Vi trenger ikke bygge ned naturen med vindkraft, selv om vi kutter ut all fossil energi, viser rapporten Fossilfritt Norge, som Naturvernforbundet står bak. Bildet er fra Lofoten. Foto: mrpluck/Istockphoto.
– Norge er ikke på rett kurs, men det er ikke for sent å snu. Ved noen modige politiske valg kan vi bli fossilfri innen 2040, sier Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet.
I rapporten Fossilfritt Norge – Hvordan fase ut fossil energi innen 2040 har Naturvernforbundet analysert hvordan Norges fossile energibruk kan mer enn halveres innen 2030 og fases helt ut innen 2040. Rapporten argumenterer også for at Norges utvinning av fossil energi må trappes ned like mye.
– Krever aktiv politikk «Norges bidrag til globale klimagassutslipp tilsier at utvinningen av olje og gass må reduseres kraftig, og petroleumssektoren bør være nedstengt innen 2040. Da kan det ikke gis tillatelser til nye utbyggingsplaner på eksisterende eller nye olje- og gassfelt, og det trengs en plan for å stenge ned virksomheten innen 2040», står det å lese i rapporten.
Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet. Foto: Jo Straube. Fotograf: Jo Straube
– Rapporten viser at det er fullt mulig å gjøre Norge fossilfritt, men det krever en aktiv politikk innen transport, bygg og petroleum, sier Schlaupitz, som er rapportens hovedforfatter.
Miljøscenariet
Rapporten ser på to ulike veier fram til et fossilfritt Norge i 2040, miljøscenariet og vekstscenariet. Miljøscenariet legger vekt på en målrettet satsing på energieffektivisering i bygg, redusert energibruk i transportsektoren og oljeindustrien. Fram mot 2030 vil dette frigjøre nok kraft uten at det er nødvendig å sette i gang nye kraftutbygginger. Fram mot 2040 må innsatsen trappes opp. Både biogass og hydrogen må tas i bruk i større grad, og energieffektiviseringen må forsterkes ytterligere. Hvis norske myndigheter følger denne oppskriften, kan Norge bli fossilfritt i løpet av tjue år.
Vekstscenariet
Velger myndighetene den andre veien, vekstscenariet, vil konsekvensene bli store.
– Uten reduksjon i forbruk og virksomhet, transport og olje, vil det kreves en enorm utbygging av fornybar energi, i størrelsesorden 75 TWh mer enn i miljøscenariet, noe som tilsvarer 8 900 vindturbiner av typen de har bygget på Fosen, eller hele 115 Alta-kraftverk. Det vil kunne føre til en storstilt nedbygging av norsk natur, sier Schlaupitz.
Mer fossilt enn fornybart
Selv om Norge har mye vannkraft, er vi i dag sterkt avhengige av fossil energi. Ifølge rapporten brenner vi i dag 170 TWh av dette, noe som er betydelig mer enn all norsk vann- og vindkraftproduksjon til sammen. Hele 47 prosent brukes i petroleumsindustrien, mens 35 prosent brukes til innenriks transport på vei og bane, i luft og på sjø. Industrien står for 13 prosent, mens bygg og næringsliv bruker 5 prosent.
Behov for raske kutt
Ifølge FNs klimapanels 1,5-gradersrapport fra 2018 må verdens utslipp av klimagasser reduseres raskt fra 2020 for å unngå voldsomme og ødeleggende klimaendringer. Greier vi ikke det, vil det kreves store negative utslipp i fremtiden. Det forutsetter utvikling av teknologi for å ta klimagasser ut av atmosfæren. Dette er teknologiske løsninger som ikke finnes i dag.
– Det er neppe i tråd med føre-var-prinsippet å skyve så store utslippsreduksjoner foran seg, da det er høyst usikkert om de er teknisk og politisk mulige å gjennomføre, står det i rapporten.
Eksporterte utslipp
Rapporten viser til at Norge i flere tiår har eksportert olje og gass som tilsvarer mange ganger Norges forbruk. I 2018 eksporterte Norge nesten 2 166 TWh fossil energi. Det er 13-14 ganger vårt eget forbruk. Klimagassene som slippes ut ved forbrenning av den eksporterte fossile energien, tilsvarer ti ganger det utslippet som føres på det norske klimaregnskapet. Vårt ansvar for globale klimagassutslipp må ses i lys av dette, står det i rapporten.
Norge kan vise vei
– Full utfasing av fossil energi innen 2040 handler om Norges moralske forpliktelse til å gå foran. Gjennom produksjon av olje og gass har Norge har levert et betydelig bidrag til den globale oppvarmingen. Nå kan vi ta vår del av ansvaret og vise vei for andre land. Med en målrettet satsing på energieffektivisering, redusert energibruk i transportsektoren og avvikling av oljeindustrien kan vi greie det, sier Schlaupitz.
02.06.2020
Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.
29.05.2020
«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?
Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.
27.05.2020
Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.
18.05.2020
Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.
13.05.2020
Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.
13.05.2020
Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.
12.12.2019
Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.
25.11.2019
Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.
22.11.2019
– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.
18.11.2019
Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.
15.11.2019
Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.