Dyr som spiser plast
23.04.2018
Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.
Vi trenger ikke bygge ned naturen med vindkraft, selv om vi kutter ut all fossil energi, viser rapporten Fossilfritt Norge, som Naturvernforbundet står bak. Bildet er fra Lofoten. Foto: mrpluck/Istockphoto.
– Norge er ikke på rett kurs, men det er ikke for sent å snu. Ved noen modige politiske valg kan vi bli fossilfri innen 2040, sier Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet.
I rapporten Fossilfritt Norge – Hvordan fase ut fossil energi innen 2040 har Naturvernforbundet analysert hvordan Norges fossile energibruk kan mer enn halveres innen 2030 og fases helt ut innen 2040. Rapporten argumenterer også for at Norges utvinning av fossil energi må trappes ned like mye.
– Krever aktiv politikk «Norges bidrag til globale klimagassutslipp tilsier at utvinningen av olje og gass må reduseres kraftig, og petroleumssektoren bør være nedstengt innen 2040. Da kan det ikke gis tillatelser til nye utbyggingsplaner på eksisterende eller nye olje- og gassfelt, og det trengs en plan for å stenge ned virksomheten innen 2040», står det å lese i rapporten.
Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet. Foto: Jo Straube. Fotograf: Jo Straube
– Rapporten viser at det er fullt mulig å gjøre Norge fossilfritt, men det krever en aktiv politikk innen transport, bygg og petroleum, sier Schlaupitz, som er rapportens hovedforfatter.
Miljøscenariet
Rapporten ser på to ulike veier fram til et fossilfritt Norge i 2040, miljøscenariet og vekstscenariet. Miljøscenariet legger vekt på en målrettet satsing på energieffektivisering i bygg, redusert energibruk i transportsektoren og oljeindustrien. Fram mot 2030 vil dette frigjøre nok kraft uten at det er nødvendig å sette i gang nye kraftutbygginger. Fram mot 2040 må innsatsen trappes opp. Både biogass og hydrogen må tas i bruk i større grad, og energieffektiviseringen må forsterkes ytterligere. Hvis norske myndigheter følger denne oppskriften, kan Norge bli fossilfritt i løpet av tjue år.
Vekstscenariet
Velger myndighetene den andre veien, vekstscenariet, vil konsekvensene bli store.
– Uten reduksjon i forbruk og virksomhet, transport og olje, vil det kreves en enorm utbygging av fornybar energi, i størrelsesorden 75 TWh mer enn i miljøscenariet, noe som tilsvarer 8 900 vindturbiner av typen de har bygget på Fosen, eller hele 115 Alta-kraftverk. Det vil kunne føre til en storstilt nedbygging av norsk natur, sier Schlaupitz.
Mer fossilt enn fornybart
Selv om Norge har mye vannkraft, er vi i dag sterkt avhengige av fossil energi. Ifølge rapporten brenner vi i dag 170 TWh av dette, noe som er betydelig mer enn all norsk vann- og vindkraftproduksjon til sammen. Hele 47 prosent brukes i petroleumsindustrien, mens 35 prosent brukes til innenriks transport på vei og bane, i luft og på sjø. Industrien står for 13 prosent, mens bygg og næringsliv bruker 5 prosent.
Behov for raske kutt
Ifølge FNs klimapanels 1,5-gradersrapport fra 2018 må verdens utslipp av klimagasser reduseres raskt fra 2020 for å unngå voldsomme og ødeleggende klimaendringer. Greier vi ikke det, vil det kreves store negative utslipp i fremtiden. Det forutsetter utvikling av teknologi for å ta klimagasser ut av atmosfæren. Dette er teknologiske løsninger som ikke finnes i dag.
– Det er neppe i tråd med føre-var-prinsippet å skyve så store utslippsreduksjoner foran seg, da det er høyst usikkert om de er teknisk og politisk mulige å gjennomføre, står det i rapporten.
Eksporterte utslipp
Rapporten viser til at Norge i flere tiår har eksportert olje og gass som tilsvarer mange ganger Norges forbruk. I 2018 eksporterte Norge nesten 2 166 TWh fossil energi. Det er 13-14 ganger vårt eget forbruk. Klimagassene som slippes ut ved forbrenning av den eksporterte fossile energien, tilsvarer ti ganger det utslippet som føres på det norske klimaregnskapet. Vårt ansvar for globale klimagassutslipp må ses i lys av dette, står det i rapporten.
Norge kan vise vei
– Full utfasing av fossil energi innen 2040 handler om Norges moralske forpliktelse til å gå foran. Gjennom produksjon av olje og gass har Norge har levert et betydelig bidrag til den globale oppvarmingen. Nå kan vi ta vår del av ansvaret og vise vei for andre land. Med en målrettet satsing på energieffektivisering, redusert energibruk i transportsektoren og avvikling av oljeindustrien kan vi greie det, sier Schlaupitz.
23.04.2018
Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.
20.04.2018
Det er ikke mangel på informasjon. Det er ikke det at vi ikke forstår. Likevel forsøples naturen hver eneste dag av plast vi lett kunne puttet i søppelkassa.
19.04.2018
Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.
19.04.2018
Oppskrift på plastplukkevanter med Naturvernforbundet-logo
13.04.2018
Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.
07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017
Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.
31.10.2017
Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?
30.10.2017
Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.
27.08.2017
Jorda står overfor to store miljøproblemer, global oppvarmig og utryddelse av arter og naturtyper, og det begynner å haste med å løse dem.
27.07.2017
Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.
27.07.2017
Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?
27.07.2017
Vil Jonas Gahr Støre lede Norge inn i det grønne skiftet om han blir statsminister? I Natur & miljøs statsministerduell svarer han selv. – Jonas Gahr Støre forsøker å fremstå som en grønn politiker, men overbeviser oss ikke, skriver Naturvernforbundets miljøpanel i sin bedømmelse av Støres svar.