Du er her:

Naturvernforbundet ønsker bedre belønningsordning for kollektivtransport.

Naturvernforbundet ønsker bedre belønningsordning for kollektivtransport.

Slik lager du klimamelding, Jens!

■■ Målet om 30 prosent klimakutt innen 2020 må økes til 40 prosent. ■■ Alle sektorer må bidra. ■■ Norge må være pådriver for en god internasjonal klimaavtale. ■■ Norge må fortsette å støtte klimatiltak i andre land, i tillegg til kuttene i Norge.

Det er fundamentet Naturvernforbundet ber Regjeringen bygge sin klimapolitikk på. Regjeringspartiene er nå i sluttfasen i forhandlingene om den nye klimameldingen, som skal legges frem for Stortinget før sommeren. For å hjelpe politikerne til å stake ut kursen mot et mer bærekraftig samfunn, har Naturvernforbundet laget en huskeliste på åtte punkter som må med i klimameldingen. 

1. Øke CO²-avgiften
Hvorfor: Det må bli dyrere å forurense.

2. Pengestøtte til energisparing
Støtten til hver kilowattime (kWh) husstandene sparer, må være minst like høy som støtten til energiproduksjon. Det betyr i dag 3,6 kroner per kWh.
Hvorfor: Fordi én kWh spart er mer verdt enn én kWh produsert.

3. Gratis energirådgiving til alle
Alle kommuner ansetter energirådgivere, som kan dra på hjemmebesøk.
Hvorfor: Folk trenger råd om hvordan de kan spare energi. Det er mulig å frigjøre 10 terawattimer (TWh) energi fra norske hjem og arbeidsplasser som kan brukes til å erstatte fossil energi i industrien, transport og oljesektoren.

4. Fase ut all oljefyring innen 2020
Hvorfor: Et av de enkleste og billigste tiltakene man har, fordi det finnes miljøvennlige oppvarmingsalternativer.

5. Full stans i ny oljeboring
Redusere utvinningstempoet på norsk sokkel og innføre 5 års pause for alle nye områder.
Hvorfor: Denne sektoren forurenser mest, og dagens oljeboringstempo er ikke forenlig med norske eller internasjonale klimamål. På tide å se på hva vi skal leve av etter oljen.

6. Høyhastighets dobbeltspor
Bygge ut intercitytriangelet Lillehammer-Skien-Halden, som første etappe i byggingen av høyhastighetsbaner mellom landsdelene, og fordi vi må starte arbeidet med å redusere flytrafikken og tungtrafikken på vei.
Hvorfor: Fordi det er helt nødvendig å få ned veitrafikken som har økt utslippene med 30 prosent siden 1990.

7. Bedre belønningsordningen for kollektivtransport
Mer støtte til kommuner som vil gjøre det mer attraktivt å kjøre kollektivt enn å ta bilen.
Hvorfor: Folk skal kunne leve miljøvennlig i byene.

8. Styrke klimaforskning og utvikling av ny teknologi
Hvorfor: Fortsatt behov for mer kunnskap om klimaendringene og videreutvikling av teknologi og tiltak som kan redusere klimautslippene

Nyheter

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018 | Sist oppdatert: 14.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Viser fra 37 til 48 av totalt 360 artikler

Relaterte tema