Du er her:

Smedlærling Eilen Jørgensen (23) lager en hengsel til ei låvedør i Jørgensens smie på Kløfta i Akershus. Foto: Tor Bjarne Christensen

Smedlærling Eilen Jørgensen (23) lager en hengsel til ei låvedør i Jørgensens smie på Kløfta i Akershus. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Smir så det holder

Det er nesten magisk. En smed kjenner stålets hemmelighet og kan fikse det meste som er laget av metall. Men nå er hemmeligheten deres «stjålet» – og misbrukt på det groveste.

Flammer, glødende kull, slegger, tenger og ambolter. Og ved essa ligger et par velbrukte hansker Imagemerket med «Eilen» i store svarte bokstaver. Du trodde kanskje at smeder var kraftige menn med skjegg og tatoveringer, men de kan også hete Eilen og være 23 år.

– Jeg har alltid hatt lyst til å bli smed, jeg har aldri vært noen kontorperson, forteller Eilen.

Et rom utenfor tiden
Å komme inn i Jørgensens smie er som å tre inn i en parallell virkelighet, et rom hvor tiden har stått stille. Utenfor har verden rast videre, og den er blitt fylt av billige ting som stadig går i stykker. Og mens masseproduksjonen har økt, har Eivind Jørgensen rolig fyrt opp i essa. Og så har han tatt hammeren sin og smidd glødende metall til verktøy og utstyr, herdet det sterkt, akkurat som smeder har gjort helt siden bronsealderen. Eivind begynte som smed på 1970-tallet, og nå har han fått sin egen datter Eilen som lærling i smia på Kløfta utenfor Oslo.

Glødende magi
Eilen spar kull på essa og setter på trekken. Hun fisker opp et kraftig stålstykke, stikker det inn i flammene og raker brennende kull over. Det flammer opp, og Eilen blir stående og se flammeneImage arbeide med metallet. Hun jobber med en hengsel til ei låvedør. Den må være kraftig, og nå skal hun lage hull til boltene. Essa suser og dirrer. Hun tar på et rosa hørselsvern og drar på seg hanskene. Det er nå det skal skje. Så griper hun hengselen og går raskt bort til ambolten. Stålet gløder hvitt, og det ryker når Eivind presser et stålstykke ned i metallet. Eilen banker det gjennom med tre velrettede hammerslag. Når stålet er varmet opp, har du bare et halvt minutt å jobbe med det. Da må alt skje raskt.

Fikser det meste
Smeder kan gjøre det meste med metall. De kan lage verktøy, motordeler, forlenge og forkorte, konstruere og forme stålet i alle tenkelige former. De restaurerer og de reparerer. Og har du noe av metall som har gått i stykker – en gressklipper, ei snøskuffe eller et stativ – er sjansen stor for at smeden kan reparere det.

– Vi kan fikse det meste, sier Eilen og smiler.

Det er noe med suset fra essa og lyden av stål som blir hamret og slått. Jørgensens smie oser av håndverk, tradisjoner og kvalitet. Kontrasten til bruk og kast-samfunnet kunne knapt vært større.

– Jeg synes det er fryktelig trist med alle tingene som bare kastes. Hvis man behandler tingene pent og reparerer dem, kan de vare veldig lenge. Hva skal vi gjøre med alle tingene til slutt? Vi kommer jo til å leve i vår egen søppelhaug, sier Eilen.

Smedenes dype hemmelighet
Hun er halvveis i læretiden og er i ferd med å lære smedenes store hemmelighet. Det er en verdifullImage kunnskap, smidd frem over århundrer og overført fra generasjon til generasjon. Tidligere hadde smeden høy status i samfunnet, og her i Norden ble smedens rolle sett på som rituell og magisk. I jernalderen var kunnskapen deres trolig hemmelig. Og det er ikke rart, for de kunne tøyle metallet. Gjøre det sterkt og seigt. Ubrytelig. Den som kunne lage slike verktøy og våpen hadde makt.

Hemmeligheten ligger i varmebehandlingen. Når stål blir varmet opp får det andre egenskaper. Skal du lage en kniv, ei øks eller et annet redskap med en skarp egg, må stålet herdes. Det gjøres ved å gjøre det rødglødende og deretter bråkjøle det i vann eller olje. Da blir det hardt som glass, men det brekker lett. Derfor må det varmes igjen til 2-300 grader. Andre varmebehandlinger gir andre egenskaper.

– På æren løs
Nå er smedenes hemmelighet vel kjent, og ifølge Eivind blir den misbrukt på det groveste.

– Store verktøyprodusenter bruker denne kunnskapen på motsatt måte. Nå bruker de varmebehandling for å få ting til å gå i stykker, slik at de ikke varer så lenge og folk må kjøpe nytt. Det undergraver alt vi står for. Det går på æren løs, sier Eivind.

Og æren står høyt i Jørgensens smie.

– Jeg er sikker på at folk skjønner at dette er gærent. Når du bare bruker og kaster, mister du noe inni deg selv, sier Eivind.

Tenger flere smeder
Eivind og Eilen har mer enn nok å gjøre, så mye at de faktisk må si nei til halvparten av oppdrageneImage de får. De har en del privatkunder og får mange oppdrag fra næringslivet.

– I går fiksa vi harven til en bonde. Han hadde dårlig tid, for han skulle ut og harve jordet sitt. Dagen før reparerte vi en gressklipper. Forhandleren hadde sagt at det bare var å kaste den, men vi satt den i stand på femten minutter, sier Eivind.

De får også en del restaureringsoppdrag. I forbindelse med grunnlovens 200-årsjubileum i 2014 restaurerte de gravmonumentet til Christian Magnus Falsen og lagde nye dører til Eidsvollsbygningen. Det er en type oppdrag de to liker svært godt.

– Jeg liker å restaurere gamle ting. Da føler jeg at jeg kan være en del av historien, og så kan jeg lære av hvordan de gjorde det før, sier Eilen.

Hun kan varmt anbefale unge mennesker å satse på smedyrket, og hun vil gjerne ha flere kvinnelige kolleger.

– Vi trenger flere smeder, sier Eilen.

_______________________________________________________________________________________________________

Denne reportasjen er en del av artikkeleserien "Håndverkstradisjoner – en del av det bærekraftige samfunnet" og er et samarbeidsprosjekt med UNESCOMiA Kulturringen og Natur & miljø.

  Image

 

Nyheter

Isbjoern-nett
Langlesning:

Oppskrift på en klimaavtale

26.11.2015

Mandag 30. november startet det 21. klimatoppmøtet i Paris, og det forventes at verden endelig skal komme frem til en internasjonal klimaavtale som omfatter alle land. Men veien dit har vært tornefull, dramatisk, underholdende, frustrerende og lang. Les Natur & miljøs historiske skråblikk på 23 år med klimaforhandlinger.

IMG_9390
Naturvernforbundets landsmøte åpnet:

- Klimaendringer forsterker flyktningproblemene

06.11.2015

- Mellom tre og syv ganger flere mennesker fordrives av naturkatastrofer enn av krig. Flyktninghjelpen og Naturvernforbundet har felles sak i å kjempe mot klimaendringer, arbeide for å gjøre land mer robuste overfor klimaendringer og for å forebygge klima- og naturødeleggelser. Det var budskapet fra generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen da han sparket i gang Naturvernforbundets landsmøte i Sarpsborg.

Fjernet oljefyr
Se kommunene som fyrte med olje

Norges 232 fossile kommuner

12.10.2015

Det er ikke lønnsomt, det forurenser og blir forbudt om noen år. Likevel fyrte 232 kommuner med olje i løpet av perioden 2012-2014. Bare seksten kommuner hadde null i CO²-utslipp fra sine bygg. Hvorfor er det så vanskelig å bli helt oljefri? Natur & miljø har listen over de fossile kommunene.

IMG_20150712_120427 (2)

– Vokterhunder kan stanse rovdyrene

02.10.2015

Sauemelk, smakfulle oster og vokterhunder kan være redningen for bønder som vil beskytte sauene sine mot rovdyr. – Hunder har voktet sauer i tusenvis av år. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, sier Slavomir Janda.

Istock hovedbilde

Oppskrift på miljøødeleggelse

21.09.2015

Man tager et stykke sårbar natur, åpner for snøskuterkjøring, dumping av gruveslam, oljeboring og rasering av villmark. Overse faglige råd og krydre det hele med blyhagl. Serveres med jevnt stigende temperatur til kommende generasjoner.

Snøskuter nettsak
VALG 2015

40 080 fikk kjøre i utmark

14.09.2015

Norske kommuner har lenge gitt grønt lys til folk som vil kjøre i skog og mark. Dagens kommunestyrer sa knapt nei til noen søknader om dispensasjon fra kjøreforbundet i perioden 2011-2014. Kystpartikommuner sa ja til flest, mens Ap og Venstre hadde lavest andel dispensasjoner.

Rovdyr nettsak
Valg 2015

854 rovdyr drept

31.08.2015

Fra 2011-2014 ble det drept 51 ulver, 44 bjørner, 346 jerver og 413 gauper i Norge, til sammen 854 dyr. Det er 53 flere enn i perioden 2007-2010. Her er kommunene hvor det ble drept flest rovdyr de fire siste årene:

Klimautslipp nettsak
Valg 2015

Museskritt mot bærekraftig hverdag

26.08.2015

Fra 2013 til 2014 ble Norges totale klimagassutslipp redusert med 0,15 prosent. Hver nordmann slapp ut 0,9 tonn CO2 mindre årlig i perioden 2011-2014 sammenlignet med 2007-2010. Det gir en prosentvis nedgang på 7,4 prosent per hode.

Avfall nettsak
Valg 2015

Fullere søppelkasser

24.08.2015

Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.

Resirkulering nettsak
Valg 2015

Hvilken kommune gjenvant mest?

21.08.2015

Stadig mer avfall går til gjenvinning og energiproduksjon. I perioden 2011-2014 ble 9 prosent mer husholdningsavfall gjenvunnet sammenlignet med 2007-2010.

Strandsone nettsak(1)
Valg 2015

86 av 100 fikk bygge

19.08.2015

Antall dispensasjoner til nybygg i strandsonen, langs ferskvann og i andre områder med byggeforbud øker. Fra2011-2014 ble det gitt 852 flere dispensasjoner enn i perioden 2007-2010. Andelen dispensasjoner økte fra 75 prosent til 86 prosent.

Ordførerbilder

Med rett til å dispensere

10.08.2015

Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.

Viser fra 121 til 132 av totalt 362 artikler