I 2015 ble 36 unger og 12 tisper drept i hiene, i alt 17 jervefamilier. Det er er tangering av rekorden fra 2012. Foto: Lars Gangås/Statens naturoppsyn
Skyter jervevalper med nakkeskudd
Publisert 13.01.2016 av
Aldri før er flere jervefamilier drept i norske jervehi. Statens naturoppsyn (SNO) jakter med helikopter, graver opp hi og skyter nyfødte jervevalper med nakkeskudd. Når ungene er døde, dreper de mora. Jaktformen skaper sterke reaksjoner.
I fjor ble 17 jervefamilier drept i en type jakt som bare er forbeholdt rene skadedyr. I alt 48 jerver ble drept i hiene, da de er på sitt mest sårbare. Hele 36 av dem var unger. Dette er jerv som ikke har tatt livet av en eneste sau. I serien "Naturnes voktere" på NRK 12. januar følger vi SNO på jakt, der de graver opp et jervehi og skyter tre unger og tispa.
– Grotesk
– Det er bra at norske TV-seere nå får innblikk i denne groteske naturforvaltningen som Norge praktiserer, skriver fagleder Arnodd Håpnes og generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet i en kronikk om saken.
– Jerven i Norge forvaltes på et eksistensminimum. Det er også lisensjakt på jerv, og kvotene settes ekstremt høyt. Av en bestand på cirka 340 voksne dyr i 2015, kan 141 jerv (omtrent 40 prosent av bestanden) skytes i inneværende sesong. Naturvernforbundet mener det er uakseptabelt at et av Norges mest truede dyr kan drepes året rundt, og at det tillates at så mange dyr skytes, står det i kronikken.
Norske myndigheter hadde lenge som mål å utrydde jerven fra norsk natur, og jegerne ble belønnet med skuddpremie. I 1973 ble jerven fredet i Sør-Norge, men da var den allerede utryddet i landsdelen. Fredningen hjalp, og på slutten av 1970-tallet vandret jerven igjen inn i landsdelen, hvor den etablerte seg på Dovrefjell. Siden den tid har jervebestanden i Norge vokst.
Rekordjakt
I 2015 ble det registrert cirka 340 jerver og 65 ynglinger i Norge. Det er langt mer enn stortingspolitikerne har bestemt at det skal være. I rovviltforliket fra 2011 ble det bestemt at 39 jervepar skal få lov til å bringe frem unger hvert år. For å fylle kvoten er myndighetene villige til å ta i bruk omdiskuterte virkemidler. Etter fjorårets jakt er det 48 jervefamilier i Norge.
Plass til mye mer jerv
– Norge har store fjell- og skogsvidder, med plass til mye mer jerv enn det minimumsnivået politikerne har vedtatt. I Sørvest-Norge har politikerne bestemt at jerven ikke får pare seg og føde unger. Fylker som Buskerud, Telemark, Rogaland, Hordaland samt Sogn og Fjordane er områder der jerven ikke skal yngle. Her ligger flere nasjonalparker, blant annet Breheimen og Hardangervidda, som er fantastiske høyfjellsøkosystemer hvor jerven naturlig hører hjemme, skriver Håpnes og Esmark i kronikken.
- Et nødvendig onde
Statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet beskriver hijakten som et nødvendig onde for å holde jervebestanden nede, i tråd med Stortingets rovdyrforlik.
– Desverre har erfaringene vært slik de siste årene at vi ikke klarer å ta ut nok jerv i ordinær jakt og da må vi ty til ekstraordinære uttak som å avlive jervevalper, uttaler han til NRK.
Lunde håper at endringer i regelverket, der lisensjegere i større grad kan bruke snøskuter, kunstig lys, åte og fangstbåser, skal gjøre hijakten unødvendig.
Presset på å skyte ned bestanden er sterkt, særlig fra beitenæringen. I 2014 ble 8691 sau og i 2014/2015 ble 5440 rein erstattet som tatt av jerv.
I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?
Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.
Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde.
– Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.
Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?
Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.
Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.
Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?
Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!