Plantet «skogsbunn» med litt maritimt i forgrunnen. Strandnellik og tjæreblomst. Andre planter her er: røsslyng, tyttebær, blåbær, melbær, krekling, broddbergknapp og krypende einer. Foto: Tromøy Planteskole.

Publisert 15.06.2016 av

Hva med blåveis, marianøkleblom eller blåbær i hagen? Skogsbunn eller kanskje ei tyttebærtue? Det er fullt mulig å få norske planter til å trives i bed, potter og balkongkasser.

Det begynte med vikingene. Og så kom de katolske munkene. Men det var først da Norge ble en sjøfartsnasjon at innførselen av fremmede planter til Norge skjøt fart. Nå er det meste du finner på hagesenteret fra helt andre breddegrader. De hører ikke hjemme i norsk natur, og noen av plantene kan skape store problemer om de sprer seg. Hvorfor ikke heller satse på plantene som hører hjemme her?

Sanker norske planter
Tyttebær, krekling og blåbærris. Foto: Tromøy Planteskole
Gartner Inge Fredriksen er ikke som andre gartnere. Han har reist rundt i Norge, sanket planter og tatt dem med seg til Tromøy planteskole utenfor Arendal. Blomster, busker og trær, i en mengde forskjellige variasjoner. Nå tilbyr planteskolen vanlig norsk blåveis, blåklokker, marianøklebånd, engtjæreblom, tyttebær, blåbær, krekling, røsslyng, einer og mange andre norske planter.

– Noen synes kanskje det er mer eksotisk med utenlandske planter, men jammen er de norske flotte også. Ute i naturen kan de virke små og unnselige, men de blir mye kraftigere når vi begynner å produsere dem. Når en slik plante får lov til å stå alene, da blir det en helt annen plante, sier Fredriksen.

Einer som tåler en støyt
Planteskolen er blant de få som dyrker frem norske planter, men det er også mulig å få tak i enkelte typer på andre hagesentre og planteskoler.

– Vi begynte med einere. Vi har hentet eksemplarer fra Finnmarks strender, langs hele kysten og i fjellet. Vi har typer som passer godt i hager og typer som egner seg til rundkjøringer og trafikkanlegg. Vår mest solgte bunndekker er en einer fra ytterste skjærgård her på Tromøy. Den har en lys grønn farge gjennom hele året og tåler en sjøsprøyt, forteller Fredriksen. Einer kan brukes i stedet for ulike sorter conoteaster, en type mispler som står på Artsdatabankens svarteliste for fremmede arter.

Invaderer og fortrenger
Blåveis i hagen? Foto: Tromøy Planteskole
De fleste utenlandske plantene er harmløse og sprer seg ikke i naturen, men noen typer er det god grunn til å holde seg unna. De kan invadere naturområder og fortrenge plantene som lever der. Det er nå innført omsetningsforbud for 30 arter, men selv om noen av verstingene er forbudt, selges det fortsatt fremmede planter som representerer «svært høy risiko», ifølge Artsdatabanken.

– Slike planter invaderer og legger alt annet under seg. Der det vokser et rikt utvalg naturlige planter, tar de over og blir enerådende. Hvis vi har håp om at kloden skal bestå, kan det bli stusselig om dette får lov å fortsette. Derfor er det viktig å stanse spredningen av disse plantene, sier Fredriksen.

Skytefeltet på Hjerkinn
All erfaringen med de norske plantene har gjort ham til en ettertraktet mann. Det største oppdraget har planteskolen fått av Forsvaret. De to siste årene har de levert et stort antall salix, en type vier, til skytefeltet på Hjerkinn.

– I 2014 og 2015 leverte vi 27 000 salix der oppe. Vi har vært oppe og hentet stiklinger fra området, så det er stedegne planter. Hele området var bomba sønder og sammen, men nå skal det plantes til med naturens egne planter. Dette er et av Europas største revegeteringsprosjekter, forteller Fredriksen.

Ikke hent planter i skogen
Norsk krypeiner. Foto: Tromøy Planteskole
Nå er det sikkert noen som lurer på om de bare kan gå i skogen og hente plantene selv. Det er ikke å anbefale, ifølge Fredriksen.

– Første bud er at man ikke kan ta med seg planter uten å spørre grunneier først. Andre bud er at det veldig ofte er et stort misforhold mellom rot og plante ute i naturen. Du kan være heldig, men vi har flest meldinger om at man ikke får det til.
 

Slik lager du en naturlig hage

Inge Fredriksen har følgende tips til folk som har lyst til å anlegge en hage på naturens premisser.

1. Ikke kjøp feit åkerjord. Da får du som oftest mye kraftigvoksende ugress på kjøpet. Kjøp jord fra seriøse jordprodusenter. Drenering er viktig. Bruk sand eller grus som underlag.

2. Plant lyng, tyttebær, krekling og små einerbusker. Noen nettbutikker selger norske planter.

Tyttebærtue og skogbunn

1. Legg noen store steiner i en formasjon som passer på stedet og fyll alle mellomrom med støpesand til 20 centimeter under toppen av steinene.

2. Legg på 15 centimeter ukalket eller svakt kalket jord/vekstmedium.

3. Tyttebærtue: Plant tyttebærplantene mellom steinene. Gjødsle med normaldose og vann godt. Skogsbunn: Plant krekling, tyttebær, blåbær, røsslyng og småvokst norsk einer.