Du er her:

Naturvernforbundet ønsker bedre belønningsordning for kollektivtransport.

Naturvernforbundet ønsker bedre belønningsordning for kollektivtransport.

Slik lager du klimamelding, Jens!

■■ Målet om 30 prosent klimakutt innen 2020 må økes til 40 prosent. ■■ Alle sektorer må bidra. ■■ Norge må være pådriver for en god internasjonal klimaavtale. ■■ Norge må fortsette å støtte klimatiltak i andre land, i tillegg til kuttene i Norge.

Det er fundamentet Naturvernforbundet ber Regjeringen bygge sin klimapolitikk på. Regjeringspartiene er nå i sluttfasen i forhandlingene om den nye klimameldingen, som skal legges frem for Stortinget før sommeren. For å hjelpe politikerne til å stake ut kursen mot et mer bærekraftig samfunn, har Naturvernforbundet laget en huskeliste på åtte punkter som må med i klimameldingen. 

1. Øke CO²-avgiften
Hvorfor: Det må bli dyrere å forurense.

2. Pengestøtte til energisparing
Støtten til hver kilowattime (kWh) husstandene sparer, må være minst like høy som støtten til energiproduksjon. Det betyr i dag 3,6 kroner per kWh.
Hvorfor: Fordi én kWh spart er mer verdt enn én kWh produsert.

3. Gratis energirådgiving til alle
Alle kommuner ansetter energirådgivere, som kan dra på hjemmebesøk.
Hvorfor: Folk trenger råd om hvordan de kan spare energi. Det er mulig å frigjøre 10 terawattimer (TWh) energi fra norske hjem og arbeidsplasser som kan brukes til å erstatte fossil energi i industrien, transport og oljesektoren.

4. Fase ut all oljefyring innen 2020
Hvorfor: Et av de enkleste og billigste tiltakene man har, fordi det finnes miljøvennlige oppvarmingsalternativer.

5. Full stans i ny oljeboring
Redusere utvinningstempoet på norsk sokkel og innføre 5 års pause for alle nye områder.
Hvorfor: Denne sektoren forurenser mest, og dagens oljeboringstempo er ikke forenlig med norske eller internasjonale klimamål. På tide å se på hva vi skal leve av etter oljen.

6. Høyhastighets dobbeltspor
Bygge ut intercitytriangelet Lillehammer-Skien-Halden, som første etappe i byggingen av høyhastighetsbaner mellom landsdelene, og fordi vi må starte arbeidet med å redusere flytrafikken og tungtrafikken på vei.
Hvorfor: Fordi det er helt nødvendig å få ned veitrafikken som har økt utslippene med 30 prosent siden 1990.

7. Bedre belønningsordningen for kollektivtransport
Mer støtte til kommuner som vil gjøre det mer attraktivt å kjøre kollektivt enn å ta bilen.
Hvorfor: Folk skal kunne leve miljøvennlig i byene.

8. Styrke klimaforskning og utvikling av ny teknologi
Hvorfor: Fortsatt behov for mer kunnskap om klimaendringene og videreutvikling av teknologi og tiltak som kan redusere klimautslippene

Nyheter

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019 | Sist oppdatert: 05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

Viser fra 37 til 48 av totalt 386 artikler

Relaterte tema