Du er her:


Foto: Norsk Havbrukssenter/Creative Commons

Oppdrettere pålegger ansatte å tie:

Skjuler massiv rømming

Antallet rømt oppdrettslaks kan være tre til seks ganger høyere enn det næringen selv rapporterer. Samtidig melder Økokrim at oppdrettere skjuler rømming og pålegger ansatte å tie om lovbrudd.

I februar skjedde det igjen. 175 000 oppdrettslaks rømte fra Salmars anlegg på Hitra. Hendelsen er på ingen måte enestående. Etter 40 år med oppdrett i Norge går det fortsatt en ukontrollert strøm av laks og lus fra oppdrettsanlegg til norske fjorder og elver, der de siste laksestammene kjemper for overlevelse. Mye av det skyldes straffbare forhold.

1 million i fjor?
Flere rapporter publisert den siste tiden tegner et dystert bilde av fremtiden for villaksen. Hovedproblemet er spredning av lakselus og rømming av oppdrettslaks som fortrenger villfisk. Siden 2007 har oppdretterne i snitt meldt om drøye 200 000 rømte oppdrettslaks årlig. Det er bare en del av sannheten, ifølge forsker Kjetil Hindar ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– De reelle rømmingstallene kan være betydelig høyere, sier Hindar.

Han arbeider nå med en ny rapport som viser akkurat det, men kan foreløpig ikke gå ut med tall. Rapporten bygger på tellinger av antall oppdrettslaks i fjorder og elver.

En tidligere studie viser det samme. Ifølge beregninger Rådgivende Biologer har gjort var rømmingstallene i perioden 1998-2007 mellom tre og seks ganger høyere enn det næringen meldte fra om. Overfører vi det til de siste årenes tall, vil den reelle rømmingen ligge mellom 720 000 og 1,4 millioner i året, eller rundt én million i snitt. For 2010 rapporterte næringen bare inn 255 000 rømte oppdrettslaks.

– Pålegger ansatte å tie
Økokrim ser på rømming av oppdrettsfisk som et stort problem.

– I utgangspunktet ønsker ikke oppdretterne at fisken rømmer, men for å forhindre strafforfølgning unnlater de å melde fra eller de iverksetter andre tiltak for å forhindre at rømmingen blir oppdaget, skriver Økokrim i sin trusselvurdering for miljøkriminalitet i 2011-2012.

– Det er også avdekket dumping av død fisk for å spare penger. Det foreligger informasjon om at oppdrettere samarbeider med brønnbåtrederier for å skjule rømming, og at ansatte blir pålagt å tie om lovbrudd, står det i trusselvurderingen.

Politi og påtalemyndighet har hatt oppdrettsbransjen i søkelyset i flere år.

Mange av rømmingene skyldes uforsvarlig og ulovlig drift.

– Vi ser fortsatt mange små og store rømminger. Mange av dem dreier seg om straffbare forhold, ofte knyttet til at mangler ved anleggene og svikt i rutinene fører til rømming, sier politiadvokat Aud Slettemoen i Økokrim.

– Miljøkriminalitet satt i system
– Dette er helt uakseptabelt og vitner om miljøkriminalitet satt i system, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

– Oppdrettsnæringen bruker enhver anledning til å bagatellisere rømmingstallene og skjuler seg bak statistikk de selv har laget og som viser nedgang, men som sannsynligvis ikke viser den hele og fulle sannheten. Bevisste lovbrudd og unnlatelse av å melde fra om rømming må straffes hardere. Vi kan ikke ha ei næring som opererer som en stat i staten, sier Haltbrekken.

Oppdrettsfisken vil ta over
Det foretas jevnlig prøvefiske og tellinger for å finne ut hvor mye oppdrettsfisk som faktisk finnes i elvene. I de fleste elver finner man langt flere oppdrettsfisk enn rømmingstallene fra næringen skulle tilsi. Verst er det i Hordaland, hvor tre av fire gyteklare laks er rømt oppdrettsfisk. Fortsetter utviklingen, vil oppdrettslaks og krysninger av oppdrettsfisk og villaks dominere nesten alle norske lakseelver i løpet av dette århundret. Det fremgår av scenarier i rapporten Regionvis påvirkning av rømt oppdrettslaks fra NINA.

Det finnes nå cirka 400 millioner oppdrettslaks fordelt på hundrevis av oppdrettsanlegg langs norskekysten. Til sammenligning kommer cirka 400 000 villaks inn i norske fjorder og elver for å gyte hver høst. Du får fint plass til dem alle i en eneste laksemerd. Villaksen er nå borte fra 45 laksevassdrag, og risikoen for at den skal forsvinne fra ytterligere 32 er høy, ifølge Artsdatabanken.

– Tallene er riktigere nå
Aina Valland, direktør for miljø i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), kjenner ikke til at oppdrettere skjuler rømming og pålegger ansatte å tie om lovbrudd, slik det fremgår av Økokrims rapport.

– Vi har grunn til å tro at de innrapporterte tallene er mye riktigere nå enn for noen år tilbake. Statistikken viser en positiv utvikling ved at de rapporterte rømmingstallene går ned. Det samme gjelder tallene for antall oppdrettsfisk som tas fanges i sjø og elv, sier Valland.

Hun presiserer at (FHL) har har en klar holdning om at regelverk skal følges og at rømt oppdrettsfisk skal rapporteres inn.

– Når blir norsk lakseoppdrett bærekraftig?

– I veldig mange henseender er havbruksnæringen bærekraftig i dag. Det som er viktig for oss er at man kan komme frem til hva som er akseptabel påvirkning og at en fokuserer på å sikre at en holder seg innenfor det akseptable nivået.

– Når kan oppdrettsnæringen oppnå en slik akseptabel påvirkning?

– Politikerne har ennå ikke satt konkrete krav til hva som er akseptabelt, det følger Fiskeri- og kystdepartementet opp gjennom deres bærekraftstrategi.

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler