Tonstad vindkraftverk, Agder
Sprenger seg vei i ville heier
28.08.2019
Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.
Vindkraftverk vil dekke store deler av Trøndelags kystfjell, hvis alle planene blir realisert. Foto: Kristian Skjellum Aas.
Turbintette Trøndelag
Vinden over Trøndelag kan gi store mengder ren energi. Men naturvernere og reineiere klager over omfanget av utbyggingen, og er redd for at man ikke skal kunne bevege seg langs Trøndelagskysten uten å se vindkraftverk. Skal Trøndelag ta belastningen med å bygge ned sin natur i stor skala, for å gi fornybar strøm til resten av landet og til Europa?
20 vindkraftanlegg, og mer på gang?
Europas største vindkraftprosjekt, Fosen Vind, er under bygging. Dette omfatter seks anlegg, fra Hitra i sør til Roan i nord: Hitra 2 på Hitra, Geitfjellet i Snillfjord, Storheia i Åfjord og Bjugn, Kvenndalsfjellet i Åfjord, Harbaksfjellet i Åfjord og Roan vindkraftanlegg, som også vil ligge i Åfjord kommune etter den planlagte sammenslåingen av kommunene. I tillegg til disse forsøker Trønderenergi å bygge ut vindkraftverk på Frøya og i Sørmarkfjellet i Flatanger, til store protester. Det er gitt konsesjon til kraftverk på Remmafjellet i Snillfjord, Stokkfjellet i Selbu, Innvordfjellet i Flatanger og i Ytre Vikna, nær det eksisterende vindkraftanlegget der. I tillegg er det åtte vindkraftplaner som ligger til behandling i NVE, og forventning om at flere planer vil dukke opp i de områdene som er plukket ut som «best egnet» i den nasjonale rammeplanen.
Blir omfanget for stort?
– Trøndelags største mageplask Arvid Jåma er sørsamisk reineier på Fosen. Han mener utbyggingene, særlig den på Storheia, kan bli et alvorlig slag for sørsamisk kultur.
– Storheia er en tredel av vårt vinterbeite. Vi er tre driftsenheter her sør på Fosen. Hvis vi skal bruke beiteområdene mer intensivt, vil faren for sykdommer og nedbeiting øke. Vindkraftprosjektet på Storheia betyr dermed sannsynligvis at en av oss må slutte, sier Jåma.
Han har kjempet mot store prosjekter før. Jåma var sentral i kampen mot opprettelse av militært skytefelt på Fosen, som pågikk i mer enn 20 år før den ble kronet med seier i 1994. Nå har han fått støtte fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD), som har anmodet den norske regjeringen om midlertidig stans i utbyggingen på Storheia mens de behandler saken, av hensyn til sørsamiske interesser. Regjeringen vil ikke etterkomme ønsket fra CERD, men møter motstand fra egne rekker. Frps Gunnar Singsaas fra Åfjord omtaler Storheia-utbyggingen som «Trøndelags største mageplask».
– Storheia burde aldri vært bygd ut, på grunn av den store konfliktgraden. Nå har utbyggingen svertet hele omdømmet til vindkraftnæringen, sa Singsaas til NRK.
– Vi lempes bort
– Utbyggerne sier at de har tatt hensyn. Vi har vanskelig for å se hvilke hensyn det er. Vi blir ikke tatt vare på, vi bare lempes bort slik som fuglene i Sørmarkfjellet lenger nord. Til erstatning kan vi få penger, men penger alene kan ikke redde sørsamisk kultur. Jeg kunne ha ligget her på fjorden i en fin båt og kost meg, men det er ikke det jeg vil, sier Jåma.
Han setter nå sin lit til CERD, og håper de vil finne at prosjektet strider mot FNs konvensjon om rasediskriminering. Hvis det skjer, og Regjeringen tar FN-beslutningen til følge, kan utbyggeren bli pålagt å demontere vindkraftanlegget, håper Jåma.
– De tar en sjanse når de begynner å bygge ut før alle tillatelser er gitt. De kan bli nødt til å plukke dette ned igjen, sier Jåma.
Stor mobilisering
Og det er ikke bare samiske interesser som protesterer. I vindkraftområder over hele Trøndelag mobiliseres det nå mot nye utbygginger. Til nå er det bygd vindmøller, med tilhørende anleggsveier, fjellskjæringer, sprengninger og kraftlinjer, både i Roan og på Bessakerfjellet. På Hitra, Valsneset i Bjugn, Hundhammerfjellet i Nærøy og i Ytre Vikna er også vindturbiner oppe og snurrer. Anleggene på Storheia (som var foreslått som nasjonalpark av Naturvernforbundet) og Kvenndalsfjellet er påbegynt, og Harbakfjellet står for tur. Selve vindturbinene blir store og ruvende, og det bygges store oppstillingsplasser ved hver enkelt turbin for vedlikehold og montering. Samtidig bygges det et omfattende veinett i alle vindkraftanleggene, som på mange måter er det største inngrepet i naturen. Bare på Storheia blir det bygd 24 mil med veier innover fjellområdet.
Friskt på Frøya
Det mest spektakulære forsøket på snuoperasjon så langt kommer fra Frøya, der det ble en tilspisset situasjon i vår. Utbyggeren Trønderenergi hadde fått en kommunal dispensasjon til å bygge 14 vindturbiner. Kravet var at anleggsarbeidet skulle starte innen 7. april. Frøya kommunestyre hadde imidlertid sagt ja til en folkeavstemning om vindkraftverk i kommunen, og 2. april sa nær 80 prosent av innbyggerne nei til planene. Aksjonister møtte også opp og stanset anleggsarbeidet i flere dager. Kommunestyret trakk deretter tillatelsen tilbake, på grunnlag av at anleggsarbeidet ikke var startet innen fristen.
– Vi mener det er gjort et ulovlig vedtak, sa konsernsjef Ståle Gjersvold i Trønderenergi til NRK, og varslet oppgjør i retten.
Vindkraftanlegget på Frøya fikk konsesjon i 2012, for en utbygging av 26 vindturbiner med en høyde på 135 meter. Siden har antallet sunket til 14 og høyden økt til 180 meter, uten noen ny behandling av konsesjonssaken. Likevel godkjente NVE detaljplanen for utbygging i slutten av mars. Dette reagerer både aksjonister og lokalpolitikere sterkt på.
– Kan ikke godtas
– Dette inngrepet i naturen er så definitivt og evigvarende at det ikke kan godtas uten særlig tungtveiende argumenter for. Norge har et stort kraftoverskudd allerede, og ved hjelp av energisparing og effektivisering av eksisterende vannkraft kan vi komme langt i å fase ut fossil energi. Denne vindkraften trengs ikke, sier Magne Vågsland, leder i Naturvernforbundet i Trøndelag.
Han vil spesielt nevne planene om utbygging på Stokkfjellet i Selbu, et område som brukes som kalvingsområde for reinbeitedistriktet Gåebrien sijte/Riast-Hyllingen.
– Dette er et svært viktig område for reindriften, sier Vågsland.
Les også: Kampen om Sørmarkfjellet
Les også: Vindkraftopprør i Agder
Les også: Kampen om reinens rike
(Denne artikkelen ble først publisert i Natur &miljø 1-2019, mai 2019)
28.08.2019
Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.
23.08.2019
Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.
23.08.2019
Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.
21.08.2019
Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.
12.08.2019
Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.
02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019
Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.
01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019
Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.
01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019
Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?
31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019
– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.
28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019
2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?
06.12.2018
Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?
30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018
Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.