Du er her:

Sukkertare fullstendig nedgrodd av trådalger. Foto: NIVA

Sukkertare fullstendig nedgrodd av trådalger. Foto: NIVA.

Erfaren havforsker roper varsko

Slam kveler livet i kyst- og fjordområder

Utslipp av næringssalter, overfiske og klimaendringer er i ferd med å kvele livet langs kysten og i en rekke fjorder på Sør- og Vestlandet. – Jeg ser grunn til å rope et varsko, sier marinbiolog Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Videoopptak som NIVA har gjort i Gulen, ytterst i Sognefjorden, tegner talende bilder av hva som er i ferd med å skje langs deler av kysten. Rike tareskoger, ålegressenger og grunne skjellsandområder er tildekket av matter med trådalger og slam. Slike forhold er observert flere steder på Sørlandet og Vestlandet, særlig utover sommeren og høsten.

 

Se NIVAs videoopptak fra Gulen og Sognefjorden her.

 

STORSKALAPROBLEMMarinbiolog Hartvig Christie, NIVA. Foto: Tor Bjarne Christensen
– Noen må ta tak i dette, for det ser ikke bra ut, sier Christie.

Han er en erfaren forsker som i en lang årrekke har overvåket tilstanden til tareskoger langs norskekysten. Han har dykket ned i tareskoger over hele landet, og vet hvordan det skal se ut. Det han har sett de siste årene, gjør ham bekymret.

– Dette er et storskalaproblem. Vi finner nedslammede områder langs store deler av kyststrekningen, og det har vært en gradvis forverring. Der det skulle vært klare og fine, hvite skjellsandbunner og skoger av sukkertare, finner vi stadig mer partikler, slam og trådalger. Det er særlig ille på sørlandskysten, men også på Vestlandet finner vi mye av dette, både langs kysten og innover i fjordene, forteller Christie.

Naturvernforbundet krever utslippskutt fra oppdrettsbransjen.

FARLIG MIKS FOR HAVET
Det skyldes trolig en kombinasjon av utslipp av næringssalter (eutrofiering), rekordlave bestander av kysttorsk og klimaendringer. Slike sammenhenger er vanskelige å påvise med stor sikkerhet, men det observeres nå stor vekst av trådalger, som gror over tareskoger og fanger opp slam og partikler fra avrenning fra land, algevekst, oppdrettsanlegg og andre kilder.

– Vi ser trådalger og nedslamming i fjorder som Sognefjorden, Hardangerfjorden og Ryfylkefjordene, men også i kystområder langs munningene av fjordene. Og det er enda verre på sørlandskysten. Mens vi finner varierende forhold gjennom året på Vestlandet, er tilstanden mer jevnt dårlig på Sørlandet. De ytre kystområdene, der gjennomstrømmingen er større, går klar, forteller Christie.

HAVETS REGNSKOGERFør. April: En sukkertareplante har klart å vokse opp til tross fro at bunnen er helt dekket av slam og det er lite fast å feste seg i. Foto: NIVA
Han er bekymret for hva som vil skje hvis utviklingen fortsetter.

– Jeg vil si at det pågår alvorlige endringer av naturlige økosystemer i fjordene. Vi får et miljø som er mer fattig på arter, med mindre produksjon og redusert biologisk mangfold, sier Christie.

Tareskoger og ålegressenger er viktige oppvekstområder for en rekke fiskeslag. Særlig torskeyngelen trives mellom tareplanter og saftig ålegress, som både gir næring og beskyttelse. I tillegg er disse havets «regnskoger» tilholdssted for flere hundre forskjellige smådyr.

– På en enkelt tareplante kan vi finne over hundre forskjellige arter. I fjorder med friske tareskoger og ålegressenger er livet i havet rikt. Der slam og trådalger har tatt over, går produksjonen i havet ned, og vi mister mangfoldet, sier Christie.

På Sørlandet er cirka 80 prosent av sukkertareskogene borte. Christie frykter lignende tilstander på Vestlandet, der mellom 25 og 50 prosent av slike tareskoger er tapt.

– Det er grunn til å melde fra, før utviklingen går for langt, sier han.

