Foto: Tor Bjarne Christensen
- Verdens avlinger gir dobbelt så mye mat som det verdens befolkning trenger. Problemet er at enorme mengder spiselig mat blir kastet, sa Stuart, da han ble annonsert som prisvinner på restauranten Amundsen bryggeri & spiseri i Oslo tirsdag formiddag.
Rike land som Norge sitter på opptil dobbelt så mye mat som befolkningen trenger. Det meste av overskuddet havner rett i søpla.
- Mat går tapt i hele matvarekjeden, på gårdene, i fabrikkene og i dagligvarehandelen. Problemet er at vi som forbrukere ikke ser dette, sa Stuart.
- Vi har alle et ansvar som forbrukere for å bruke matrester på en god måte. Hensynet til kommende generasjoner, naturmangfoldet og energibruk gjør at vi har et ansvar for å løse den globale skandalen med kasting av mat.
Oppdaget av matindustrien
Stuart har flere ganger holdt foredrag for norsk matindustri, og vært inspirator for flere prosjekter som har som hensikt å minske svinnet av mat. Til stede på pressekonferansen var representanter for store deler av norsk matindustri, inkludert NHO. Dagligvareindustrien var representert ved konsernsjef Sverre Leiro i Norgesgruppen, som hyllet prisvinneren og sendte et spark mot datostemplingsregimet.
- Tristram Stuart har vært en viktig figur for å endre våre holdninger til matavfall. Vi tjener ikke noe på å redusere avfallsmengdene på kort sikt, men på lang sikt vil alle tjene på det, sa Leiro, som brukte egg som eksempel.
- I Norge har vi, meg bekjent, aldri hatt kvalitetsproblemer med egg. Vi hadde en holdbarhetstid på 45 dager, forutsatt kjølig oppbevaring. Så kom EU og krevde at vi skulle redusere denne tiden til 28 dager. Såvidt meg bekjent er det matvareindustrien som setter holdbarhetstiden selv på alle varegrupper. Egg måtte jo bare bli et unntak, sa Leiro ironisk.
Delt ut for 14. gang
Sofie-prisen ble første gang delt ut i 1998, til Environmenmtal Rights Action. Den er grunnlagt av Jostein Gaarder i 1997 etter at hans bok Sofies verden ble en internasjonal bestselger. Prisvinneren mottar 100 000 dollar, eller 550 000 kroner, på prisutdelingen 16. juni.
Her er en fullstendig liste over prisvinnerne.
1998: Environmental Rights Action, Nigeria
1999: Herman Daly, USA, og Thomas Kocherry, India
2000: Sheri Liao, kinesisk journalist og miljøaktivist
2001: ATTAC Frankrike
2002: Erkebiskop Bartholomeus I, patriark i Konstantinopel siden 1991
2003: John Pilger, australsk journalist og dokumentarfilmskape
2004: Wangari Maathai, politisk miljøaktivist fra Kenya
2005: Sheila Watt-Cloutier, kanadisk inuittaktivist
2006: Romina Picolotti, argentinsk advokat og menneskerettighetsaktivist
2007: Göran Persson, tidligere svensk statsminister
2008: Gretchen C. Daily, amerikansk biologiprofessor
2009: Marina Silva, politisk miljøaktivist fra Brasil
2010: James Hansen, klimaforsker fra USA
10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022
Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.
08.04.2022
Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.
04.04.2022
Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.
01.04.2022
Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?
21.03.2022
Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.
10.03.2022
Vi reiser mer, og vi reiser lenger. Siden 1965 er antall reiser tredoblet, og vi reiser fire ganger så langt.
03.03.2022
De aller fleste av oss velger flyet eller bilen når vi skal ut av Norge. Men det finnes alternativer som gir mindre utslipp og energiforbruk.
14.02.2022
Det mener Naturvernforbundet i sin uttalelse til planene om ny E6 forbi Lillehammer. Motorveien er planlagt gjennom et vernet naturreservat.
07.02.2022
Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.
24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022
Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?
05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022
Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!
16.12.2021
Oppe i fjellene på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg, ulovlig og uten konsesjon. Etter at Høyesterett bestemte at det er bygget i strid med urfolks rettigheter, står det som et monument over norske myndigheters overkjøring av samene. – Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet