Du er her:

I 2015 ble 36 unger og 12 tisper drept i hiene, i alt 17 jervefamilier. Det er er tangering av rekorden fra 2012.

I 2015 ble 36 unger og 12 tisper drept i hiene, i alt 17 jervefamilier. Det er er tangering av rekorden fra 2012. Foto: Lars Gangås/Statens naturoppsyn

Skyter jervevalper med nakkeskudd

Aldri før er flere jervefamilier drept i norske jervehi. Statens naturoppsyn (SNO) jakter med helikopter, graver opp hi og skyter nyfødte jervevalper med nakkeskudd. Når ungene er døde, dreper de mora. Jaktformen skaper sterke reaksjoner.

I fjor ble 17 jervefamilier drept i en type jakt som bare er forbeholdt rene skadedyr. I alt 48 jerver ble drept i hiene, da de er på sitt mest sårbare. Hele 36 av dem var unger. Dette er jerv som ikke har tatt livet av en eneste sau. I serien "Naturnes voktere" på NRK 12. januar følger vi SNO på jakt, der de graver opp et jervehi og skyter tre unger og tispa.

– Grotesk
– Det er bra at norske TV-seere nå får innblikk i denne groteske naturforvaltningen som Norge praktiserer, skriver fagleder Arnodd Håpnes og generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet i en kronikk om saken.

– Jerven i Norge forvaltes på et eksistensminimum. Det er også lisensjakt på jerv, og kvotene settes ekstremt høyt. Av en bestand på cirka 340 voksne dyr i 2015, kan 141 jerv (omtrent 40 prosent av bestanden) skytes i inneværende sesong. Naturvernforbundet mener det er uakseptabelt at et av Norges mest truede dyr kan drepes året rundt, og at det tillates at så mange dyr skytes, står det i kronikken.

Norske myndigheter hadde lenge som mål å utrydde jerven fra norsk natur, og jegerne ble belønnet med skuddpremie. I 1973 ble jerven fredet i Sør-Norge, men da var den allerede utryddet i landsdelen. Fredningen hjalp, og på slutten av 1970-tallet vandret jerven igjen inn i landsdelen, hvor den etablerte seg på Dovrefjell. Siden den tid har jervebestanden i Norge vokst.

Rekordjakt
I 2015 ble det registrert cirka 340 jerver og 65 ynglinger i Norge. Det er langt mer enn stortingspolitikerne har bestemt at det skal være. I rovviltforliket fra 2011 ble det bestemt at 39 jervepar skal få lov til å bringe frem unger hvert år. For å fylle kvoten er myndighetene villige til å ta i bruk omdiskuterte virkemidler. Etter fjorårets jakt er det 48 jervefamilier i Norge.

Plass til mye mer jerv
– Norge har store fjell- og skogsvidder, med plass til mye mer jerv enn det minimumsnivået politikerne har vedtatt. I Sørvest-Norge har politikerne bestemt at jerven ikke får pare seg og føde unger. Fylker som Buskerud, Telemark, Rogaland, Hordaland samt Sogn og Fjordane er områder der jerven ikke skal yngle. Her ligger flere nasjonalparker, blant annet Breheimen og Hardangervidda, som er fantastiske høyfjellsøkosystemer hvor jerven naturlig hører hjemme, skriver Håpnes og Esmark i kronikken.

- Et nødvendig onde
Statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet beskriver hijakten som et nødvendig onde for å holde jervebestanden nede, i tråd med Stortingets rovdyrforlik.

– Desverre har erfaringene vært slik de siste årene at vi ikke klarer å ta ut nok jerv i ordinær jakt og da må vi ty til ekstraordinære uttak som å avlive jervevalper, uttaler han til NRK.

Lunde håper at endringer i regelverket, der lisensjegere i større grad kan bruke snøskuter, kunstig lys, åte og fangstbåser, skal gjøre hijakten unødvendig.

Presset på å skyte ned bestanden er sterkt, særlig fra beitenæringen. I 2014 ble 8691 sau og i 2014/2015 ble 5440 rein erstattet som tatt av jerv.

 

 

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler

Relaterte tema