Onsdag 21. mars ble det annonsert at Sofieprisen for 2012 tildeles Eva Joly. Hun er dermed den første norske vinneren av prisen.
Joly er tildelt prisen for sitt arbeid mot korrupsjon, samt for hennes arbeid for et bærekraftig, rettferdig samfunn. Joly er født i Oslo, og er presidentkandidat i Frankrike for partiet Europe Écologie–Les Verts. Hun er den første norske vinneren av Sofieprisen.
Korrupsjonsjeger og miljøpolitiker
Joly ble først kjent for sitt arbeid som forhørsdommer hos statsadvokaten i Paris, der hun på 1990-tallet arbeidet med en stor korrupsjonssak med utspring i Frankrikes største oljeselskap, Elf Aquitaine. Nærmere 100 personer ble siktet i det som ble 1990-tallets mest omfattende korrupsjonsskandale.
Fra 2002 til 2005 var Joly spesialråd i det norske antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet. For tiden er hun svært aktuell som presidentkandidat i Frankrike for søsterpartiet til De Grønne.
Delt ut for 15. gang
Sofie-prisen ble første gang delt ut i 1998, til Environmental Rights Action fra Nigeria. Den ble grunnlagt av Jostein Gaarder i 1997 etter at hans bok Sofies verden ble en internasjonal bestselger. Prisvinneren mottar 100 000 dollar, eller 575 000 kroner.
Her er en fullstendig liste over prisvinnerne.
1998: Environmental Rights Action, Nigeria
1999: Herman Daly, USA, og Thomas Kocherry, India
2000: Sheri Liao, kinesisk journalist og miljøaktivist
2001: ATTAC Frankrike
2002: Erkebiskop Bartholomeus I, patriark i Konstantinopel siden 1991
2003: John Pilger, australsk journalist og dokumentarfilmskape
2004: Wangari Maathai, politisk miljøaktivist fra Kenya
Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?
Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.
Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?
Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.
Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.
Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.
Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.
Hvem skal du stemme på ved høstens stortingsvalg? Natur & miljø har utfordret partiene på Stortinget til å gi klare svar om de viktigste miljøsakene i vår tid. Vi kan her presentere en guide til partienes miljøpolitikk.
Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.
Naturvernforbundets partiguide viser partienes miljøpolitikk innen en lang rekke temaer. Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling.
— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt.
Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.