturveileder.

– Det finnes dragehode 10-11 steder på Fornebu. Tre av dem er virkelig store, og dette er et av de beste stedene, sier Skrindo.

Han gir seg til å granske bakken for å finne de sjeldne plantene, men vi er et par uker for tidlig ute. Likevel finner han noen eksemplarer. Billene ser vi ikke noe til. De er ikke lett å oppdage, selv når planten står i full blomst.

– Dragehode finnes herfra og i et lite skjørt belte opp mot Gjøvik og til Nord-Gudbrandsdalen. Dragehodeglansbillen er bare funnet her. Fornebu er en «hot spot» for biologisk mangfold. Det har blant annet med klima og jordsmonn å gjøre. Her er det kalkrik jord, som mange av de sjeldne plantene er avhengig av. Hvis vi skjøtter disse områdene og ikke bygger ut over alt, så kan vi ta vare på det unike mangfoldet, sier Skrindo. 

 

Dragehode

Dracocephalum ruyschiana
Del av leppeblomstfamilien
Status: Sårbar (Norsk rødliste 2010)
Prioritert art, ifølge Naturmangfoldloven
Norsk ansvarsart
Utbredelse: Østlandet
Høyde: 5-15 centimeter
Farge: Dypblå med 2-5 centimeter lange blomster
Leveområde: Kalkrik jord

Dragehodeglansbille

Meligethes norvegicus
Status: Sterkt truet (Norsk rødliste 2010)
Endemisk art, kun funnet i Norge
Lengde: 2,5 millimeter
Farge: Svart til blåskinnende
Lever kun på dragehode

Kilder: Direktoratet for naturforvaltning, Norsk rødliste 2010, Wikipedia

Nyheter

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Roan vindkraftverk Foto Statkraft Ole Martin Wold

Ulovlig vindkraft står for fall

16.12.2021

Oppe i fjellene på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg, ulovlig og uten konsesjon. Etter at Høyesterett bestemte at det er bygget i strid med urfolks rettigheter, står det som et monument over norske myndigheters overkjøring av samene. – Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet

Viser fra 1 til 12 av totalt 415 artikler

Relaterte tema