Hvorfor er det så vanskelig å bruke søppelkassa?
20.04.2018
Det er ikke mangel på informasjon. Det er ikke det at vi ikke forstår. Likevel forsøples naturen hver eneste dag av plast vi lett kunne puttet i søppelkassa.
15. april ble en bjørn skutt i Stor-Elvdal. På bildet bjørnen som ble felt 16. mars i Tokke. Foto: Lars Gangås/Statens naturoppsyn
Så lenge bjørnen sover er den trygg. Men når den våkner av vinterdvalen bør den vokte seg vel for å bli sett. Fordi jegerne ikke greide å fylle kvoten under fjorårets jakt, har Direktoratet for naturforvaltning (DN) nå sagt ja til vårjakt på bjørn. Slik jakt har vært forbudt i Norge siden 1932. Likevel ble det åpnet for denne omstridte jaktmetoden i fjorårets rovdyrforlik. Etter flere måneders vinterdvale er bjørnen svekket og svært sårbar om våren. Å jakte da, strider mot god jaktskikk.
– Å skyte groggy dyr, som attpåtil er sterkt truet, akkurat i det de kommer ut av hiet, er så dårlig naturforvaltning at vi finner metoden uakseptabel. Vi mener at vårjakt er en uetisk jaktform. Siden bjørnen yngler i disse tider, kan vi i verste fall vi risikere situasjoner hvor bjørnemora skytes mens ungene er igjen i hiet, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.
– Ikke meld fra
I fjor høst ble det felt to bjørner av en kvote på 27 dyr under lisensjakten. Nå er målet å fylle kvoten i vårjakten. 19. april ble en voksen hannbjørn felt i Fåberg Vestfjell i Oppland. 15. april ble en hannbjørn skutt i Stor-Elvdal i Hedmark. Tidligere i vår er det skutt enhannbjørner i Hattfjelldal og en i Tokke. At det åpnes for jakt på en dyreart utenom jakttiden er uvanlig, men at den i tillegg skal foregå i yngletiden, strider med grunnprinsipper i norsk jakttradisjon.
Naturvernforbundet mener at kvoten er altfor høy og frykter nå nedgang i bestanden.
– Vi oppfordrer folk til å la være å melde fra hvis de ser bjørn eller bjørnespor, sier Haltbrekken.
Direktør Janne Sollie i DN kaller oppfordringen for et selvskudd.
– Det eneste forbundet oppnår med dette, er å svekke grunnlaget for vurderinger og beslutninger, både for seg selv og andre, skriver Sollie i et innlegg i Trønder-Avisa.
Skjøt bjørn i Tokke
Kvinnen som 12. mars så en bjørn i Tokke i Telemark gjorde imidlertid som Sollie ønsker. Hun meldte straks fra til Statens naturoppsyn, og etter søknad fra Telemark sau- og geitalslag ga DN grønt lys for felling. Det er åtti år siden sist bjørn ble felt i lovlig vårjakt.
– Stedet der hannbjørnen ble skutt ligger langt unna områder hvor ynglende bjørn har prioritet, og uttaket ble gjort for å forhindre skade på sau i kommende beitesesong, står det i DNs begrunnelse for fellingstillatelsen. Den 16. mars, fire dager etter at bjørnen ble sett, ble den felt. Det viste seg å være en fem år gammel hannbjørn på 155 kilo.
– Vårjakt har usikker effekt
DN mener det er den samme bjørnen som tok sau i dette området i fjor, men det er slett ikke sikkert at den ville tatt sau i år.
– Ingen kan garantere at bjørner som felles om våren ville gjort skade i området der de blir skutt. Bjørnene vandrer over store områder, og mange hannbjørner legger ut på lange vandringer etter at de våkner fra vinterdvalen, sier Lars Bendik Austmo i Direktoratet for naturforvaltning.
– Vi du si at vårjakt på bjørn er et treffsikkert tiltak for å redusere tap av sau og andre beitedyr?
– Det har en usikker effekt på grunn av bjørnens vandringer, men det ligger sterke føringer i rovviltforliket knyttet til dette, sier Austmo.
Langt færre sau tas av bjørn
Bjørnene våkner etter dvalen i mars og april, og DN vil fortløpende vurdere søknader om felling så lenge det er sporsnø. Jakten finner sted til tross for at tapstallene på sau har gått betydelig ned de to siste årene. I 2011 ble 3850 sauer erstattet som tatt av bjørn. Det er 20 prosent færre enn i 2010 og nesten en halvering siden 2009.
– For at vi skal gi fellingstillatelse må det være dokumentert at bjørn har gjort betydelig skade i området, andre tiltak må være forsøkt og skadepotensialet må være stort. Vi kommer ikke til å gi fellingstillatelser i bjørnens yngleområder, men i prioriterte beiteområder som Neiden, Hattfjelldal, Holtålen og Hedmarksvidda vil vi åpne for fellinger, sier Austmo.
Langt unna bestandsmålet
Brunbjørnen står som sterkt truet på den norske rødlisten, og bestanden er langt unna rovdyrforlikets mål om 13 ynglinger årlig. I fjor ble det registrert 6 ynglinger. Norge er ikke alene om å tillate vårjakt på bjørn. Også i Finland er slik jakt tillatt. Der er den imidlertid i en ganske annen situasjon. Finland har omkring tusen bjørner, mens det i Norge er registrert 166 dyr. I Sverige er vårjakt forbudt.
20.04.2018
Det er ikke mangel på informasjon. Det er ikke det at vi ikke forstår. Likevel forsøples naturen hver eneste dag av plast vi lett kunne puttet i søppelkassa.
19.04.2018
Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.
19.04.2018
Oppskrift på plastplukkevanter med Naturvernforbundet-logo
13.04.2018
Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.
07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017
Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.
31.10.2017
Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?
30.10.2017
Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.
27.08.2017
Jorda står overfor to store miljøproblemer, global oppvarmig og utryddelse av arter og naturtyper, og det begynner å haste med å løse dem.
27.07.2017
Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.
27.07.2017
Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?
27.07.2017
Vil Jonas Gahr Støre lede Norge inn i det grønne skiftet om han blir statsminister? I Natur & miljøs statsministerduell svarer han selv. – Jonas Gahr Støre forsøker å fremstå som en grønn politiker, men overbeviser oss ikke, skriver Naturvernforbundets miljøpanel i sin bedømmelse av Støres svar.
27.07.2017
Hva kommer Erna Solberg til å gjøre med miljøet, hvis hun fortsetter som statsminister etter valget? Natur & miljø har utfordret henne til å svare på akkurat det. – Erna Solberg bruker mange fine ord, men kommer med få konkrete tiltak og lite forpliktende politikk, sier Naturvernforbundets miljøpanel i sin bedømmelse av Solbergs svar.