Du er her:

15. april ble en bjørn skutt i Stor-Elvdal. På bildet bjørnen som ble felt 16. mars i Tokke.

15. april ble en bjørn skutt i Stor-Elvdal. På bildet bjørnen som ble felt 16. mars i Tokke. Foto: Lars Gangås/Statens naturoppsyn

Skyter bjørnen før sauen er spist

De siste dagene er to bjørner skutt i omstridt vårjakt, hvor målet er å felle hele 25 bjørner fordi de kanskje vil ta sau til sommeren. Naturvernforbundet mener jakten er uakseptabel og ber folk la være å melde fra hvis de ser det utrydningstruede dyret.

Så lenge bjørnen sover er den trygg. Men når den våkner av vinterdvalen bør den vokte seg vel for å bli sett. Fordi jegerne ikke greide å fylle kvoten under fjorårets jakt, har Direktoratet for naturforvaltning (DN) nå sagt ja til vårjakt på bjørn. Slik jakt har vært forbudt i Norge siden 1932. Likevel ble det åpnet for denne omstridte jaktmetoden i fjorårets rovdyrforlik. Etter flere måneders vinterdvale er bjørnen svekket og svært sårbar om våren. Å jakte da, strider mot god jaktskikk.

– Å skyte groggy dyr, som attpåtil er sterkt truet, akkurat i det de kommer ut av hiet, er så dårlig naturforvaltning at vi finner metoden uakseptabel. Vi mener at vårjakt er en uetisk jaktform. Siden bjørnen yngler i disse tider, kan vi i verste fall vi risikere situasjoner hvor bjørnemora skytes mens ungene er igjen i hiet, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

– Ikke meld fra
I fjor høst ble det felt to bjørner av en kvote på 27 dyr under lisensjakten. Nå er målet å fylle kvoten i vårjakten. 19. april ble en voksen hannbjørn felt i Fåberg Vestfjell i Oppland. 15. april ble en hannbjørn skutt i Stor-Elvdal i Hedmark. Tidligere i vår er det skutt enhannbjørner i Hattfjelldal og en i Tokke. At det åpnes for jakt på en dyreart utenom jakttiden er uvanlig, men at den i tillegg skal foregå i yngletiden, strider med grunnprinsipper i norsk jakttradisjon.

Naturvernforbundet mener at kvoten er altfor høy og frykter nå nedgang i bestanden.

– Vi oppfordrer folk til å la være å melde fra hvis de ser bjørn eller bjørnespor, sier Haltbrekken.

Direktør Janne Sollie i DN kaller oppfordringen for et selvskudd.

– Det eneste forbundet oppnår med dette, er å svekke grunnlaget for vurderinger og beslutninger, både for seg selv og andre, skriver Sollie i et innlegg i Trønder-Avisa.

Skjøt bjørn i Tokke
Kvinnen som 12. mars så en bjørn i Tokke i Telemark gjorde imidlertid som Sollie ønsker. Hun meldte straks fra til Statens naturoppsyn, og etter søknad fra Telemark sau- og geitalslag ga DN grønt lys for felling. Det er åtti år siden sist bjørn ble felt i lovlig vårjakt.

– Stedet der hannbjørnen ble skutt ligger langt unna områder hvor ynglende bjørn har prioritet, og uttaket ble gjort for å forhindre skade på sau i kommende beitesesong, står det i DNs begrunnelse for fellingstillatelsen. Den 16. mars, fire dager etter at bjørnen ble sett, ble den felt. Det viste seg å være en fem år gammel hannbjørn på 155 kilo.

– Vårjakt har usikker effekt
DN mener det er den samme bjørnen som tok sau i dette området i fjor, men det er slett ikke sikkert at den ville tatt sau i år.

– Ingen kan garantere at bjørner som felles om våren ville gjort skade i området der de blir skutt. Bjørnene vandrer over store områder, og mange hannbjørner legger ut på lange vandringer etter at de våkner fra vinterdvalen, sier Lars Bendik Austmo i Direktoratet for naturforvaltning.

– Vi du si at vårjakt på bjørn er et treffsikkert tiltak for å redusere tap av sau og andre beitedyr?

– Det har en usikker effekt på grunn av bjørnens vandringer, men det ligger sterke føringer i rovviltforliket knyttet til dette, sier Austmo.

Langt færre sau tas av bjørn
Bjørnene våkner etter dvalen i mars og april, og DN vil fortløpende vurdere søknader om felling så lenge det er sporsnø. Jakten finner sted til tross for at tapstallene på sau har gått betydelig ned de to siste årene. I 2011 ble 3850 sauer erstattet som tatt av bjørn. Det er 20 prosent færre enn i 2010 og nesten en halvering siden 2009.

– For at vi skal gi fellingstillatelse må det være dokumentert at bjørn har gjort betydelig skade i området, andre tiltak må være forsøkt og skadepotensialet må være stort. Vi kommer ikke til å gi fellingstillatelser i bjørnens yngleområder, men i prioriterte beiteområder som Neiden, Hattfjelldal, Holtålen og Hedmarksvidda vil vi åpne for fellinger, sier Austmo.

Langt unna bestandsmålet
Brunbjørnen står som sterkt truet på den norske rødlisten, og bestanden er langt unna rovdyrforlikets mål om 13 ynglinger årlig. I fjor ble det registrert 6 ynglinger. Norge er ikke alene om å tillate vårjakt på bjørn. Også i Finland er slik jakt tillatt. Der er den imidlertid i en ganske annen situasjon. Finland har omkring tusen bjørner, mens det i Norge er registrert 166 dyr. I Sverige er vårjakt forbudt.

Nyheter

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

Viser fra 73 til 84 av totalt 399 artikler

Relaterte tema