Valg 2015
Fullere søppelkasser
24.08.2015
Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.
Plantet «skogsbunn» med litt maritimt i forgrunnen. Strandnellik og tjæreblomst. Andre planter her er: røsslyng, tyttebær, blåbær, melbær, krekling, broddbergknapp og krypende einer. Foto: Tromøy Planteskole.
Det begynte med vikingene. Og så kom de katolske munkene. Men det var først da Norge ble en sjøfartsnasjon at innførselen av fremmede planter til Norge skjøt fart. Nå er det meste du finner på hagesenteret fra helt andre breddegrader. De hører ikke hjemme i norsk natur, og noen av plantene kan skape store problemer om de sprer seg. Hvorfor ikke heller satse på plantene som hører hjemme her?
Sanker norske planter
Tyttebær, krekling og blåbærris. Foto: Tromøy Planteskole
Gartner Inge Fredriksen er ikke som andre gartnere. Han har reist rundt i Norge, sanket planter og tatt dem med seg til Tromøy planteskole utenfor Arendal. Blomster, busker og trær, i en mengde forskjellige variasjoner. Nå tilbyr planteskolen vanlig norsk blåveis, blåklokker, marianøklebånd, engtjæreblom, tyttebær, blåbær, krekling, røsslyng, einer og mange andre norske planter.
– Noen synes kanskje det er mer eksotisk med utenlandske planter, men jammen er de norske flotte også. Ute i naturen kan de virke små og unnselige, men de blir mye kraftigere når vi begynner å produsere dem. Når en slik plante får lov til å stå alene, da blir det en helt annen plante, sier Fredriksen.
Einer som tåler en støyt
Planteskolen er blant de få som dyrker frem norske planter, men det er også mulig å få tak i enkelte typer på andre hagesentre og planteskoler.
– Vi begynte med einere. Vi har hentet eksemplarer fra Finnmarks strender, langs hele kysten og i fjellet. Vi har typer som passer godt i hager og typer som egner seg til rundkjøringer og trafikkanlegg. Vår mest solgte bunndekker er en einer fra ytterste skjærgård her på Tromøy. Den har en lys grønn farge gjennom hele året og tåler en sjøsprøyt, forteller Fredriksen. Einer kan brukes i stedet for ulike sorter conoteaster, en type mispler som står på Artsdatabankens svarteliste for fremmede arter.
Invaderer og fortrenger
Blåveis i hagen? Foto: Tromøy Planteskole
De fleste utenlandske plantene er harmløse og sprer seg ikke i naturen, men noen typer er det god grunn til å holde seg unna. De kan invadere naturområder og fortrenge plantene som lever der. Det er nå innført omsetningsforbud for 30 arter, men selv om noen av verstingene er forbudt, selges det fortsatt fremmede planter som representerer «svært høy risiko», ifølge Artsdatabanken.
– Slike planter invaderer og legger alt annet under seg. Der det vokser et rikt utvalg naturlige planter, tar de over og blir enerådende. Hvis vi har håp om at kloden skal bestå, kan det bli stusselig om dette får lov å fortsette. Derfor er det viktig å stanse spredningen av disse plantene, sier Fredriksen.
Skytefeltet på Hjerkinn
All erfaringen med de norske plantene har gjort ham til en ettertraktet mann. Det største oppdraget har planteskolen fått av Forsvaret. De to siste årene har de levert et stort antall salix, en type vier, til skytefeltet på Hjerkinn.
– I 2014 og 2015 leverte vi 27 000 salix der oppe. Vi har vært oppe og hentet stiklinger fra området, så det er stedegne planter. Hele området var bomba sønder og sammen, men nå skal det plantes til med naturens egne planter. Dette er et av Europas største revegeteringsprosjekter, forteller Fredriksen.
Ikke hent planter i skogen
Norsk krypeiner. Foto: Tromøy Planteskole
Nå er det sikkert noen som lurer på om de bare kan gå i skogen og hente plantene selv. Det er ikke å anbefale, ifølge Fredriksen.
