Du er her:

Smedlærling Eilen Jørgensen (23) lager en hengsel til ei låvedør i Jørgensens smie på Kløfta i Akershus. Foto: Tor Bjarne Christensen

Smedlærling Eilen Jørgensen (23) lager en hengsel til ei låvedør i Jørgensens smie på Kløfta i Akershus. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Smir så det holder

Det er nesten magisk. En smed kjenner stålets hemmelighet og kan fikse det meste som er laget av metall. Men nå er hemmeligheten deres «stjålet» – og misbrukt på det groveste.

Flammer, glødende kull, slegger, tenger og ambolter. Og ved essa ligger et par velbrukte hansker Imagemerket med «Eilen» i store svarte bokstaver. Du trodde kanskje at smeder var kraftige menn med skjegg og tatoveringer, men de kan også hete Eilen og være 23 år.

– Jeg har alltid hatt lyst til å bli smed, jeg har aldri vært noen kontorperson, forteller Eilen.

Et rom utenfor tiden
Å komme inn i Jørgensens smie er som å tre inn i en parallell virkelighet, et rom hvor tiden har stått stille. Utenfor har verden rast videre, og den er blitt fylt av billige ting som stadig går i stykker. Og mens masseproduksjonen har økt, har Eivind Jørgensen rolig fyrt opp i essa. Og så har han tatt hammeren sin og smidd glødende metall til verktøy og utstyr, herdet det sterkt, akkurat som smeder har gjort helt siden bronsealderen. Eivind begynte som smed på 1970-tallet, og nå har han fått sin egen datter Eilen som lærling i smia på Kløfta utenfor Oslo.

Glødende magi
Eilen spar kull på essa og setter på trekken. Hun fisker opp et kraftig stålstykke, stikker det inn i flammene og raker brennende kull over. Det flammer opp, og Eilen blir stående og se flammeneImage arbeide med metallet. Hun jobber med en hengsel til ei låvedør. Den må være kraftig, og nå skal hun lage hull til boltene. Essa suser og dirrer. Hun tar på et rosa hørselsvern og drar på seg hanskene. Det er nå det skal skje. Så griper hun hengselen og går raskt bort til ambolten. Stålet gløder hvitt, og det ryker når Eivind presser et stålstykke ned i metallet. Eilen banker det gjennom med tre velrettede hammerslag. Når stålet er varmet opp, har du bare et halvt minutt å jobbe med det. Da må alt skje raskt.

Fikser det meste
Smeder kan gjøre det meste med metall. De kan lage verktøy, motordeler, forlenge og forkorte, konstruere og forme stålet i alle tenkelige former. De restaurerer og de reparerer. Og har du noe av metall som har gått i stykker – en gressklipper, ei snøskuffe eller et stativ – er sjansen stor for at smeden kan reparere det.

– Vi kan fikse det meste, sier Eilen og smiler.

Det er noe med suset fra essa og lyden av stål som blir hamret og slått. Jørgensens smie oser av håndverk, tradisjoner og kvalitet. Kontrasten til bruk og kast-samfunnet kunne knapt vært større.

– Jeg synes det er fryktelig trist med alle tingene som bare kastes. Hvis man behandler tingene pent og reparerer dem, kan de vare veldig lenge. Hva skal vi gjøre med alle tingene til slutt? Vi kommer jo til å leve i vår egen søppelhaug, sier Eilen.

Smedenes dype hemmelighet
Hun er halvveis i læretiden og er i ferd med å lære smedenes store hemmelighet. Det er en verdifullImage kunnskap, smidd frem over århundrer og overført fra generasjon til generasjon. Tidligere hadde smeden høy status i samfunnet, og her i Norden ble smedens rolle sett på som rituell og magisk. I jernalderen var kunnskapen deres trolig hemmelig. Og det er ikke rart, for de kunne tøyle metallet. Gjøre det sterkt og seigt. Ubrytelig. Den som kunne lage slike verktøy og våpen hadde makt.

Hemmeligheten ligger i varmebehandlingen. Når stål blir varmet opp får det andre egenskaper. Skal du lage en kniv, ei øks eller et annet redskap med en skarp egg, må stålet herdes. Det gjøres ved å gjøre det rødglødende og deretter bråkjøle det i vann eller olje. Da blir det hardt som glass, men det brekker lett. Derfor må det varmes igjen til 2-300 grader. Andre varmebehandlinger gir andre egenskaper.

– På æren løs
Nå er smedenes hemmelighet vel kjent, og ifølge Eivind blir den misbrukt på det groveste.

– Store verktøyprodusenter bruker denne kunnskapen på motsatt måte. Nå bruker de varmebehandling for å få ting til å gå i stykker, slik at de ikke varer så lenge og folk må kjøpe nytt. Det undergraver alt vi står for. Det går på æren løs, sier Eivind.

Og æren står høyt i Jørgensens smie.

– Jeg er sikker på at folk skjønner at dette er gærent. Når du bare bruker og kaster, mister du noe inni deg selv, sier Eivind.

