Du er her:

Naturvernforbundet ønsker bedre belønningsordning for kollektivtransport.

Naturvernforbundet ønsker bedre belønningsordning for kollektivtransport.

Slik lager du klimamelding, Jens!

■■ Målet om 30 prosent klimakutt innen 2020 må økes til 40 prosent. ■■ Alle sektorer må bidra. ■■ Norge må være pådriver for en god internasjonal klimaavtale. ■■ Norge må fortsette å støtte klimatiltak i andre land, i tillegg til kuttene i Norge.

Det er fundamentet Naturvernforbundet ber Regjeringen bygge sin klimapolitikk på. Regjeringspartiene er nå i sluttfasen i forhandlingene om den nye klimameldingen, som skal legges frem for Stortinget før sommeren. For å hjelpe politikerne til å stake ut kursen mot et mer bærekraftig samfunn, har Naturvernforbundet laget en huskeliste på åtte punkter som må med i klimameldingen. 

1. Øke CO²-avgiften
Hvorfor: Det må bli dyrere å forurense.

2. Pengestøtte til energisparing
Støtten til hver kilowattime (kWh) husstandene sparer, må være minst like høy som støtten til energiproduksjon. Det betyr i dag 3,6 kroner per kWh.
Hvorfor: Fordi én kWh spart er mer verdt enn én kWh produsert.

3. Gratis energirådgiving til alle
Alle kommuner ansetter energirådgivere, som kan dra på hjemmebesøk.
Hvorfor: Folk trenger råd om hvordan de kan spare energi. Det er mulig å frigjøre 10 terawattimer (TWh) energi fra norske hjem og arbeidsplasser som kan brukes til å erstatte fossil energi i industrien, transport og oljesektoren.

4. Fase ut all oljefyring innen 2020
Hvorfor: Et av de enkleste og billigste tiltakene man har, fordi det finnes miljøvennlige oppvarmingsalternativer.

5. Full stans i ny oljeboring
Redusere utvinningstempoet på norsk sokkel og innføre 5 års pause for alle nye områder.
Hvorfor: Denne sektoren forurenser mest, og dagens oljeboringstempo er ikke forenlig med norske eller internasjonale klimamål. På tide å se på hva vi skal leve av etter oljen.

6. Høyhastighets dobbeltspor
Bygge ut intercitytriangelet Lillehammer-Skien-Halden, som første etappe i byggingen av høyhastighetsbaner mellom landsdelene, og fordi vi må starte arbeidet med å redusere flytrafikken og tungtrafikken på vei.
Hvorfor: Fordi det er helt nødvendig å få ned veitrafikken som har økt utslippene med 30 prosent siden 1990.

7. Bedre belønningsordningen for kollektivtransport
Mer støtte til kommuner som vil gjøre det mer attraktivt å kjøre kollektivt enn å ta bilen.
Hvorfor: Folk skal kunne leve miljøvennlig i byene.

8. Styrke klimaforskning og utvikling av ny teknologi
Hvorfor: Fortsatt behov for mer kunnskap om klimaendringene og videreutvikling av teknologi og tiltak som kan redusere klimautslippene

Nyheter

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Viser fra 61 til 72 av totalt 386 artikler

Relaterte tema