Du er her:

Sukkertare fullstendig nedgrodd av trådalger. Foto: NIVA

Sukkertare fullstendig nedgrodd av trådalger. Foto: NIVA.

Erfaren havforsker roper varsko

Slam kveler livet i kyst- og fjordområder

Utslipp av næringssalter, overfiske og klimaendringer er i ferd med å kvele livet langs kysten og i en rekke fjorder på Sør- og Vestlandet. – Jeg ser grunn til å rope et varsko, sier marinbiolog Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Videoopptak som NIVA har gjort i Gulen, ytterst i Sognefjorden, tegner talende bilder av hva som er i ferd med å skje langs deler av kysten. Rike tareskoger, ålegressenger og grunne skjellsandområder er tildekket av matter med trådalger og slam. Slike forhold er observert flere steder på Sørlandet og Vestlandet, særlig utover sommeren og høsten.

 

Se NIVAs videoopptak fra Gulen og Sognefjorden her.

 

STORSKALAPROBLEMMarinbiolog Hartvig Christie, NIVA. Foto: Tor Bjarne Christensen
– Noen må ta tak i dette, for det ser ikke bra ut, sier Christie.

Han er en erfaren forsker som i en lang årrekke har overvåket tilstanden til tareskoger langs norskekysten. Han har dykket ned i tareskoger over hele landet, og vet hvordan det skal se ut. Det han har sett de siste årene, gjør ham bekymret.

– Dette er et storskalaproblem. Vi finner nedslammede områder langs store deler av kyststrekningen, og det har vært en gradvis forverring. Der det skulle vært klare og fine, hvite skjellsandbunner og skoger av sukkertare, finner vi stadig mer partikler, slam og trådalger. Det er særlig ille på sørlandskysten, men også på Vestlandet finner vi mye av dette, både langs kysten og innover i fjordene, forteller Christie.

Naturvernforbundet krever utslippskutt fra oppdrettsbransjen.

FARLIG MIKS FOR HAVET
Det skyldes trolig en kombinasjon av utslipp av næringssalter (eutrofiering), rekordlave bestander av kysttorsk og klimaendringer. Slike sammenhenger er vanskelige å påvise med stor sikkerhet, men det observeres nå stor vekst av trådalger, som gror over tareskoger og fanger opp slam og partikler fra avrenning fra land, algevekst, oppdrettsanlegg og andre kilder.

– Vi ser trådalger og nedslamming i fjorder som Sognefjorden, Hardangerfjorden og Ryfylkefjordene, men også i kystområder langs munningene av fjordene. Og det er enda verre på sørlandskysten. Mens vi finner varierende forhold gjennom året på Vestlandet, er tilstanden mer jevnt dårlig på Sørlandet. De ytre kystområdene, der gjennomstrømmingen er større, går klar, forteller Christie.

HAVETS REGNSKOGERFør. April: En sukkertareplante har klart å vokse opp til tross fro at bunnen er helt dekket av slam og det er lite fast å feste seg i. Foto: NIVA
Han er bekymret for hva som vil skje hvis utviklingen fortsetter.

– Jeg vil si at det pågår alvorlige endringer av naturlige økosystemer i fjordene. Vi får et miljø som er mer fattig på arter, med mindre produksjon og redusert biologisk mangfold, sier Christie.

Tareskoger og ålegressenger er viktige oppvekstområder for en rekke fiskeslag. Særlig torskeyngelen trives mellom tareplanter og saftig ålegress, som både gir næring og beskyttelse. I tillegg er disse havets «regnskoger» tilholdssted for flere hundre forskjellige smådyr.

– På en enkelt tareplante kan vi finne over hundre forskjellige arter. I fjorder med friske tareskoger og ålegressenger er livet i havet rikt. Der slam og trådalger har tatt over, går produksjonen i havet ned, og vi mister mangfoldet, sier Christie.

På Sørlandet er cirka 80 prosent av sukkertareskogene borte. Christie frykter lignende tilstander på Vestlandet, der mellom 25 og 50 prosent av slike tareskoger er tapt.

– Det er grunn til å melde fra, før utviklingen går for langt, sier han.

DOMINOEFFEKTEtter. Senere på sommeren er taren borte og trådalgene dominerer helt. Foto: NIVA
Kysttorsken har en nøkkelrolle i økosystemene langs norskekysten, men de siste tiårene har bestandene blitt redusert dramatisk. Det bidrar indirekte til nedslammingen, fordi torsken har en viktig rolle som toppredator. Christie kaller det for «kaskadeeffekt», eller dominoeffekt. For når en brikke blir borte, faller brikke etter brikke i økosystemet. Når torsken går tilbake, blir det mer krabbe og leppefisk, som spiser forskjellige smådyr som har som oppgave å holde sukkertaren ren, noe som i sin tur fører til overgroing med trådalger. Og i neste omgang slår alt tilbake på torsken, fordi ødelagte tareskoger betyr tap av oppvekstområder for torskeyngelen. Og dominobrikkene fortsetter å falle.

NOEN VIL STILLES TIL ANSVAR
– Det blir for enkelt bare å skylde på én faktor for noe som skyldes en kompleks årsakssammenheng, og forholdene er ulike på Sørlandet og Vestlandet. Men når man får påvist en dårlig tilstand, vil noen bli stilt til ansvar – og da har flere instanser sett på oppdrettsnæringen når det gjelder Vestlandet, fordi den har så store samlede utslipp, sier Christie.

Vanndirektivet stiller krav til god vannkvalitet. Foreløpig fanger ikke direktivet opp alle endringer som skjer langs kysten, men det kan bli innført krav i fremtiden.

Christie mener utslippene fra oppdrettsanlegg og andre kilder kan begrenses ved å bruke naturens egne metoder.

– Det går an å gjøre et problem til en ressurs. Man kan for eksempel lage integrerte systemer med blåskjell og tare, som kan fange opp mye av næringssaltene og partiklene. Det vil da bli en ekstra verdiskaping som kan føres tilbake til fôrproduksjonen, sier Christie.

Rapport viser risiko

I Havforskningsinstituttets «Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2012» konkluderes det med at konsekvensene av utslipp av næringssalter fra oppdrettsanlegg regnes som små «så lenge det er mindre areal som blir berørt». Men det står også at strandsone, grunne skjellsandsområder og tarebanker kan påvirkes der anlegg er plassert i nærheten, opptil 500 til 1000 meters avstand.

«En kombinasjon av kontinuerlige pulser av næringssalter og fine svevepartikler kan forårsake lokale overgjødslingseffekter», står det i rapporten.

Når det gjelder følsomme arter og leveområder, anslår rapporten at utslipp fra oppdrettsanlegg «vil være ødeleggende på slike habitat i umiddelbar nærhet til anlegget».

 

Nyheter

IStock_60172734_XLARGE

På ferie uten fly og bil!

31.05.2017

Er ferien ennå ikke i boks? Prøv en mer miljøvennlig utenlandsferie langs bakken! Naturvernforbundets medlemsmagasin Natur & miljø forklarer deg hvordan du reiser utenlands uten fly eller bil, fra hele Norge!

Erna og Jonas
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Hvem er grønnest - Erna eller Jonas?

27.04.2017

Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.

Partilederne samlet uten logo 7 2

Hvor dyrt vil de selge seg?

27.04.2017

Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?

Stortinget,_Oslo,_Norway_(cropped) Foto Stortinget

Hvem skal få din stemme?

27.04.2017

Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.

IStock_76607555_XLARGE Foto Jezperklauzen Istockphoto

Se tosken, se torsken

24.04.2017

Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten

Kjøttmeis 8 foto Jean-Daniel Echenard CC

Spiser kilovis av insekter

24.02.2017

Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.

Eibe_2009

Den gir oss alt vi har

19.01.2017

Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

DSC_1571

Smir så det holder

05.01.2017

Det er nesten magisk. En smed kjenner stålets hemmelighet og kan fikse det meste som er laget av metall. Men nå er hemmeligheten deres «stjålet» – og misbrukt på det groveste.

E6T43R Foto Nature Photographers Ltd  Alamy Stock Photo

Nattens effektive myggjeger

24.11.2016

Hver flaggermus fanger mellom tusenvis av mygg og andre insekter hvert døgn. Når du går og legger deg, flyr de skrikende ut i natten på jakt. Men du kan ikke høre dem.

Naturvenforb-SMALFORSKNINGkorr
3 av 4 undersøkte småkraftrapporter står til stryk

Finner lite der det skal bygges

10.11.2016

De finner lite, selv der det bugner av truede arter og sjeldne naturtyper. I det siste er det avdekket en rekke saker der kraftselskapenes innleide konsulenter har oversett store naturverdier. Det fører ofte til at utbyggeren får legge elva i rør.

Viser fra 1 til 12 av totalt 287 artikler