Du er her:

Smedlærling Eilen Jørgensen (23) lager en hengsel til ei låvedør i Jørgensens smie på Kløfta i Akershus. Foto: Tor Bjarne Christensen

Smedlærling Eilen Jørgensen (23) lager en hengsel til ei låvedør i Jørgensens smie på Kløfta i Akershus. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Smir så det holder

Det er nesten magisk. En smed kjenner stålets hemmelighet og kan fikse det meste som er laget av metall. Men nå er hemmeligheten deres «stjålet» – og misbrukt på det groveste.

Flammer, glødende kull, slegger, tenger og ambolter. Og ved essa ligger et par velbrukte hansker Imagemerket med «Eilen» i store svarte bokstaver. Du trodde kanskje at smeder var kraftige menn med skjegg og tatoveringer, men de kan også hete Eilen og være 23 år.

– Jeg har alltid hatt lyst til å bli smed, jeg har aldri vært noen kontorperson, forteller Eilen.

Et rom utenfor tiden
Å komme inn i Jørgensens smie er som å tre inn i en parallell virkelighet, et rom hvor tiden har stått stille. Utenfor har verden rast videre, og den er blitt fylt av billige ting som stadig går i stykker. Og mens masseproduksjonen har økt, har Eivind Jørgensen rolig fyrt opp i essa. Og så har han tatt hammeren sin og smidd glødende metall til verktøy og utstyr, herdet det sterkt, akkurat som smeder har gjort helt siden bronsealderen. Eivind begynte som smed på 1970-tallet, og nå har han fått sin egen datter Eilen som lærling i smia på Kløfta utenfor Oslo.

Glødende magi
Eilen spar kull på essa og setter på trekken. Hun fisker opp et kraftig stålstykke, stikker det inn i flammene og raker brennende kull over. Det flammer opp, og Eilen blir stående og se flammeneImage arbeide med metallet. Hun jobber med en hengsel til ei låvedør. Den må være kraftig, og nå skal hun lage hull til boltene. Essa suser og dirrer. Hun tar på et rosa hørselsvern og drar på seg hanskene. Det er nå det skal skje. Så griper hun hengselen og går raskt bort til ambolten. Stålet gløder hvitt, og det ryker når Eivind presser et stålstykke ned i metallet. Eilen banker det gjennom med tre velrettede hammerslag. Når stålet er varmet opp, har du bare et halvt minutt å jobbe med det. Da må alt skje raskt.

Fikser det meste
Smeder kan gjøre det meste med metall. De kan lage verktøy, motordeler, forlenge og forkorte, konstruere og forme stålet i alle tenkelige former. De restaurerer og de reparerer. Og har du noe av metall som har gått i stykker – en gressklipper, ei snøskuffe eller et stativ – er sjansen stor for at smeden kan reparere det.

– Vi kan fikse det meste, sier Eilen og smiler.

Det er noe med suset fra essa og lyden av stål som blir hamret og slått. Jørgensens smie oser av håndverk, tradisjoner og kvalitet. Kontrasten til bruk og kast-samfunnet kunne knapt vært større.

– Jeg synes det er fryktelig trist med alle tingene som bare kastes. Hvis man behandler tingene pent og reparerer dem, kan de vare veldig lenge. Hva skal vi gjøre med alle tingene til slutt? Vi kommer jo til å leve i vår egen søppelhaug, sier Eilen.

Smedenes dype hemmelighet
Hun er halvveis i læretiden og er i ferd med å lære smedenes store hemmelighet. Det er en verdifullImage kunnskap, smidd frem over århundrer og overført fra generasjon til generasjon. Tidligere hadde smeden høy status i samfunnet, og her i Norden ble smedens rolle sett på som rituell og magisk. I jernalderen var kunnskapen deres trolig hemmelig. Og det er ikke rart, for de kunne tøyle metallet. Gjøre det sterkt og seigt. Ubrytelig. Den som kunne lage slike verktøy og våpen hadde makt.

Hemmeligheten ligger i varmebehandlingen. Når stål blir varmet opp får det andre egenskaper. Skal du lage en kniv, ei øks eller et annet redskap med en skarp egg, må stålet herdes. Det gjøres ved å gjøre det rødglødende og deretter bråkjøle det i vann eller olje. Da blir det hardt som glass, men det brekker lett. Derfor må det varmes igjen til 2-300 grader. Andre varmebehandlinger gir andre egenskaper.

– På æren løs
Nå er smedenes hemmelighet vel kjent, og ifølge Eivind blir den misbrukt på det groveste.

– Store verktøyprodusenter bruker denne kunnskapen på motsatt måte. Nå bruker de varmebehandling for å få ting til å gå i stykker, slik at de ikke varer så lenge og folk må kjøpe nytt. Det undergraver alt vi står for. Det går på æren løs, sier Eivind.

Og æren står høyt i Jørgensens smie.

– Jeg er sikker på at folk skjønner at dette er gærent. Når du bare bruker og kaster, mister du noe inni deg selv, sier Eivind.

Tenger flere smeder
Eivind og Eilen har mer enn nok å gjøre, så mye at de faktisk må si nei til halvparten av oppdrageneImage de får. De har en del privatkunder og får mange oppdrag fra næringslivet.

– I går fiksa vi harven til en bonde. Han hadde dårlig tid, for han skulle ut og harve jordet sitt. Dagen før reparerte vi en gressklipper. Forhandleren hadde sagt at det bare var å kaste den, men vi satt den i stand på femten minutter, sier Eivind.

De får også en del restaureringsoppdrag. I forbindelse med grunnlovens 200-årsjubileum i 2014 restaurerte de gravmonumentet til Christian Magnus Falsen og lagde nye dører til Eidsvollsbygningen. Det er en type oppdrag de to liker svært godt.

– Jeg liker å restaurere gamle ting. Da føler jeg at jeg kan være en del av historien, og så kan jeg lære av hvordan de gjorde det før, sier Eilen.

Hun kan varmt anbefale unge mennesker å satse på smedyrket, og hun vil gjerne ha flere kvinnelige kolleger.

– Vi trenger flere smeder, sier Eilen.

_______________________________________________________________________________________________________

Denne reportasjen er en del av artikkeleserien "Håndverkstradisjoner – en del av det bærekraftige samfunnet" og er et samarbeidsprosjekt med UNESCOMiA Kulturringen og Natur & miljø.

  Image

 

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler