Du er her:

15. april ble en bjørn skutt i Stor-Elvdal. På bildet bjørnen som ble felt 16. mars i Tokke.

15. april ble en bjørn skutt i Stor-Elvdal. På bildet bjørnen som ble felt 16. mars i Tokke. Foto: Lars Gangås/Statens naturoppsyn

Skyter bjørnen før sauen er spist

De siste dagene er to bjørner skutt i omstridt vårjakt, hvor målet er å felle hele 25 bjørner fordi de kanskje vil ta sau til sommeren. Naturvernforbundet mener jakten er uakseptabel og ber folk la være å melde fra hvis de ser det utrydningstruede dyret.

Så lenge bjørnen sover er den trygg. Men når den våkner av vinterdvalen bør den vokte seg vel for å bli sett. Fordi jegerne ikke greide å fylle kvoten under fjorårets jakt, har Direktoratet for naturforvaltning (DN) nå sagt ja til vårjakt på bjørn. Slik jakt har vært forbudt i Norge siden 1932. Likevel ble det åpnet for denne omstridte jaktmetoden i fjorårets rovdyrforlik. Etter flere måneders vinterdvale er bjørnen svekket og svært sårbar om våren. Å jakte da, strider mot god jaktskikk.

– Å skyte groggy dyr, som attpåtil er sterkt truet, akkurat i det de kommer ut av hiet, er så dårlig naturforvaltning at vi finner metoden uakseptabel. Vi mener at vårjakt er en uetisk jaktform. Siden bjørnen yngler i disse tider, kan vi i verste fall vi risikere situasjoner hvor bjørnemora skytes mens ungene er igjen i hiet, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

– Ikke meld fra
I fjor høst ble det felt to bjørner av en kvote på 27 dyr under lisensjakten. Nå er målet å fylle kvoten i vårjakten. 19. april ble en voksen hannbjørn felt i Fåberg Vestfjell i Oppland. 15. april ble en hannbjørn skutt i Stor-Elvdal i Hedmark. Tidligere i vår er det skutt enhannbjørner i Hattfjelldal og en i Tokke. At det åpnes for jakt på en dyreart utenom jakttiden er uvanlig, men at den i tillegg skal foregå i yngletiden, strider med grunnprinsipper i norsk jakttradisjon.

Naturvernforbundet mener at kvoten er altfor høy og frykter nå nedgang i bestanden.

– Vi oppfordrer folk til å la være å melde fra hvis de ser bjørn eller bjørnespor, sier Haltbrekken.

Direktør Janne Sollie i DN kaller oppfordringen for et selvskudd.

– Det eneste forbundet oppnår med dette, er å svekke grunnlaget for vurderinger og beslutninger, både for seg selv og andre, skriver Sollie i et innlegg i Trønder-Avisa.

Skjøt bjørn i Tokke
Kvinnen som 12. mars så en bjørn i Tokke i Telemark gjorde imidlertid som Sollie ønsker. Hun meldte straks fra til Statens naturoppsyn, og etter søknad fra Telemark sau- og geitalslag ga DN grønt lys for felling. Det er åtti år siden sist bjørn ble felt i lovlig vårjakt.

– Stedet der hannbjørnen ble skutt ligger langt unna områder hvor ynglende bjørn har prioritet, og uttaket ble gjort for å forhindre skade på sau i kommende beitesesong, står det i DNs begrunnelse for fellingstillatelsen. Den 16. mars, fire dager etter at bjørnen ble sett, ble den felt. Det viste seg å være en fem år gammel hannbjørn på 155 kilo.

– Vårjakt har usikker effekt
DN mener det er den samme bjørnen som tok sau i dette området i fjor, men det er slett ikke sikkert at den ville tatt sau i år.

– Ingen kan garantere at bjørner som felles om våren ville gjort skade i området der de blir skutt. Bjørnene vandrer over store områder, og mange hannbjørner legger ut på lange vandringer etter at de våkner fra vinterdvalen, sier Lars Bendik Austmo i Direktoratet for naturforvaltning.

– Vi du si at vårjakt på bjørn er et treffsikkert tiltak for å redusere tap av sau og andre beitedyr?

– Det har en usikker effekt på grunn av bjørnens vandringer, men det ligger sterke føringer i rovviltforliket knyttet til dette, sier Austmo.

Langt færre sau tas av bjørn
Bjørnene våkner etter dvalen i mars og april, og DN vil fortløpende vurdere søknader om felling så lenge det er sporsnø. Jakten finner sted til tross for at tapstallene på sau har gått betydelig ned de to siste årene. I 2011 ble 3850 sauer erstattet som tatt av bjørn. Det er 20 prosent færre enn i 2010 og nesten en halvering siden 2009.

– For at vi skal gi fellingstillatelse må det være dokumentert at bjørn har gjort betydelig skade i området, andre tiltak må være forsøkt og skadepotensialet må være stort. Vi kommer ikke til å gi fellingstillatelser i bjørnens yngleområder, men i prioriterte beiteområder som Neiden, Hattfjelldal, Holtålen og Hedmarksvidda vil vi åpne for fellinger, sier Austmo.

Langt unna bestandsmålet
Brunbjørnen står som sterkt truet på den norske rødlisten, og bestanden er langt unna rovdyrforlikets mål om 13 ynglinger årlig. I fjor ble det registrert 6 ynglinger. Norge er ikke alene om å tillate vårjakt på bjørn. Også i Finland er slik jakt tillatt. Der er den imidlertid i en ganske annen situasjon. Finland har omkring tusen bjørner, mens det i Norge er registrert 166 dyr. I Sverige er vårjakt forbudt.

Nyheter

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Stemmesedler  foto Kjetil Ree CC BY SA
Naturvernforbundets partiguide 2021

Hvem skal få din stemme?

16.06.2021

Hvem skal du stemme på ved høstens stortingsvalg? Natur & miljø har utfordret partiene på Stortinget til å gi klare svar om de viktigste miljøsakene i vår tid. Vi kan her presentere en guide til partienes miljøpolitikk.

Stortinget foto John Lerskau Istockphoto
Naturvernforbundets partiguide 2021

Miljøpolitikken mangler bred oppslutning

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.

Partiguide_partioversikt_symboler

Slik lagde vi partiguiden

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser partienes miljøpolitikk innen en lang rekke temaer. Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling.

Arne Næss foto ukjent middels
Arne Næss (1912 - 2009)

— Godt håp for menneskene

19.04.2021

— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt, her og nå.

Longline crew gaff tuna - Hong Chin (c)TMT

Avslører plyndring utenfor kysten av Afrika

29.03.2021 | Sist oppdatert: 29.03.2021

Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.

920080_506745322726523_123802493_o

Superstjerne med tungt miljørulleblad

15.03.2021

Laksen er en av Norges internasjonale superstjerner. Men det er skjær i sjøen for den planlagte veksten i lakseproduksjonen. Miljøproblemene er store, og enkelte kommuner har ytret ønsker om utslippsfrie anlegg.

Harbakfjellet vindkraft utsnitt ps foto KAA

Å leve med vindkraft

02.03.2021 | Sist oppdatert: 02.03.2021

Kan Åfjord være Europas største vindkraftkommune? I den vidstrakte men lite folkerike trønderkommunen med rundt 3200 innbyggere finnes det nå 237 vindturbiner.

_DSF4668

Siste halvår med Silje

19.02.2021

Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.

Bloom_in_the_Barents_Sea redusert

Det ukjente problemet

29.01.2021 | Sist oppdatert: 29.01.2021

Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?

Tryllestav med stjerner
KRONIKK

Slik pyntes klimautslippene med tallmagi

18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.

Viser fra 13 til 24 av totalt 399 artikler

Relaterte tema