Onsdag 21. mars ble det annonsert at Sofieprisen for 2012 tildeles Eva Joly. Hun er dermed den første norske vinneren av prisen.
Joly er tildelt prisen for sitt arbeid mot korrupsjon, samt for hennes arbeid for et bærekraftig, rettferdig samfunn. Joly er født i Oslo, og er presidentkandidat i Frankrike for partiet Europe Écologie–Les Verts. Hun er den første norske vinneren av Sofieprisen.
Korrupsjonsjeger og miljøpolitiker
Joly ble først kjent for sitt arbeid som forhørsdommer hos statsadvokaten i Paris, der hun på 1990-tallet arbeidet med en stor korrupsjonssak med utspring i Frankrikes største oljeselskap, Elf Aquitaine. Nærmere 100 personer ble siktet i det som ble 1990-tallets mest omfattende korrupsjonsskandale.
Fra 2002 til 2005 var Joly spesialråd i det norske antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet. For tiden er hun svært aktuell som presidentkandidat i Frankrike for søsterpartiet til De Grønne.
Delt ut for 15. gang
Sofie-prisen ble første gang delt ut i 1998, til Environmental Rights Action fra Nigeria. Den ble grunnlagt av Jostein Gaarder i 1997 etter at hans bok Sofies verden ble en internasjonal bestselger. Prisvinneren mottar 100 000 dollar, eller 575 000 kroner.
Her er en fullstendig liste over prisvinnerne.
1998: Environmental Rights Action, Nigeria
1999: Herman Daly, USA, og Thomas Kocherry, India
2000: Sheri Liao, kinesisk journalist og miljøaktivist
2001: ATTAC Frankrike
2002: Erkebiskop Bartholomeus I, patriark i Konstantinopel siden 1991
2003: John Pilger, australsk journalist og dokumentarfilmskape
2004: Wangari Maathai, politisk miljøaktivist fra Kenya
Maria Andersen smiler der hun sitter med kaffekoppen i hendene. Det er en helt vanlig dag på jobb i midten av januar, og på Sagene i Oslo er gatene dekket av snø og is. Det er skikkelig holkeføre, og folk går i pingvingange bortover fortauene. Men Maria sykler.
Familien Thorsheim har fått boret et 120 meter dypt hull utenfor huset sitt. Siden har strømforbruket sunket så kraftig at strømleverandøren BKK mistenker dem for å jukse med strømmåleren.
Det gjorde nemlig alltid bestemor. Hun strikket jo for så vidt sokkene selv også, og fikk nok et litt nærmere forhold til dem enn hva mange av dagens forbrukere gjør. Og kanskje det er der problemet ligger. Mangel på nærhet; å sette pris på det man har og ta vare på det.
Har du tenkt på alle de tingene du eier som du egentlig bare har bruk for en gang i blant? Gir det for eksempel mening at alle familiene i et borettslag eier en gressklipper hver, en trillebår hver, hver sin verktøykasse og hver sin rake? Hva med bil? Trenger man egentlig det hvis man ikke bruker den så ofte?
Er boden din stappfull av ting du aldri bruker? Er klesskapet ditt sprengferdig og hyllene overlesset med klær? Er det litt sånn at du aldri finner noe, fordi det ikke er mulig å komme til i alt kaoset?
Kaja Ahnfelt (28) er primus motor bak Restarters Oslo, en forening som arrangerer «fiksefester for elektronikk» der hvem som helst kan få hjelp til å reparere ødelagte dingser.
Den kan du i stedet putte i buljonggryta. Med sin friske sødmefylte smak spiller den en viktig birolle i så mang en rett – på bunn av søppelspannet derimot, går den til grunne.
Helene (39) var oppgitt og frustrert over hvor lite som ble gjort for miljøet. Men så oppdaget hun en skjult inngang som viste henne veien til et grønt byliv.
Snøbrettlegenden Terje Håkonsen er opptatt av hva han putter i kroppen. Han er en av mange som mener det er lurt å spise mindre kjøtt generelt, men også mer bærekraftig kjøtt når man først velger det.
Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.
Hva er det med havet? Hva er det med Lofoten, Vesterålen og Senja? Hva er det med Silje Ask Lundberg, som får Norges eldste miljøorganisasjon til å reise seg i stående applaus?
Du kan ikke forstå det uten å ha vært der. Uten å ha sett fiskerne, som rolig går langs kaiene i røde og blå kjeledresser, uten å ha hørt skrikene fra tusenvis av krykkjer, kjent lukten av torsk som tørker. Og du forstår det nok ikke helt, da heller. Men det du forstår, er at for folk på Røst er havet alt.