Du er her:

15. april ble en bjørn skutt i Stor-Elvdal. På bildet bjørnen som ble felt 16. mars i Tokke.

15. april ble en bjørn skutt i Stor-Elvdal. På bildet bjørnen som ble felt 16. mars i Tokke. Foto: Lars Gangås/Statens naturoppsyn

Skyter bjørnen før sauen er spist

De siste dagene er to bjørner skutt i omstridt vårjakt, hvor målet er å felle hele 25 bjørner fordi de kanskje vil ta sau til sommeren. Naturvernforbundet mener jakten er uakseptabel og ber folk la være å melde fra hvis de ser det utrydningstruede dyret.

Så lenge bjørnen sover er den trygg. Men når den våkner av vinterdvalen bør den vokte seg vel for å bli sett. Fordi jegerne ikke greide å fylle kvoten under fjorårets jakt, har Direktoratet for naturforvaltning (DN) nå sagt ja til vårjakt på bjørn. Slik jakt har vært forbudt i Norge siden 1932. Likevel ble det åpnet for denne omstridte jaktmetoden i fjorårets rovdyrforlik. Etter flere måneders vinterdvale er bjørnen svekket og svært sårbar om våren. Å jakte da, strider mot god jaktskikk.

– Å skyte groggy dyr, som attpåtil er sterkt truet, akkurat i det de kommer ut av hiet, er så dårlig naturforvaltning at vi finner metoden uakseptabel. Vi mener at vårjakt er en uetisk jaktform. Siden bjørnen yngler i disse tider, kan vi i verste fall vi risikere situasjoner hvor bjørnemora skytes mens ungene er igjen i hiet, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

– Ikke meld fra
I fjor høst ble det felt to bjørner av en kvote på 27 dyr under lisensjakten. Nå er målet å fylle kvoten i vårjakten. 19. april ble en voksen hannbjørn felt i Fåberg Vestfjell i Oppland. 15. april ble en hannbjørn skutt i Stor-Elvdal i Hedmark. Tidligere i vår er det skutt enhannbjørner i Hattfjelldal og en i Tokke. At det åpnes for jakt på en dyreart utenom jakttiden er uvanlig, men at den i tillegg skal foregå i yngletiden, strider med grunnprinsipper i norsk jakttradisjon.

Naturvernforbundet mener at kvoten er altfor høy og frykter nå nedgang i bestanden.

– Vi oppfordrer folk til å la være å melde fra hvis de ser bjørn eller bjørnespor, sier Haltbrekken.

Direktør Janne Sollie i DN kaller oppfordringen for et selvskudd.

– Det eneste forbundet oppnår med dette, er å svekke grunnlaget for vurderinger og beslutninger, både for seg selv og andre, skriver Sollie i et innlegg i Trønder-Avisa.

Skjøt bjørn i Tokke
Kvinnen som 12. mars så en bjørn i Tokke i Telemark gjorde imidlertid som Sollie ønsker. Hun meldte straks fra til Statens naturoppsyn, og etter søknad fra Telemark sau- og geitalslag ga DN grønt lys for felling. Det er åtti år siden sist bjørn ble felt i lovlig vårjakt.

– Stedet der hannbjørnen ble skutt ligger langt unna områder hvor ynglende bjørn har prioritet, og uttaket ble gjort for å forhindre skade på sau i kommende beitesesong, står det i DNs begrunnelse for fellingstillatelsen. Den 16. mars, fire dager etter at bjørnen ble sett, ble den felt. Det viste seg å være en fem år gammel hannbjørn på 155 kilo.

– Vårjakt har usikker effekt
DN mener det er den samme bjørnen som tok sau i dette området i fjor, men det er slett ikke sikkert at den ville tatt sau i år.

– Ingen kan garantere at bjørner som felles om våren ville gjort skade i området der de blir skutt. Bjørnene vandrer over store områder, og mange hannbjørner legger ut på lange vandringer etter at de våkner fra vinterdvalen, sier Lars Bendik Austmo i Direktoratet for naturforvaltning.

– Vi du si at vårjakt på bjørn er et treffsikkert tiltak for å redusere tap av sau og andre beitedyr?

– Det har en usikker effekt på grunn av bjørnens vandringer, men det ligger sterke føringer i rovviltforliket knyttet til dette, sier Austmo.

Langt færre sau tas av bjørn
Bjørnene våkner etter dvalen i mars og april, og DN vil fortløpende vurdere søknader om felling så lenge det er sporsnø. Jakten finner sted til tross for at tapstallene på sau har gått betydelig ned de to siste årene. I 2011 ble 3850 sauer erstattet som tatt av bjørn. Det er 20 prosent færre enn i 2010 og nesten en halvering siden 2009.

– For at vi skal gi fellingstillatelse må det være dokumentert at bjørn har gjort betydelig skade i området, andre tiltak må være forsøkt og skadepotensialet må være stort. Vi kommer ikke til å gi fellingstillatelser i bjørnens yngleområder, men i prioriterte beiteområder som Neiden, Hattfjelldal, Holtålen og Hedmarksvidda vil vi åpne for fellinger, sier Austmo.

Langt unna bestandsmålet
Brunbjørnen står som sterkt truet på den norske rødlisten, og bestanden er langt unna rovdyrforlikets mål om 13 ynglinger årlig. I fjor ble det registrert 6 ynglinger. Norge er ikke alene om å tillate vårjakt på bjørn. Også i Finland er slik jakt tillatt. Der er den imidlertid i en ganske annen situasjon. Finland har omkring tusen bjørner, mens det i Norge er registrert 166 dyr. I Sverige er vårjakt forbudt.

Nyheter

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

Viser fra 49 til 60 av totalt 415 artikler

Relaterte tema