Lundefugl i Varanger. Foto: Martha de Jong Lanting/Flickr
– Vi skal være det første landet i verden som sier at vi har kommet i mål med Nagoya-målene i god tid før 2020, sa statssekretær Heidi Sørensen i miljøverndepartementet, da hun fikk rapporten Naturmangfold 2020 overlevert på i november. Det skjedde på seminaret Norge, naturen og pengene, som fant sted på Miljøhuset i Oslo.
– Politikken må endres
Skal Sørensens løfte innfris, kreves det en ambisiøs miljøpolitikk i årene som kommer. På FN-konferansen i Nagoya i Japan ble verdens land i 2010 enige om å stanse tapet av naturmangfold innen 2020. I tillegg ble det vedtatt en strategisk plan med konkrete tiltak for å nå målet, blant dem vern av 17 prosent av landområder og 10 prosent av hav- og kystområder. Med et skogvern på 2 prosent produktiv skog og svært få marine områder, ligger Norge dårlig an til å nå disse målene.
I rapporten Naturmangfold 2020 har de tre miljøorganisasjonene gått gjennom Nagoya-målene og gitt Regjeringen en liste med hele 131 miljøtiltak.
– Politikere, næringslivsledere og folk flest må nå endre politikken for å bevare verdifull natur. Det finnes mange gode verktøy, og hvis vi gjør mye i løpet av de to neste årene inspirere andre land til å gjøre det samme, sa Lene Liebe, rådgiver i Naturvernforbundet.
Utfordrer andre departementer
I rapporten peker de tre miljøorganisasjonene på behovet for miljørådgivere i kommunene, flere verneområder, et mer mangfoldig jordbruk, petroleumsfrie soner og forbud mot miljøgifter i sjøvann.
Liebe understreket at utfordringen først og fremst går til andre departementer enn Miljøverndepartementet. Landbruks-, fiskeri-, nærings-, og olje- og energimyndighetene står alle for betydelige miljøbelastninger.
– På mange måter er de viktigere enn Miljøverndepartementet. Hvert departement må nå utrede sin påvirkning på miljøet og rette pengene inn mot områder som ikke skader naturen, sa Liebe.
– Takk for bra rapport. Jeg lover at jeg skal sende den til mine gode venner i sektordepartementene, svarte Heidi Sørensen.
26.06.2020
Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.
02.06.2020
Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.
Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.
27.05.2020
Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.
18.05.2020
Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.
13.05.2020
Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.
13.05.2020
Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.
12.12.2019
Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.
25.11.2019
Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.
22.11.2019
– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.
18.11.2019
Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.
15.11.2019
Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.