Vi trenger ikke bygge ned naturen med vindkraft, selv om vi kutter ut all fossil energi, viser rapporten Fossilfritt Norge, som Naturvernforbundet står bak. Bildet er fra Lofoten. Foto: mrpluck/Istockphoto.
Slik kan Norge bli fossilfritt
Publisert 14.11.2019 av
Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.
– Norge er ikke på rett kurs, men det er ikke for sent å snu. Ved noen modige politiske valg kan vi bli fossilfri innen 2040, sier Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet.
I rapporten Fossilfritt Norge – Hvordan fase ut fossil energi innen 2040 har Naturvernforbundet analysert hvordan Norges fossile energibruk kan mer enn halveres innen 2030 og fases helt ut innen 2040. Rapporten argumenterer også for at Norges utvinning av fossil energi må trappes ned like mye.
– Krever aktiv politikk «Norges bidrag til globale klimagassutslipp tilsier at utvinningen av olje og gass må reduseres kraftig, og petroleumssektoren bør være nedstengt innen 2040. Da kan det ikke gis tillatelser til nye utbyggingsplaner på eksisterende eller nye olje- og gassfelt, og det trengs en plan for å stenge ned virksomheten innen 2040», står det å lese i rapporten.
Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet. Foto: Jo Straube. Fotograf: Jo Straube
– Rapporten viser at det er fullt mulig å gjøre Norge fossilfritt, men det krever en aktiv politikk innen transport, bygg og petroleum, sier Schlaupitz, som er rapportens hovedforfatter.
Miljøscenariet
Rapporten ser på to ulike veier fram til et fossilfritt Norge i 2040, miljøscenariet og vekstscenariet. Miljøscenariet legger vekt på en målrettet satsing på energieffektivisering i bygg, redusert energibruk i transportsektoren og oljeindustrien. Fram mot 2030 vil dette frigjøre nok kraft uten at det er nødvendig å sette i gang nye kraftutbygginger. Fram mot 2040 må innsatsen trappes opp. Både biogass og hydrogen må tas i bruk i større grad, og energieffektiviseringen må forsterkes ytterligere. Hvis norske myndigheter følger denne oppskriften, kan Norge bli fossilfritt i løpet av tjue år.
Vekstscenariet
Velger myndighetene den andre veien, vekstscenariet, vil konsekvensene bli store.
– Uten reduksjon i forbruk og virksomhet, transport og olje, vil det kreves en enorm utbygging av fornybar energi, i størrelsesorden 75 TWh mer enn i miljøscenariet, noe som tilsvarer 8 900 vindturbiner av typen de har bygget på Fosen, eller hele 115 Alta-kraftverk. Det vil kunne føre til en storstilt nedbygging av norsk natur, sier Schlaupitz.
Mer fossilt enn fornybart
Selv om Norge har mye vannkraft, er vi i dag sterkt avhengige av fossil energi. Ifølge rapporten brenner vi i dag 170 TWh av dette, noe som er betydelig mer enn all norsk vann- og vindkraftproduksjon til sammen. Hele 47 prosent brukes i petroleumsindustrien, mens 35 prosent brukes til innenriks transport på vei og bane, i luft og på sjø. Industrien står for 13 prosent, mens bygg og næringsliv bruker 5 prosent.
Behov for raske kutt
Ifølge FNs klimapanels 1,5-gradersrapport fra 2018 må verdens utslipp av klimagasser reduseres raskt fra 2020 for å unngå voldsomme og ødeleggende klimaendringer. Greier vi ikke det, vil det kreves store negative utslipp i fremtiden. Det forutsetter utvikling av teknologi for å ta klimagasser ut av atmosfæren. Dette er teknologiske løsninger som ikke finnes i dag.
– Det er neppe i tråd med føre-var-prinsippet å skyve så store utslippsreduksjoner foran seg, da det er høyst usikkert om de er teknisk og politisk mulige å gjennomføre, står det i rapporten.
Eksporterte utslipp
Rapporten viser til at Norge i flere tiår har eksportert olje og gass som tilsvarer mange ganger Norges forbruk. I 2018 eksporterte Norge nesten 2 166 TWh fossil energi. Det er 13-14 ganger vårt eget forbruk. Klimagassene som slippes ut ved forbrenning av den eksporterte fossile energien, tilsvarer ti ganger det utslippet som føres på det norske klimaregnskapet. Vårt ansvar for globale klimagassutslipp må ses i lys av dette, står det i rapporten.
Norge kan vise vei
– Full utfasing av fossil energi innen 2040 handler om Norges moralske forpliktelse til å gå foran. Gjennom produksjon av olje og gass har Norge har levert et betydelig bidrag til den globale oppvarmingen. Nå kan vi ta vår del av ansvaret og vise vei for andre land. Med en målrettet satsing på energieffektivisering, redusert energibruk i transportsektoren og avvikling av oljeindustrien kan vi greie det, sier Schlaupitz.
– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.
Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.
Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.
Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?
Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.
Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?
Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.
Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.
Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.
Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.
Hvem skal du stemme på ved høstens stortingsvalg? Natur & miljø har utfordret partiene på Stortinget til å gi klare svar om de viktigste miljøsakene i vår tid. Vi kan her presentere en guide til partienes miljøpolitikk.