Tenger flere smeder
Eivind og Eilen har mer enn nok å gjøre, så mye at de faktisk må si nei til halvparten av oppdrageneImage de får. De har en del privatkunder og får mange oppdrag fra næringslivet.

– I går fiksa vi harven til en bonde. Han hadde dårlig tid, for han skulle ut og harve jordet sitt. Dagen før reparerte vi en gressklipper. Forhandleren hadde sagt at det bare var å kaste den, men vi satt den i stand på femten minutter, sier Eivind.

De får også en del restaureringsoppdrag. I forbindelse med grunnlovens 200-årsjubileum i 2014 restaurerte de gravmonumentet til Christian Magnus Falsen og lagde nye dører til Eidsvollsbygningen. Det er en type oppdrag de to liker svært godt.

– Jeg liker å restaurere gamle ting. Da føler jeg at jeg kan være en del av historien, og så kan jeg lære av hvordan de gjorde det før, sier Eilen.

Hun kan varmt anbefale unge mennesker å satse på smedyrket, og hun vil gjerne ha flere kvinnelige kolleger.

– Vi trenger flere smeder, sier Eilen.

_______________________________________________________________________________________________________

Denne reportasjen er en del av artikkeleserien "Håndverkstradisjoner – en del av det bærekraftige samfunnet" og er et samarbeidsprosjekt med UNESCOMiA Kulturringen og Natur & miljø.

  Image

 

Nyheter

CAI aksjon
Satser på partnerskap med oljebransjen:

Miljøorganisasjoner sier stopp

07.12.2015

På klimatoppmøtet i Paris presenterte Norge et partnerskap med oljebransjen for å få ned metanutslipp og fakling fra oljeutvinning. Miljøorganisasjoner mener dette grønnvasker oljebransjen, og ber om at slike initiativer stenges ute fra FNs klimaprosess.

IMG_3811

Besteforeldre marsjerte for klimahandling

06.12.2015

Aksjonister fra Besteforeldrenes klimaaksjon gjorde seg bemerket på Folkets klimatoppmøte i Montreuil utenfor Paris i dag. Med kassegitar, bannere og høye rop krevde de klimahandling fra Norge.

P1030578

Norge skal lede arbeidsgruppe

06.12.2015

Norge har fått i oppgave å lede arbeidsgruppen om ambisjoner for den nye klimaavtalen, sammen med St. Lucia. Fire slike uformelle arbeidsgrupper skal utmeisle basisen for den nye avtalen.

P1030432

Fem på klimatoget

03.12.2015

Torsdag 3. desember, 13.00: Klimatoget er nå på vei gjennom Østfold, på vei mot Paris. Natur & miljø har snakket med fem deltakere på toget om hvorfor de er med på aktivisttoget mot den franske hovedstaden og klimatoppmøtet.

Svensken, dansken og nordmannen4

Norge sinke i utslippskutt

03.12.2015

Mens danskene har kuttet sine utslipp med 15 prosent siden 1990, og svenskene har kuttet hele 25 prosent, har utslippene i Norge økt med hele 3,5 prosent.

Volkswagen-frank behrens

Dieseljuks kan ha bidratt til dødsfall

02.12.2015

Volkswagens dieseljuks kan ifølge Natur & miljøs beregninger ha bidratt med rundt 4000 tonn ekstra NOx i lufta i Norge siden 2008. Amerikanske utregninger viser at dette kan ha bidratt til mellom 22 og 57 dødsfall.

Nullpunkt1

Det er nå vi må kutte

02.12.2015

Går vi mot klimakaos, eller tar vi vare på verden slik vi kjenner den? Det er store spørsmål som tas opp på klimatoppmøtet som nå finner sted i Paris. Vi befinner oss ved nullpunktet. Hvor går vi herfra?

Kate evans cifor

Kjemper for kvoter

01.12.2015

Ønsker Norge å få godskrevet sin skogsatsing som klimakvoter, som gir oss rett til å slippe ut mer klimagasser hjemme? Det kan virke slik etter gårsdagens pressekonferanse med Erna Solberg. Begrepet «klimanøytralitet» skaper forvirringen.

Erna paris

- Ikke en tid for taktikkeri og spill

30.11.2015

- Norge vil arbeide konstruktivt med alle parter for å gjøre Paris til en suksess. Dette er ikke en tid for taktikkeri og spill. Det sa statsminister Erna Solberg da hun holdt det norske hovedinnlegget under klimaforhandlingene i Paris mandag ettermiddag.

3K1A7505

Åpner med store ord

30.11.2015

Klimatoppmøtet i Paris er i gang. USAs president Barack Obama var av de aller første på talerstolen. Han leverte en følelsesladet tale, men med få konkrete løsninger.

Eiffeltårnet foto Mapics Istockphoto

Hva skjer egentlig i Paris?

27.11.2015

Fra mandag 30.november til fredag 11. desember sitter delegater fra 195 land og skal forhandle frem en internasjonal klimaavtale. For første gang er målet at alle land skal påta seg klimaforpliktelser. På nett kan du følge forhandlingene tett.

Viser fra 109 til 120 av totalt 362 artikler