Du er her:

Plantet «skogsbunn» med litt maritimt i forgrunnen. Strandnellik og tjæreblomst. Andre planter her er: røsslyng, tyttebær, blåbær, melbær, krekling, broddbergknapp og krypende einer. Foto: Tromøy Planteskole

Plantet «skogsbunn» med litt maritimt i forgrunnen. Strandnellik og tjæreblomst. Andre planter her er: røsslyng, tyttebær, blåbær, melbær, krekling, broddbergknapp og krypende einer. Foto: Tromøy Planteskole.

Skogsbunn i egen hage

Hva med blåveis, marianøkleblom eller blåbær i hagen? Skogsbunn eller kanskje ei tyttebærtue? Det er fullt mulig å få norske planter til å trives i bed, potter og balkongkasser.

Det begynte med vikingene. Og så kom de katolske munkene. Men det var først da Norge ble en sjøfartsnasjon at innførselen av fremmede planter til Norge skjøt fart. Nå er det meste du finner på hagesenteret fra helt andre breddegrader. De hører ikke hjemme i norsk natur, og noen av plantene kan skape store problemer om de sprer seg. Hvorfor ikke heller satse på plantene som hører hjemme her?

Sanker norske planter Tyttebær, krekling og blåbærris. Foto: Tromøy Planteskole
Tyttebær, krekling og blåbærris. Foto: Tromøy Planteskole

Gartner Inge Fredriksen er ikke som andre gartnere. Han har reist rundt i Norge, sanket planter og tatt dem med seg til Tromøy planteskole utenfor Arendal. Blomster, busker og trær, i en mengde forskjellige variasjoner. Nå tilbyr planteskolen vanlig norsk blåveis, blåklokker, marianøklebånd, engtjæreblom, tyttebær, blåbær, krekling, røsslyng, einer og mange andre norske planter.

– Noen synes kanskje det er mer eksotisk med utenlandske planter, men jammen er de norske flotte også. Ute i naturen kan de virke små og unnselige, men de blir mye kraftigere når vi begynner å produsere dem. Når en slik plante får lov til å stå alene, da blir det en helt annen plante, sier Fredriksen.

Einer som tåler en støyt
Planteskolen er blant de få som dyrker frem norske planter, men det er også mulig å få tak i enkelte typer på andre hagesentre og planteskoler.

– Vi begynte med einere. Vi har hentet eksemplarer fra Finnmarks strender, langs hele kysten og i fjellet. Vi har typer som passer godt i hager og typer som egner seg til rundkjøringer og trafikkanlegg. Vår mest solgte bunndekker er en einer fra ytterste skjærgård her på Tromøy. Den har en lys grønn farge gjennom hele året og tåler en sjøsprøyt, forteller Fredriksen. Einer kan brukes i stedet for ulike sorter conoteaster, en type mispler som står på Artsdatabankens svarteliste for fremmede arter.

Invaderer og fortrenger Blåveis i hagen? Foto: Tromøy Planteskole
Blåveis i hagen? Foto: Tromøy Planteskole

De fleste utenlandske plantene er harmløse og sprer seg ikke i naturen, men noen typer er det god grunn til å holde seg unna. De kan invadere naturområder og fortrenge plantene som lever der. Det er nå innført omsetningsforbud for 30 arter, men selv om noen av verstingene er forbudt, selges det fortsatt fremmede planter som representerer «svært høy risiko», ifølge Artsdatabanken.

– Slike planter invaderer og legger alt annet under seg. Der det vokser et rikt utvalg naturlige planter, tar de over og blir enerådende. Hvis vi har håp om at kloden skal bestå, kan det bli stusselig om dette får lov å fortsette. Derfor er det viktig å stanse spredningen av disse plantene, sier Fredriksen.

Skytefeltet på Hjerkinn
All erfaringen med de norske plantene har gjort ham til en ettertraktet mann. Det største oppdraget har planteskolen fått av Forsvaret. De to siste årene har de levert et stort antall salix, en type vier, til skytefeltet på Hjerkinn.

– I 2014 og 2015 leverte vi 27 000 salix der oppe. Vi har vært oppe og hentet stiklinger fra området, så det er stedegne planter. Hele området var bomba sønder og sammen, men nå skal det plantes til med naturens egne planter. Dette er et av Europas største revegeteringsprosjekter, forteller Fredriksen.

Ikke hent planter i skogen Norsk krypeiner. Foto: Tromøy Planteskole
Norsk krypeiner. Foto: Tromøy Planteskole

Nå er det sikkert noen som lurer på om de bare kan gå i skogen og hente plantene selv. Det er ikke å anbefale, ifølge Fredriksen.

– Første bud er at man ikke kan ta med seg planter uten å spørre grunneier først. Andre bud er at det veldig ofte er et stort misforhold mellom rot og plante ute i naturen. Du kan være heldig, men vi har flest meldinger om at man ikke får det til.
 

 

Slik lager du en naturlig hage

Inge Fredriksen har følgende tips til folk som har lyst til å anlegge en hage på naturens premisser.

1. Ikke kjøp feit åkerjord. Da får du som oftest mye kraftigvoksende ugress på kjøpet. Kjøp jord fra seriøse jordprodusenter. Drenering er viktig. Bruk sand eller grus som underlag.

2. Plant lyng, tyttebær, krekling og små einerbusker. Noen nettbutikker selger norske planter.

Tyttebærtue og skogbunn

1. Legg noen store steiner i en formasjon som passer på stedet og fyll alle mellomrom med støpesand til 20 centimeter under toppen av steinene.

2. Legg på 15 centimeter ukalket eller svakt kalket jord/vekstmedium.

3. Tyttebærtue: Plant tyttebærplantene mellom steinene. Gjødsle med normaldose og vann godt. Skogsbunn: Plant krekling, tyttebær, blåbær, røsslyng og småvokst norsk einer.

 

Nyheter

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt sei

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 338 artikler