– Første bud er at man ikke kan ta med seg planter uten å spørre grunneier først. Andre bud er at det veldig ofte er et stort misforhold mellom rot og plante ute i naturen. Du kan være heldig, men vi har flest meldinger om at man ikke får det til.
Slik lager du en naturlig hage
Inge Fredriksen har følgende tips til folk som har lyst til å anlegge en hage på naturens premisser.
1. Ikke kjøp feit åkerjord. Da får du som oftest mye kraftigvoksende ugress på kjøpet. Kjøp jord fra seriøse jordprodusenter. Drenering er viktig. Bruk sand eller grus som underlag.
2. Plant lyng, tyttebær, krekling og små einerbusker. Noen nettbutikker selger norske planter.
Tyttebærtue og skogbunn
1. Legg noen store steiner i en formasjon som passer på stedet og fyll alle mellomrom med støpesand til 20 centimeter under toppen av steinene.
2. Legg på 15 centimeter ukalket eller svakt kalket jord/vekstmedium.
3. Tyttebærtue: Plant tyttebærplantene mellom steinene. Gjødsle med normaldose og vann godt. Skogsbunn: Plant krekling, tyttebær, blåbær, røsslyng og småvokst norsk einer.
24.08.2015
Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.
21.08.2015
Stadig mer avfall går til gjenvinning og energiproduksjon. I perioden 2011-2014 ble 9 prosent mer husholdningsavfall gjenvunnet sammenlignet med 2007-2010.
19.08.2015
Antall dispensasjoner til nybygg i strandsonen, langs ferskvann og i andre områder med byggeforbud øker. Fra2011-2014 ble det gitt 852 flere dispensasjoner enn i perioden 2007-2010. Andelen dispensasjoner økte fra 75 prosent til 86 prosent.
10.08.2015
Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.
05.08.2015
Nedbygging av sårbar natur. Tusenvis av kjøretillatelser i skog og mark. Klimagassutslipp, avfall og strømforbruk. Lurer du på hvordan forholdene er der du bor? Natur & miljø har laget miljøprofil for alle norske kommuner. Finn din kommune her!
17.06.2015
I anledning vårt 50-årsjubileum presenteres nye Natur & miljø på nett. Les det her!
17.06.2015
Hvor mye kastes, hvor mye gjenvinnes, hvor mye slippes ut, hvor mange rovdyr drepes og hvor mange el-biler er det der du bor? Natur & miljø har laget en enkel miljøprofil for din kommune og sammenlignet innsatsen til dagens kommunepolitikere med deres forgjengere.
16.06.2015
Det er forbudt å bygge i strandsonen, langs elver og i naturområder. Likevel får nesten alle som søker tillatelse. Tall Natur & miljø har undersøkt viser at kommunene sier ja til 86 av 100 nybygg i områder med byggeforbud.
11.06.2015
Alle virker mellomfornøyde med utfallet av klimaforhandlingene i Bonn. Det lover godt frem mot høstens forhandlinger, mener Norges sjefforhandler Aslak Brun.
11.06.2015
Lederne for forhandlingene om en ny klimaavtale møtte pressen i Bonn i dag. De er fornøyde med prosessen og fremgangen, og ønsker å ha et forslag til klimaavtale klart i god tid før klimatoppmøtet i Paris i desember.
10.06.2015
Nær 70 prosent av de spurte mener tiltak for å hindre klimaendringer vil øke deres livskvalitet. Det viser en undersøkelse som ble lagt fram under klimaforhandlingene i Bonn onsdag.
09.06.2015
Optimismen er større enn noensinne i FNs klimaforhandlinger. Støtte fra G7 og en stadig utfasing av fossil energi i mange land gjør at mange håper på en sterkere klimaavtale enn ventet i Paris i desember. Men det er mange skjær i sjøen innen den tid.