Du er her:

Sukkertare fullstendig nedgrodd av trådalger. Foto: NIVA

Sukkertare fullstendig nedgrodd av trådalger. Foto: NIVA.

Erfaren havforsker roper varsko

Slam kveler livet i kyst- og fjordområder

Utslipp av næringssalter, overfiske og klimaendringer er i ferd med å kvele livet langs kysten og i en rekke fjorder på Sør- og Vestlandet. – Jeg ser grunn til å rope et varsko, sier marinbiolog Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Videoopptak som NIVA har gjort i Gulen, ytterst i Sognefjorden, tegner talende bilder av hva som er i ferd med å skje langs deler av kysten. Rike tareskoger, ålegressenger og grunne skjellsandområder er tildekket av matter med trådalger og slam. Slike forhold er observert flere steder på Sørlandet og Vestlandet, særlig utover sommeren og høsten.

 

Se NIVAs videoopptak fra Gulen og Sognefjorden her.

 

STORSKALAPROBLEMMarinbiolog Hartvig Christie, NIVA. Foto: Tor Bjarne Christensen
– Noen må ta tak i dette, for det ser ikke bra ut, sier Christie.

Han er en erfaren forsker som i en lang årrekke har overvåket tilstanden til tareskoger langs norskekysten. Han har dykket ned i tareskoger over hele landet, og vet hvordan det skal se ut. Det han har sett de siste årene, gjør ham bekymret.

– Dette er et storskalaproblem. Vi finner nedslammede områder langs store deler av kyststrekningen, og det har vært en gradvis forverring. Der det skulle vært klare og fine, hvite skjellsandbunner og skoger av sukkertare, finner vi stadig mer partikler, slam og trådalger. Det er særlig ille på sørlandskysten, men også på Vestlandet finner vi mye av dette, både langs kysten og innover i fjordene, forteller Christie.

Naturvernforbundet krever utslippskutt fra oppdrettsbransjen.

FARLIG MIKS FOR HAVET
Det skyldes trolig en kombinasjon av utslipp av næringssalter (eutrofiering), rekordlave bestander av kysttorsk og klimaendringer. Slike sammenhenger er vanskelige å påvise med stor sikkerhet, men det observeres nå stor vekst av trådalger, som gror over tareskoger og fanger opp slam og partikler fra avrenning fra land, algevekst, oppdrettsanlegg og andre kilder.

– Vi ser trådalger og nedslamming i fjorder som Sognefjorden, Hardangerfjorden og Ryfylkefjordene, men også i kystområder langs munningene av fjordene. Og det er enda verre på sørlandskysten. Mens vi finner varierende forhold gjennom året på Vestlandet, er tilstanden mer jevnt dårlig på Sørlandet. De ytre kystområdene, der gjennomstrømmingen er større, går klar, forteller Christie.

HAVETS REGNSKOGERFør. April: En sukkertareplante har klart å vokse opp til tross fro at bunnen er helt dekket av slam og det er lite fast å feste seg i. Foto: NIVA
Han er bekymret for hva som vil skje hvis utviklingen fortsetter.

– Jeg vil si at det pågår alvorlige endringer av naturlige økosystemer i fjordene. Vi får et miljø som er mer fattig på arter, med mindre produksjon og redusert biologisk mangfold, sier Christie.

Tareskoger og ålegressenger er viktige oppvekstområder for en rekke fiskeslag. Særlig torskeyngelen trives mellom tareplanter og saftig ålegress, som både gir næring og beskyttelse. I tillegg er disse havets «regnskoger» tilholdssted for flere hundre forskjellige smådyr.

– På en enkelt tareplante kan vi finne over hundre forskjellige arter. I fjorder med friske tareskoger og ålegressenger er livet i havet rikt. Der slam og trådalger har tatt over, går produksjonen i havet ned, og vi mister mangfoldet, sier Christie.

På Sørlandet er cirka 80 prosent av sukkertareskogene borte. Christie frykter lignende tilstander på Vestlandet, der mellom 25 og 50 prosent av slike tareskoger er tapt.

– Det er grunn til å melde fra, før utviklingen går for langt, sier han.

DOMINOEFFEKTEtter. Senere på sommeren er taren borte og trådalgene dominerer helt. Foto: NIVA
Kysttorsken har en nøkkelrolle i økosystemene langs norskekysten, men de siste tiårene har bestandene blitt redusert dramatisk. Det bidrar indirekte til nedslammingen, fordi torsken har en viktig rolle som toppredator. Christie kaller det for «kaskadeeffekt», eller dominoeffekt. For når en brikke blir borte, faller brikke etter brikke i økosystemet. Når torsken går tilbake, blir det mer krabbe og leppefisk, som spiser forskjellige smådyr som har som oppgave å holde sukkertaren ren, noe som i sin tur fører til overgroing med trådalger. Og i neste omgang slår alt tilbake på torsken, fordi ødelagte tareskoger betyr tap av oppvekstområder for torskeyngelen. Og dominobrikkene fortsetter å falle.

NOEN VIL STILLES TIL ANSVAR
– Det blir for enkelt bare å skylde på én faktor for noe som skyldes en kompleks årsakssammenheng, og forholdene er ulike på Sørlandet og Vestlandet. Men når man får påvist en dårlig tilstand, vil noen bli stilt til ansvar – og da har flere instanser sett på oppdrettsnæringen når det gjelder Vestlandet, fordi den har så store samlede utslipp, sier Christie.

Vanndirektivet stiller krav til god vannkvalitet. Foreløpig fanger ikke direktivet opp alle endringer som skjer langs kysten, men det kan bli innført krav i fremtiden.

Christie mener utslippene fra oppdrettsanlegg og andre kilder kan begrenses ved å bruke naturens egne metoder.

– Det går an å gjøre et problem til en ressurs. Man kan for eksempel lage integrerte systemer med blåskjell og tare, som kan fange opp mye av næringssaltene og partiklene. Det vil da bli en ekstra verdiskaping som kan føres tilbake til fôrproduksjonen, sier Christie.

Rapport viser risiko

I Havforskningsinstituttets «Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2012» konkluderes det med at konsekvensene av utslipp av næringssalter fra oppdrettsanlegg regnes som små «så lenge det er mindre areal som blir berørt». Men det står også at strandsone, grunne skjellsandsområder og tarebanker kan påvirkes der anlegg er plassert i nærheten, opptil 500 til 1000 meters avstand.

«En kombinasjon av kontinuerlige pulser av næringssalter og fine svevepartikler kan forårsake lokale overgjødslingseffekter», står det i rapporten.

Når det gjelder følsomme arter og leveområder, anslår rapporten at utslipp fra oppdrettsanlegg «vil være ødeleggende på slike habitat i umiddelbar nærhet til anlegget».

 

Nyheter

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Viser fra 1 til 12 av totalt 348 artikler