Du er her:

Plant strandnellik i stedet for den svartelistetde og forbudte filtarven. Foto: bathyporeia/CC BY

Plant strandnellik i stedet for den svartelistetde og forbudte filtarven. Foto: bathyporeia/CC BY.

Snille planter til hagen din

Planlegger du hagearbeid i sommer? Da vil du kanskje oppdage at noen ganske vanlige planter ikke lenger er å få kjøpt. Det er innført forbud mot tretti planter som står på Artsdatabankens svarteliste. Her er et knippe «snille» planter du kan bruke!

– For å forhindre at fremmede arter fortrenger norsk natur, har Regjeringen i år innført forbud mot import, salg og utsetting av 30 hageplanter. Dette er planter som truer norsk natur og ansees å være noen av de mest skadelige fremmede artene som har blitt innført til Norge, forklarer Honorata Gajda, generalsekretær i Botanisk forening.

Rykerose, lupin, gravbergknapp og gullregn er blant artene på forbudslista. Det er ikke forbudt å ha dem i hagene, men du har ikke lov til å gi dem til andre hageeiere. Det er heller ikke tillatt å kaste hageavfall fra slike planter i naturen, fordi de lett sprer seg og presser ut stedegne arter. Noen kommuner har egne mottak for fremmede arter. Det går også fint å kaste dem i restavfallet. Vi har satt sammen et knippe planter du kan plante istedenfor de fremmede verstingene.

Salvie
Salvia officinalisImage
Sterkt forgreinet urt som kan bli 50-60 cm høy. Urten krever en tørr, næringsrik og kalkholdig jord, og liker et solrikt og lunt voksested.

Erstatter
Hagelupin (Lupinus polyphyllus)
Fremmed art, svært høy risiko, omsetningsforbud

 

Bitter bergknapp
Sedum acreImage

Flerårig plante med en tett, puteaktig vekstform, 5-10 cm høy. Trives i ethvert jordsmonn. Kan også plantes i lav krukke.

Erstatter
Gravbergknapp
Fremmed art, svært høy risiko,omsetningsforbud

Andre alternativer
Hvit bergknapp (Sedum album)

 

Dvergmispel
Cotoneaster integerrimusImage

Dvergmispel er en løvfellende busk som blir ca. 1 meter høy. Viltvoksende i Norge, ganske vanlig nord til Nordland. Egner seg godt som hekkplante.

Erstatter
Blomstermispel (Cotoneaster multiflorus)
Fremmed art, svært høy risiko, omsetningsforbud

 

Rosa Ritausma
Hardfør rose som tåler skygge. Blomstene har en lys kirsebærrød farge og dufter godt. Blir ca. 2 meter høy og blomstrer i perioden fra mai til september.Image

Erstatter
Rynkerose (Rosa rugosa)
Fremmed art, svært høy risiko, omsetningsforbud

Andre alternativer
Gulrose (rosa foetida)

 

Rogn
Sorbus aucupariaImage

Løvtre som hører til asalslekten. Blir vanligvis et tre eller en stor busk på 3-10 meter.

Erstatter
Gullregn (Laburnum anagyroides/alpinum)
Fremmed art, svært høy risiko, omsetningsforbud

Andre alternativer
Hegg (Prunus padus)

 

Berberis
Berberis vulgarisImage

Buskplante som kan bli opptil 4 meter høy. Bladene er klargrønne og blanke. Egnet som prydplante og til hekk.

Erstatter
Høstberberis (Berberis thunbergii)
Fremmed art, svært høy risiko, omsetningsforbud

 

Strandnellik (fjørekoll)
Armeria maritimaImage

Flerårig plante som blir 10-25 cm høy med en rosett av små rosarøde blomster. Viltvoksende i Norge.

Erstatter
Filtarve/sølvarve (Cerastiumtomentosum/biebersteinii)
Fremmed art, svært høy risiko, omsetningsforbud

Andre alternativer
Krypvier (Salix repens)

 

Firkantperikum
Hypericum maculatumImage

Flerårig urt som blir 40-75 cm høy. Vokser vilt i store deler Sør-Norge nord til Bodø, samt i Lofoten og spredt i Finnmark. Brukes i naturmedisin.

Erstatter
Kanadagullris (Solidago canadensis)
Fremmed art, svært høy risiko, omsetningsforbud

 

Rød jonsokblom
Silene dioicaImage

Flerårig plante 25 til 70 cm høy. Planten er lett kjennelig på de sterkt rød-rosa blomstene. Blomstene kan også være hvite.

Erstatter
Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)
Fremmed art, svært høy risiko, omsetningsforbud

Kilder: Wikipedia, Bakker planteskole, Urtekildens planteleksikon

Nyheter

P1030432

Fem på klimatoget

03.12.2015

Torsdag 3. desember, 13.00: Klimatoget er nå på vei gjennom Østfold, på vei mot Paris. Natur & miljø har snakket med fem deltakere på toget om hvorfor de er med på aktivisttoget mot den franske hovedstaden og klimatoppmøtet.

Svensken, dansken og nordmannen4

Norge sinke i utslippskutt

03.12.2015

Mens danskene har kuttet sine utslipp med 15 prosent siden 1990, og svenskene har kuttet hele 25 prosent, har utslippene i Norge økt med hele 3,5 prosent.

Volkswagen-frank behrens

Dieseljuks kan ha bidratt til dødsfall

02.12.2015

Volkswagens dieseljuks kan ifølge Natur & miljøs beregninger ha bidratt med rundt 4000 tonn ekstra NOx i lufta i Norge siden 2008. Amerikanske utregninger viser at dette kan ha bidratt til mellom 22 og 57 dødsfall.

Nullpunkt1

Det er nå vi må kutte

02.12.2015

Går vi mot klimakaos, eller tar vi vare på verden slik vi kjenner den? Det er store spørsmål som tas opp på klimatoppmøtet som nå finner sted i Paris. Vi befinner oss ved nullpunktet. Hvor går vi herfra?

Kate evans cifor

Kjemper for kvoter

01.12.2015

Ønsker Norge å få godskrevet sin skogsatsing som klimakvoter, som gir oss rett til å slippe ut mer klimagasser hjemme? Det kan virke slik etter gårsdagens pressekonferanse med Erna Solberg. Begrepet «klimanøytralitet» skaper forvirringen.

Erna paris

- Ikke en tid for taktikkeri og spill

30.11.2015

- Norge vil arbeide konstruktivt med alle parter for å gjøre Paris til en suksess. Dette er ikke en tid for taktikkeri og spill. Det sa statsminister Erna Solberg da hun holdt det norske hovedinnlegget under klimaforhandlingene i Paris mandag ettermiddag.

3K1A7505

Åpner med store ord

30.11.2015

Klimatoppmøtet i Paris er i gang. USAs president Barack Obama var av de aller første på talerstolen. Han leverte en følelsesladet tale, men med få konkrete løsninger.

Eiffeltårnet foto Mapics Istockphoto

Hva skjer egentlig i Paris?

27.11.2015

Fra mandag 30.november til fredag 11. desember sitter delegater fra 195 land og skal forhandle frem en internasjonal klimaavtale. For første gang er målet at alle land skal påta seg klimaforpliktelser. På nett kan du følge forhandlingene tett.

Isbjoern-nett
Langlesning:

Oppskrift på en klimaavtale

26.11.2015

Mandag 30. november startet det 21. klimatoppmøtet i Paris, og det forventes at verden endelig skal komme frem til en internasjonal klimaavtale som omfatter alle land. Men veien dit har vært tornefull, dramatisk, underholdende, frustrerende og lang. Les Natur & miljøs historiske skråblikk på 23 år med klimaforhandlinger.

IMG_9390
Naturvernforbundets landsmøte åpnet:

- Klimaendringer forsterker flyktningproblemene

06.11.2015

- Mellom tre og syv ganger flere mennesker fordrives av naturkatastrofer enn av krig. Flyktninghjelpen og Naturvernforbundet har felles sak i å kjempe mot klimaendringer, arbeide for å gjøre land mer robuste overfor klimaendringer og for å forebygge klima- og naturødeleggelser. Det var budskapet fra generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen da han sparket i gang Naturvernforbundets landsmøte i Sarpsborg.

Fjernet oljefyr
Se kommunene som fyrte med olje

Norges 232 fossile kommuner

12.10.2015

Det er ikke lønnsomt, det forurenser og blir forbudt om noen år. Likevel fyrte 232 kommuner med olje i løpet av perioden 2012-2014. Bare seksten kommuner hadde null i CO²-utslipp fra sine bygg. Hvorfor er det så vanskelig å bli helt oljefri? Natur & miljø har listen over de fossile kommunene.

IMG_20150712_120427 (2)

– Vokterhunder kan stanse rovdyrene

02.10.2015

Sauemelk, smakfulle oster og vokterhunder kan være redningen for bønder som vil beskytte sauene sine mot rovdyr. – Hunder har voktet sauer i tusenvis av år. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, sier Slavomir Janda.

Viser fra 85 til 96 av totalt 334 artikler