Sofieprisen for 2011 går til den britiske aktivisten Tristram Stuart, for hans innsats mot kasting av mat.
- Verdens avlinger gir dobbelt så mye mat som det verdens befolkning trenger. Problemet er at enorme mengder spiselig mat blir kastet, sa Stuart, da han ble annonsert som prisvinner på restauranten Amundsen bryggeri & spiseri i Oslo tirsdag formiddag.
Rike land som Norge sitter på opptil dobbelt så mye mat som befolkningen trenger. Det meste av overskuddet havner rett i søpla.
- Mat går tapt i hele matvarekjeden, på gårdene, i fabrikkene og i dagligvarehandelen. Problemet er at vi som forbrukere ikke ser dette, sa Stuart.
- Vi har alle et ansvar som forbrukere for å bruke matrester på en god måte. Hensynet til kommende generasjoner, naturmangfoldet og energibruk gjør at vi har et ansvar for å løse den globale skandalen med kasting av mat.
Oppdaget av matindustrien
Stuart har flere ganger holdt foredrag for norsk matindustri, og vært inspirator for flere prosjekter som har som hensikt å minske svinnet av mat. Til stede på pressekonferansen var representanter for store deler av norsk matindustri, inkludert NHO. Dagligvareindustrien var representert ved konsernsjef Sverre Leiro i Norgesgruppen, som hyllet prisvinneren og sendte et spark mot datostemplingsregimet.
- Tristram Stuart har vært en viktig figur for å endre våre holdninger til matavfall. Vi tjener ikke noe på å redusere avfallsmengdene på kort sikt, men på lang sikt vil alle tjene på det, sa Leiro, som brukte egg som eksempel.
- I Norge har vi, meg bekjent, aldri hatt kvalitetsproblemer med egg. Vi hadde en holdbarhetstid på 45 dager, forutsatt kjølig oppbevaring. Så kom EU og krevde at vi skulle redusere denne tiden til 28 dager. Såvidt meg bekjent er det matvareindustrien som setter holdbarhetstiden selv på alle varegrupper. Egg måtte jo bare bli et unntak, sa Leiro ironisk.
Delt ut for 14. gang
Sofie-prisen ble første gang delt ut i 1998, til Environmenmtal Rights Action. Den er grunnlagt av Jostein Gaarder i 1997 etter at hans bok Sofies verden ble en internasjonal bestselger. Prisvinneren mottar 100 000 dollar, eller 550 000 kroner, på prisutdelingen 16. juni.
Her er en fullstendig liste over prisvinnerne.
1998: Environmental Rights Action, Nigeria
1999: Herman Daly, USA, og Thomas Kocherry, India
2000: Sheri Liao, kinesisk journalist og miljøaktivist
2001: ATTAC Frankrike
2002: Erkebiskop Bartholomeus I, patriark i Konstantinopel siden 1991
2003: John Pilger, australsk journalist og dokumentarfilmskape
2004: Wangari Maathai, politisk miljøaktivist fra Kenya
Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av regjeringspartiene Ap og Sp, samt SV og flere andre partier, ifølge Naturvernforbundets partiguide.
– De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide.
– Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.
– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.
Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.
Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.
Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?
Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.
Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?
Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.
Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.
