Du er her:

Lundefugl i Varanger

Lundefugl i Varanger. Foto: Martha de Jong Lanting/Flickr

Slik kan mangfoldet reddes

I en ny rapport har Naturvernforbundet, Regnskogfondet og Utviklingsfondet gitt Regjeringen oppskriften på hvordan naturmangfoldet kan reddes.

– Vi skal være det første landet i verden som sier at vi har kommet i mål med Nagoya-målene i god tid før 2020, sa statssekretær Heidi Sørensen i miljøverndepartementet, da hun fikk rapporten Naturmangfold 2020 overlevert på i november. Det skjedde på seminaret Norge, naturen og pengene, som fant sted på Miljøhuset i Oslo.

– Politikken må endres
Skal Sørensens løfte innfris, kreves det en ambisiøs miljøpolitikk i årene som kommer. På FN-konferansen i Nagoya i Japan ble verdens land i 2010 enige om å stanse tapet av naturmangfold innen 2020. I tillegg ble det vedtatt en strategisk plan med konkrete tiltak for å nå målet, blant dem vern av 17 prosent av landområder og 10 prosent av hav- og kystområder. Med et skogvern på 2 prosent produktiv skog og svært få marine områder, ligger Norge dårlig an til å nå disse målene.

I rapporten Naturmangfold 2020 har de tre miljøorganisasjonene gått gjennom Nagoya-målene og gitt Regjeringen en liste med hele 131 miljøtiltak.

– Politikere, næringslivsledere og folk flest må nå endre politikken for å bevare verdifull natur. Det finnes mange gode verktøy, og hvis vi gjør mye i løpet av de to neste årene inspirere andre land til å gjøre det samme, sa Lene Liebe, rådgiver i Naturvernforbundet.

Utfordrer andre departementer
I rapporten peker de tre miljøorganisasjonene på behovet for miljørådgivere i kommunene, flere verneområder, et mer mangfoldig jordbruk, petroleumsfrie soner og forbud mot miljøgifter i sjøvann. 

Liebe understreket at utfordringen først og fremst går til andre departementer enn Miljøverndepartementet. Landbruks-, fiskeri-, nærings-, og olje- og energimyndighetene står alle for betydelige miljøbelastninger.

– På mange måter er de viktigere enn Miljøverndepartementet. Hvert departement må nå utrede sin påvirkning på miljøet og rette pengene inn mot områder som ikke skader naturen, sa Liebe.

– Takk for bra rapport. Jeg lover at jeg skal sende den til mine gode venner i sektordepartementene, svarte Heidi Sørensen.

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler