Du er her:


Foto: Norsk Havbrukssenter/Creative Commons

Oppdrettere pålegger ansatte å tie:

Skjuler massiv rømming

Antallet rømt oppdrettslaks kan være tre til seks ganger høyere enn det næringen selv rapporterer. Samtidig melder Økokrim at oppdrettere skjuler rømming og pålegger ansatte å tie om lovbrudd.

I februar skjedde det igjen. 175 000 oppdrettslaks rømte fra Salmars anlegg på Hitra. Hendelsen er på ingen måte enestående. Etter 40 år med oppdrett i Norge går det fortsatt en ukontrollert strøm av laks og lus fra oppdrettsanlegg til norske fjorder og elver, der de siste laksestammene kjemper for overlevelse. Mye av det skyldes straffbare forhold.

1 million i fjor?
Flere rapporter publisert den siste tiden tegner et dystert bilde av fremtiden for villaksen. Hovedproblemet er spredning av lakselus og rømming av oppdrettslaks som fortrenger villfisk. Siden 2007 har oppdretterne i snitt meldt om drøye 200 000 rømte oppdrettslaks årlig. Det er bare en del av sannheten, ifølge forsker Kjetil Hindar ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– De reelle rømmingstallene kan være betydelig høyere, sier Hindar.

Han arbeider nå med en ny rapport som viser akkurat det, men kan foreløpig ikke gå ut med tall. Rapporten bygger på tellinger av antall oppdrettslaks i fjorder og elver.

En tidligere studie viser det samme. Ifølge beregninger Rådgivende Biologer har gjort var rømmingstallene i perioden 1998-2007 mellom tre og seks ganger høyere enn det næringen meldte fra om. Overfører vi det til de siste årenes tall, vil den reelle rømmingen ligge mellom 720 000 og 1,4 millioner i året, eller rundt én million i snitt. For 2010 rapporterte næringen bare inn 255 000 rømte oppdrettslaks.

– Pålegger ansatte å tie
Økokrim ser på rømming av oppdrettsfisk som et stort problem.

– I utgangspunktet ønsker ikke oppdretterne at fisken rømmer, men for å forhindre strafforfølgning unnlater de å melde fra eller de iverksetter andre tiltak for å forhindre at rømmingen blir oppdaget, skriver Økokrim i sin trusselvurdering for miljøkriminalitet i 2011-2012.

– Det er også avdekket dumping av død fisk for å spare penger. Det foreligger informasjon om at oppdrettere samarbeider med brønnbåtrederier for å skjule rømming, og at ansatte blir pålagt å tie om lovbrudd, står det i trusselvurderingen.

Politi og påtalemyndighet har hatt oppdrettsbransjen i søkelyset i flere år.

Mange av rømmingene skyldes uforsvarlig og ulovlig drift.

– Vi ser fortsatt mange små og store rømminger. Mange av dem dreier seg om straffbare forhold, ofte knyttet til at mangler ved anleggene og svikt i rutinene fører til rømming, sier politiadvokat Aud Slettemoen i Økokrim.

– Miljøkriminalitet satt i system
– Dette er helt uakseptabelt og vitner om miljøkriminalitet satt i system, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

– Oppdrettsnæringen bruker enhver anledning til å bagatellisere rømmingstallene og skjuler seg bak statistikk de selv har laget og som viser nedgang, men som sannsynligvis ikke viser den hele og fulle sannheten. Bevisste lovbrudd og unnlatelse av å melde fra om rømming må straffes hardere. Vi kan ikke ha ei næring som opererer som en stat i staten, sier Haltbrekken.

Oppdrettsfisken vil ta over
Det foretas jevnlig prøvefiske og tellinger for å finne ut hvor mye oppdrettsfisk som faktisk finnes i elvene. I de fleste elver finner man langt flere oppdrettsfisk enn rømmingstallene fra næringen skulle tilsi. Verst er det i Hordaland, hvor tre av fire gyteklare laks er rømt oppdrettsfisk. Fortsetter utviklingen, vil oppdrettslaks og krysninger av oppdrettsfisk og villaks dominere nesten alle norske lakseelver i løpet av dette århundret. Det fremgår av scenarier i rapporten Regionvis påvirkning av rømt oppdrettslaks fra NINA.

Det finnes nå cirka 400 millioner oppdrettslaks fordelt på hundrevis av oppdrettsanlegg langs norskekysten. Til sammenligning kommer cirka 400 000 villaks inn i norske fjorder og elver for å gyte hver høst. Du får fint plass til dem alle i en eneste laksemerd. Villaksen er nå borte fra 45 laksevassdrag, og risikoen for at den skal forsvinne fra ytterligere 32 er høy, ifølge Artsdatabanken.

– Tallene er riktigere nå
Aina Valland, direktør for miljø i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), kjenner ikke til at oppdrettere skjuler rømming og pålegger ansatte å tie om lovbrudd, slik det fremgår av Økokrims rapport.

– Vi har grunn til å tro at de innrapporterte tallene er mye riktigere nå enn for noen år tilbake. Statistikken viser en positiv utvikling ved at de rapporterte rømmingstallene går ned. Det samme gjelder tallene for antall oppdrettsfisk som tas fanges i sjø og elv, sier Valland.

Hun presiserer at (FHL) har har en klar holdning om at regelverk skal følges og at rømt oppdrettsfisk skal rapporteres inn.

– Når blir norsk lakseoppdrett bærekraftig?

– I veldig mange henseender er havbruksnæringen bærekraftig i dag. Det som er viktig for oss er at man kan komme frem til hva som er akseptabel påvirkning og at en fokuserer på å sikre at en holder seg innenfor det akseptable nivået.

– Når kan oppdrettsnæringen oppnå en slik akseptabel påvirkning?

– Politikerne har ennå ikke satt konkrete krav til hva som er akseptabelt, det følger Fiskeri- og kystdepartementet opp gjennom deres bærekraftstrategi.

Nyheter

Istockphoto-523564455-612x612 lite foto BrianAJackson
Partiguide viser rødgrønn enighet om viktig miljøsak

– Energisparing kan bli bærebjelke i ny regjerings miljøpolitikk

15.10.2021

Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av regjeringspartiene Ap og Sp, samt SV og flere andre partier, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Stortinget foto  Silje R
Partiguide viser rødgrønn enighet om miljøsaker

Disse miljøsakene har flertall på Stortinget

23.09.2021

Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.09.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

Viser fra 1 til 12 av totalt 399 artikler