Du er her:

I 2015 ble 36 unger og 12 tisper drept i hiene, i alt 17 jervefamilier. Det er er tangering av rekorden fra 2012.

I 2015 ble 36 unger og 12 tisper drept i hiene, i alt 17 jervefamilier. Det er er tangering av rekorden fra 2012. Foto: Lars Gangås/Statens naturoppsyn

Skyter jervevalper med nakkeskudd

Aldri før er flere jervefamilier drept i norske jervehi. Statens naturoppsyn (SNO) jakter med helikopter, graver opp hi og skyter nyfødte jervevalper med nakkeskudd. Når ungene er døde, dreper de mora. Jaktformen skaper sterke reaksjoner.

I fjor ble 17 jervefamilier drept i en type jakt som bare er forbeholdt rene skadedyr. I alt 48 jerver ble drept i hiene, da de er på sitt mest sårbare. Hele 36 av dem var unger. Dette er jerv som ikke har tatt livet av en eneste sau. I serien "Naturnes voktere" på NRK 12. januar følger vi SNO på jakt, der de graver opp et jervehi og skyter tre unger og tispa.

– Grotesk
– Det er bra at norske TV-seere nå får innblikk i denne groteske naturforvaltningen som Norge praktiserer, skriver fagleder Arnodd Håpnes og generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet i en kronikk om saken.

– Jerven i Norge forvaltes på et eksistensminimum. Det er også lisensjakt på jerv, og kvotene settes ekstremt høyt. Av en bestand på cirka 340 voksne dyr i 2015, kan 141 jerv (omtrent 40 prosent av bestanden) skytes i inneværende sesong. Naturvernforbundet mener det er uakseptabelt at et av Norges mest truede dyr kan drepes året rundt, og at det tillates at så mange dyr skytes, står det i kronikken.

Norske myndigheter hadde lenge som mål å utrydde jerven fra norsk natur, og jegerne ble belønnet med skuddpremie. I 1973 ble jerven fredet i Sør-Norge, men da var den allerede utryddet i landsdelen. Fredningen hjalp, og på slutten av 1970-tallet vandret jerven igjen inn i landsdelen, hvor den etablerte seg på Dovrefjell. Siden den tid har jervebestanden i Norge vokst.

Rekordjakt
I 2015 ble det registrert cirka 340 jerver og 65 ynglinger i Norge. Det er langt mer enn stortingspolitikerne har bestemt at det skal være. I rovviltforliket fra 2011 ble det bestemt at 39 jervepar skal få lov til å bringe frem unger hvert år. For å fylle kvoten er myndighetene villige til å ta i bruk omdiskuterte virkemidler. Etter fjorårets jakt er det 48 jervefamilier i Norge.

Plass til mye mer jerv
– Norge har store fjell- og skogsvidder, med plass til mye mer jerv enn det minimumsnivået politikerne har vedtatt. I Sørvest-Norge har politikerne bestemt at jerven ikke får pare seg og føde unger. Fylker som Buskerud, Telemark, Rogaland, Hordaland samt Sogn og Fjordane er områder der jerven ikke skal yngle. Her ligger flere nasjonalparker, blant annet Breheimen og Hardangervidda, som er fantastiske høyfjellsøkosystemer hvor jerven naturlig hører hjemme, skriver Håpnes og Esmark i kronikken.

- Et nødvendig onde
Statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet beskriver hijakten som et nødvendig onde for å holde jervebestanden nede, i tråd med Stortingets rovdyrforlik.

– Desverre har erfaringene vært slik de siste årene at vi ikke klarer å ta ut nok jerv i ordinær jakt og da må vi ty til ekstraordinære uttak som å avlive jervevalper, uttaler han til NRK.

Lunde håper at endringer i regelverket, der lisensjegere i større grad kan bruke snøskuter, kunstig lys, åte og fangstbåser, skal gjøre hijakten unødvendig.

Presset på å skyte ned bestanden er sterkt, særlig fra beitenæringen. I 2014 ble 8691 sau og i 2014/2015 ble 5440 rein erstattet som tatt av jerv.

 

 

Nyheter

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt sei

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

Viser fra 1 til 12 av totalt 331 artikler

Relaterte tema