DOMINOEFFEKTEtter. Senere på sommeren er taren borte og trådalgene dominerer helt. Foto: NIVA
Kysttorsken har en nøkkelrolle i økosystemene langs norskekysten, men de siste tiårene har bestandene blitt redusert dramatisk. Det bidrar indirekte til nedslammingen, fordi torsken har en viktig rolle som toppredator. Christie kaller det for «kaskadeeffekt», eller dominoeffekt. For når en brikke blir borte, faller brikke etter brikke i økosystemet. Når torsken går tilbake, blir det mer krabbe og leppefisk, som spiser forskjellige smådyr som har som oppgave å holde sukkertaren ren, noe som i sin tur fører til overgroing med trådalger. Og i neste omgang slår alt tilbake på torsken, fordi ødelagte tareskoger betyr tap av oppvekstområder for torskeyngelen. Og dominobrikkene fortsetter å falle.

NOEN VIL STILLES TIL ANSVAR
– Det blir for enkelt bare å skylde på én faktor for noe som skyldes en kompleks årsakssammenheng, og forholdene er ulike på Sørlandet og Vestlandet. Men når man får påvist en dårlig tilstand, vil noen bli stilt til ansvar – og da har flere instanser sett på oppdrettsnæringen når det gjelder Vestlandet, fordi den har så store samlede utslipp, sier Christie.

Vanndirektivet stiller krav til god vannkvalitet. Foreløpig fanger ikke direktivet opp alle endringer som skjer langs kysten, men det kan bli innført krav i fremtiden.

Christie mener utslippene fra oppdrettsanlegg og andre kilder kan begrenses ved å bruke naturens egne metoder.

– Det går an å gjøre et problem til en ressurs. Man kan for eksempel lage integrerte systemer med blåskjell og tare, som kan fange opp mye av næringssaltene og partiklene. Det vil da bli en ekstra verdiskaping som kan føres tilbake til fôrproduksjonen, sier Christie.

Rapport viser risiko

I Havforskningsinstituttets «Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2012» konkluderes det med at konsekvensene av utslipp av næringssalter fra oppdrettsanlegg regnes som små «så lenge det er mindre areal som blir berørt». Men det står også at strandsone, grunne skjellsandsområder og tarebanker kan påvirkes der anlegg er plassert i nærheten, opptil 500 til 1000 meters avstand.

«En kombinasjon av kontinuerlige pulser av næringssalter og fine svevepartikler kan forårsake lokale overgjødslingseffekter», står det i rapporten.

Når det gjelder følsomme arter og leveområder, anslår rapporten at utslipp fra oppdrettsanlegg «vil være ødeleggende på slike habitat i umiddelbar nærhet til anlegget».

 

Nyheter

Arne Næss foto ukjent middels
Arne Næss (1912 - 2009)

— Godt håp for menneskene

19.04.2021

— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt, her og nå.

Longline crew gaff tuna - Hong Chin (c)TMT

Avslører plyndring utenfor kysten av Afrika

29.03.2021 | Sist oppdatert: 29.03.2021

Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.

920080_506745322726523_123802493_o

Superstjerne med tungt miljørulleblad

15.03.2021

Laksen er en av Norges internasjonale superstjerner. Men det er skjær i sjøen for den planlagte veksten i lakseproduksjonen. Miljøproblemene er store, og enkelte kommuner har ytret ønsker om utslippsfrie anlegg.

Harbakfjellet vindkraft utsnitt ps foto KAA

Å leve med vindkraft

02.03.2021 | Sist oppdatert: 02.03.2021

Kan Åfjord være Europas største vindkraftkommune? I den vidstrakte men lite folkerike trønderkommunen med rundt 3200 innbyggere finnes det nå 237 vindturbiner.

_DSF4668

Siste halvår med Silje

19.02.2021

Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.

Bloom_in_the_Barents_Sea redusert

Det ukjente problemet

29.01.2021 | Sist oppdatert: 29.01.2021

Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?

Tryllestav med stjerner
KRONIKK

Slik pyntes klimautslippene med tallmagi

18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.

3BZGoDnw
KRONIKK

Folk versus fisk

15.01.2021

Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

HI-019196 lite

Fantastisk korallverden i havets dyp

08.01.2021

Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.

IStock-1132370423 Foto Istockphoto

Ulovlig fiske ute av kontroll

16.12.2020

Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.

Hav redusert foto alekseystemmer Istockphoto

En annen historie om havet

09.12.2020

Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Viser fra 1 til 12 av totalt 373 artikler